Redigerer Konstantin den store (avsnitt)

== Kirkekonsilet i Nikea ==
Mest kjent av keiserens kristne politiske virksomhet er kirkekonsilet som fant sted i Nikea i 325, hvor om lag 320 biskoper fra hele den kristne kirke deltok. Herfra stammer blant annet [[den nikenske trosbekjennelse]]n, og læren om [[kristologi]]en fra; Guds treenighet bestående av Faderen, Sønnen og Hellighånden (Den hellige ånd) som forskjellige manifestasjoner av ett og samme vesen. 318 av 320 biskoper samtykket og underskrev forhandlingene vedtatt ved konsilet. Kirkelig praksis ble også definert og satt i system, samt også valg og utnevnelser av prester og biskoper, som tidligere i stor grad hadde styrt dette selv.<ref>{{Kilde bok|tittel=Constantine the Emperor|etternavn=Potter|fornavn=David|utgiver=Oxford University Press|år=2013|isbn=|utgivelsessted=Oxford|sider=301-302|kapittel=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=The Conversion of Constantine|etternavn=Eadie|fornavn=John W.|utgiver=Holt, Rinehard and Winston|år=1971|isbn=|utgivelsessted=USA|sider=9|kapittel=|sitat=}}</ref> Konstantin tvang igjennom forbudet mot å feire [[nattverd]]en på dagen før den [[Jødedom|jødiske]] [[pesach]] (14. ''[[nisán]]''). Det markerte et endelig brudd for kristendommen med den jødiske tradisjon. Fra da av ble den romerske [[juliansk kalender]], en solkalender, gitt forrang for [[Det jødiske året|den jødiske kalender]] (hvor månedene beregnes ut fra månefase) blant kristne kirker i Romerriket.<ref>Eusebius: [http://www.newadvent.org/fathers/25023.htm ''Life of Constantine'' bind. III kapittel. XVIII]; [http://ccel.org/ccel/schaff/npnf203.iv.viii.i.x.html The Epistle of the Emperor Constantine, concerning the matters transacted at the council, addressed to those Bishops who were not present].</ref> Konstantin bidro dermed til religionen og kirkens konsolidering og samling for videre utvikling.

Konstantin opprettet nye lover for [[jødene]]. De fikk forbud mot å eie kristne slaver eller å omskjære sine slaver.