Redigerer Kommunisme (avsnitt)

=== Kommunisme som sosial bevegelse ===

[[Fil:Engels.jpg|thumb|Friedrich Engels]]

I begynnelsen av det [[19. århundre]] ble betegnelsen brukt om en rekke [[utopia|utopiske]] retninger. Det var på dette tidspunkt ikke noe klart skille mellom kommunisme og [[sosialisme]], og disse begrepene ble derfor brukt om hverandre på denne tiden. Først som en følge av spesielt personene [[Karl Marx]] og [[Friedrich Engels]] arbeid fikk kommunismen senere et klarere og mer avgrenset innhold. Marx og Engels avgrenset seg fra de utopiske retningene, som i hovedsak konsentrerte seg om luftige tanker om et kommende idealsamfunn. I «Den tyske ideologi» i [[1845]] skriver de:
{{Sitat|
Kommunisme er ikke for oss en tilstand som skal opprettes, et ideal som virkeligheten skal innrette seg etter. Vi kaller for kommunisme den virkelige bevegelse som opphever den nåværende tilstanden. Betingelsene for denne bevegelsen er bestemt av dagens bestående forutsetninger.|<ref>[http://www.marxists.org/archive/marx/works/1845/german-ideology/index.htm Den tyske ideologi]</ref>}}

I forordet til [[1890]]-utgaven av ''[[Det kommunistiske manifest]]'', begrunner Engels hvorfor de valgte å kalle seg kommunister og ikke sosialister når manifestet først ble skrevet i [[1847]]. I begrunnelsen skriver han at det på den tiden var to typer sosialister: utopister og sosiale kvakksalvere. Han mente videre at sosialismen på denne tiden var en [[borgerlig]] bevegelse, mens kommunismen i større grad hadde røtter i [[arbeiderklasse]]n. Begrepet «kommunisme» vant likevel ikke frem i de følgende årene, og begrepene «sosialist» og «[[sosialdemokrati|sosialdemokrat]]» var de som ble brukt også for de som sluttet seg til ideene utviklet av Marx og Engels. Engels skrev derfor i et forord til noen artikler han skrev i 1870-årene (utgitt 1890) om begrepet «sosialdemokrat»:
{{Sitat|
For Marx og meg var det derfor umulig å bruke et så tøyelig uttrykk til å betegne vårt spesielle standpunkt. I dag er det annerledes, og derfor kan ordet [[sosialdemokrati|sosialdemokrat]] passere, hvor lite treffende det enn er for et parti hvis økonomiske program ikke bare er allment sosialistisk, men direkte kommunistisk, og hvis direkte sluttmål er overvinnelsen av hele staten, altså også [[demokrati]]et.|<ref>{{Kilde www |url=http://tjen-folket.no/sentralt/view/10189#ENGELS%20OM%20KORLEIS%20DEMOKRATIET%20SKAL%20OVERVINNAST |tittel=Her fra Staten og revolusjonen av Lenin |besøksdato=2009-04-04 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110718000705/http://tjen-folket.no/sentralt/view/10189#ENGELS%20OM%20KORLEIS%20DEMOKRATIET%20SKAL%20OVERVINNAST |arkivdato=2011-07-18 |url-status=død }}</ref>}}

Begrepet kommunisme forsvant praktisk talt helt fra ''Den andre Internasjonale''. Det utviklet seg etterhvert to fløyer i Den andre Internasjonale, og splittelsen ble enda tydeligere etter utbruddet av første verdenskrig, noe som til slutt førte til at den internasjonale [[arbeiderbevegelse]] ble delt i to. Lenin mente allerede i 1914 at begrepet ''sosialdemokrati'' var så kompromittert av de sosialdemokratiske partienes støtte til sitt nasjonale borgerskaps krigsplaner og krigføring at en heller burde gå over til det gamle begrepet ''kommunisme''. Det Russiske Sosialdemokratiske Arbeiderparti (bolsjevikene), som Lenin var leder for, vedtok imidlertid ikke navnbytte til Det Russiske Kommunistiske Parti før i 1918 (etter den russiske revolusjonen). Etter denne tid er ''kommunisme'' derfor sterkt knyttet til begrepet marxist-leninisme.