Redigerer Kambodsja (avsnitt)

== Politikk og administrasjon ==
[[Fil:Norodom Sihamoni (2007) (crop).jpg|thumb|Kong [[Norodom Sihamoni]] av Kambodsja {{Byline|Reinaldo Albeiro Rodas Torres}}]]
Ifølge landets [[konstitusjon]] fra 1993 er Kambodsja et [[Parlamentarisme|parlamentarisk]] [[representativt demokrati]]sk [[monarki]]. [[Statsminister]]en leder regjeringen, som velges ut fra et flerpartisystem, mens kongen er [[statsoverhode]]. Statsministeren utnevnes av kongen etter råd fra og med godkjenning av nasjonalforsamlingen. I 2009 var 16 % av plassene i nasjonalforsamlingen besatt av kvinner.

14. oktober 2004 ble kong [[Norodom Sihamoni]] valgt av et spesielt troneråd bestående av ni medlemmer, en utvelgelse som ble raskt gjennomført etter den overraskende [[abdikasjon]]en til kong [[Norodom Sihanouk]] en uke tidligere. Valget ble støttet av statsminister [[Hun Sen]], som var et av medlemmene i tronerådet. Kongen ble kronet i Phnom Penh 29. oktober. Monarkiet er symbolsk, og utøver ingen politisk makt.

I 2006 ble Kambodsja rangert som nummer 151 av 163 land i en liste over korrupte land, presentert av [[Transparency International]]. 2009-utgaven av samme liste plasserte landet som nummer 158 av 180 land, og ifølge samme liste er Kambodsja det tredje mest korrupte landet i Sørøst-Asia, bak [[Laos]] og [[Myanmar|Myanmar (Burma)]].<ref>[http://www.transparency.org/policy_research/surveys_indices/cpi/2009/cpi_2009_table www.transparency.org –Corruption Perceptions Index 2009] {{Wayback|url=http://www.transparency.org/policy_research/surveys_indices/cpi/2009/cpi_2009_table |date=20190112022807 }} Besøkt 12. juni 2010</ref> BBC rapporterer at den politiske arena i Kambodsja er gjennomsyret av korrupsjon. Korrupsjon har også bidratt til det store gapet mellom fattig og rik i landet.

Kambodsjas militærvesen i sin nåværende form ble dannet i 1993 da den daværende militærstyrken ble slått sammen med to ikke-kommunistiske motstandsgrupper. Landet har alminnelig verneplikt og alle menn mellom 18 og 30 må registrere seg for militærtjeneste. Den største grenen i Kambodsjas forsvar er hæren som sannsynligvis har rundt 130&nbsp;000 soldater i tjeneste. Marinen og luftforvaret har henholdsvis 2&nbsp;800 og 1&nbsp;000 soldater i tjeneste, sistnevnte opererer totalt 27 fly og helikoptre, inkludert ni jagerfly og 8 helikoptre. Utgiftene til landets miltitærvesen utgjør 0,9&nbsp;% av landets [[Bruttonasjonalprodukt|BNP]].<ref name="GLOBALIS">[http://www.globalis.no/Land/Kambodsja/(show)/indicators/(country2)/306 www.globalis.no – Kambodsja] {{Wayback|url=http://www.globalis.no/Land/Kambodsja/(show)/indicators/(country2)/306 |date=20120127185111 |df=iso }}. Besøkt 12. juni 2010</ref>

=== Administrativ inndeling ===
Inndelingen av Kambodsja har vært gjenstand for flere forandringer opp gjennom årene. Den siste kom 22. desember 2008 da kong [[Norodom Sihamoni]] signerte en kongelig resolusjon som justerte flere provinsgrenser og endret storkommunene (''krong'') [[Kep]], [[Pailin]] og [[Sihanoukville]]s status til provinser (''khaet'').

Provinsene er det øverste nivået i den administrative inndelingen av Kambodsja. Disse er delt inn i 159 distrikter (''srŏk'') som igjen er delt inn i kommuner (''khum''). Kommunene deles så inn i landsbyer (''phum''). Hovedstaden [[Phnom Penh]] er en egen provins, og her kalles inndelingen ''khan'', som igjen deles inn i ''sangkat''.

{| class=wikitable
! Provins !! ''[[Khmer (språk)|Khmer]]'' !! Areal !! Provins !! ''[[Khmer (språk)|Khmer]]'' !! Areal !! Kart
|- align="left"
|1. [[Banteay Meancheay]] || បន្ទាយមានជ័យ || 6 679&nbsp;km² || 13. [[Oddar Meancheay]] || ឧត្តរមានជ័យ || 6 158&nbsp;km² || rowspan=12| [[Fil:Cambodia provinces numbered.png|300px|Nummerert kart som viser Kambodsjas provinser]]
|-
|2. [[Battambang (provins)|Battambang]] || បាត់ដំបង || 11 072&nbsp;km² || 14. [[Pailin]] || ប៉ៃលិន || 803&nbsp;km² 
|-
|3. [[Kampong Cham (provins)|Kampong Cham]] || កំពង់ចាម|| 9 799&nbsp;km² || 15. ''[[Phnom Penh]]'' || ភ្នំពេញ || 290&nbsp;km² 
|-
|4. [[Kampong Chhnang (provins)|Kampong Chhnang]] || កំពង់ឆ្នាំង || 5 521&nbsp;km² || 16. [[Sihanoukville]] || ក្រុងព្រះសីហនុ || 868&nbsp;km² 
|-
|5. [[Kampong Spoe (provins)|Kampong Spoe]] || កំពង់ស្ពឺ || 7 017&nbsp;km² || 17. [[Preah Vihear]] || ព្រះវិហារ || 13 788&nbsp;km² 
|-
|6. [[Kampong Thom (provins)|Kampong Thom]] || កំពង់ធំ || 13 814&nbsp;km² || 18. [[Pursat (provins)|Pursat]] || ពោធ៌សាត់ || 23 692&nbsp;km² 
|-
|7. [[Kampot (provins)|Kampot]] || កំពត || 4 873&nbsp;km² || 19. [[Prey Veng (provins)|Prey Veng]] || ព្រៃវែង || 4 883&nbsp;km² 
|-
|8. [[Kandal]] || កណ្តាល || 3 568&nbsp;km² || 20. [[Ratanakiri]] || រតនគីរី || 10 782&nbsp;km² 
|-
|9. [[Koh Kong (provins)|Koh Kong]] || កោះកុង || 11 160&nbsp;km² || 21. [[Siem Reap (provins)|Siem Reap]] || សៀមរាប || 10 299&nbsp;km² 
|-
|10. [[Kep]] || កែប || 336&nbsp;km² || 22. [[Stung Treng (provins)|Stung Treng]] || ស្ទឹងត្រែង || 11 092&nbsp;km² 
|-
|11. [[Kratie (provins)|Kratie]] || ក្រចេះ || 11 094&nbsp;km² || 23. [[Svay Rieng (provins)|Svay Rieng]] || ស្វាយរៀង || 2 966&nbsp;km² 
|-
|12. [[Mondulkiri]] || មណ្ឌលគីរី || 14 288&nbsp;km² || 24. [[Takeo (provins)|Takeo]] || តាកែវ || 3 563&nbsp;km² 
|}
=== Politisk system === 
[[Fil:Nationalassembly_pp.jpg|thumb|Nasjonalforsamlingen i Phnom Penh {{Byline|Henning Blatt}}]] 
Den [[Politisk forsamling|lovgivende forsamlingen]] i Kambodsja er organisert i et [[tokammersystem]].

* Nasjonalforsamlingen (''Radhsaphea ney Preah Reacheanachak Kampuchea'') har 123 medlemmer, som velges for en femårsperiode ved [[forholdstallsvalg]].
* Senatet (''Senat'') har 61 medlemmer. To av disse medlemmene oppnevnes av kongen, to velges av underhuset, og de resterende 57 velges i «funksjonelle valgkretser». Medlemmer i huset sitter i fem år.

Parlamentets oppgave er å foreslå og vedta landets lover. Lover vedtatt av parlamentet blir gitt til kongen som gir de foreslåtte lovene [[Sanksjon (statsrett)|kongelig sanksjon]]. Kongen har ikke [[veto]]rett over lover vedtatt av nasjonalforsamlingen (underhuset) og kan dermed ikke holde tilbake den kongelige sanksjonen. Nasjonalforsamlingen har også makt til å avsette statsministeren og hans regjering med to tredelers [[mistillitsvotum]].

==== Politiske partier ====
11 partier stilte til valg på nasjonalforsamling i 2008, 5 av disse fikk nok stemmer til å bli representert i parlamentet. Det største av disse, [[Det kambodsjanske folkepartiet]] ([[Khmer (språk)|khmer:]] គណបក្សប្រជាជនកម្ពុជា, Kanakpak Pracheachon Kâmpuchéa, KPK, [[fransk]]: Parti populaire cambodgien, PPC) har makten i landet. De andre er [[FUNCINPEC]], [[Sam Rainsy-partiet]], [[Menneskerettspartiet (Kambodsja)|Menneskerettspartiet]] og [[Norodom Ranariddh-partiet]].
{| class=wikitable style="float:right; margin:0 0 .5em 1em; border:1px solid #aaa; font-size:90%"
|- align=center
|colspan=3|'''Valgresultater nasjonalforsamlingsvalg 2008'''<ref>{{Språkikon|en|Engelsk}} [http://www.necelect.org.kh/English/ElectionResult/2008/Result%2002-09-2008.pdf National Election Committee (uoffisiell engelsk oversettelse)]  {{Wayback|url=http://www.necelect.org.kh/English/ElectionResult/2008/Result%2002-09-2008.pdf |date=20111020055421 }}</ref>
|- align=center
!|  Partier || Seter ||| Gyldige stemmer
|- align=center
! [[Det kambodsjanske folkepartiet|KPK]]
| 90 ||align=right| 3&nbsp;492&nbsp;374 
|- align=center
! [[Sam Rainsy-partiet]]
| 26 ||align=right|  1&nbsp;316&nbsp;714 
|- align=center
![[Menneskerettspartiet (Kambodsja)|Menneskerettspartiet]]
| 3 ||align=right| 397&nbsp;816 
|- align=center
![[FUNCINPEC]] 
| 2 ||align=right| 303&nbsp;764
|- align=center
![[Norodom Ranariddh-partiet]]
| 2 ||align=right| 337&nbsp;943  
|- align=center
!Andre
| 5 ||align=right| 897&nbsp;425 
|- align=center
!Totalt
| 123 ||align=right|  6&nbsp;010&nbsp;277 
|}

Det kambodsjanske folkepartiet (KPK), ble dannet i 1991 fra restene av det ortodoks [[Marxisme|marxistiske]] Kambodsjanske folkets revolusjonparti (PRPK), som ble stiftet i 1951. Partiet, som i dag kaller seg [[Sosialisme|sosialister]], fikk 53% av stemmene ved valget i 2008 og fikk dermed 90 representanter inn i nasjonalforsamlingen. De vant også senatsvalget i 2006 og har 43 seter i senatet.

Det liberale Sam Rainsy-partiet, som oppsto i 1998 fra restene av Røde Nasjon-partiet fra 1995, har utviklet seg de siste årene til å bli den nest største maktfaktoren i det politiske landskapet i Kambodsja. Det er oppkalt etter lederen Sam Rainsy, som i den første kambodsjanske regjeringen etter konstitusjonen av 1993 var finansminister. Han førte en konstant kamp mot korrupsjon, men ble etterhvert ekskludert fra politiske verv og hans daværende parti Funcinpec. Hans konsekvente motstand mot vanstyre og korrupsjon, og kampen for menneskerettigheter og pressefrihet gjorde ham ikke bare populær i Vesten, men gjorde ham også til et mål for angrep fra makthaverne. Sympatisører av partiet er konsentrert i den utdannede middelklassen i hovedstaden.<ref name="Harenberg">{{Språkikon|ty|Tysk}} Harenberg Staatenlexikon, 2000. ISBN 3-611-00894-X.</ref>

Funcinpec (Front Uni National pour un Cambodge Independent, Neutre, Pacifique et Coopératif) har røtter tilbake til åttitallet, da de deltok under kong Sihanouks kamp mot den vietnamesiske okkupasjonen. Partiet forente rojalistene og de anti-vietnamesiske bevegelsene, og fram til 2008 satt de i koalisjonsregjering med KPK med 43 representanter i nasjonalforsamlingen i perioden 1998-2003 og 26 representanter i perioden 2003-2008. Partiets oppslutning har hatt en jevn nedgang siden 1998 og de fikk ved siste valg bare 2 seter i nasjonalforsamlingen. Partiet representerer prinsippet om fri markedsøkonomi, og de mest lojale velgerne kommer fra provinsielle byer. Lederen er Kev Put Reaksmei.

Andre store partier er det Menneskerettspartiet, stiftet i 2007, og Norodom Ranariddh-partiet, stiftet i 2006 av en tidligere formann i Funcinpec.

=== Innenrikspolitikk === 
Den innenrikspolitiske situasjonen har stabilisert seg under Hun Sen siden 1997. Kriminaliteten har gått ned, turistene har kommet tilbake til landet, inflasjonen ligger på et lavt nivå, og utenlandsk bistand til landet har økt. Korrupsjon er imidlertid fortsatt et stort problem, og de siste årene har også utenlandske investeringer falt på grunn av mangel på tillit i regjeringen. Hun Sens autoritære lederstil byr også på utfordringer for demokratiet, blant annet har over 50 aviser og magasiner blitt forbudt siden 2002 og opposisjonspolitikere har gjentatte ganger blitt mål for attentatforsøk.

Dårlige arbeidsforhold i tekstilindustrien har også ført til politiske spenninger og streiker. Her har Sam Rainsy utpekt seg som talsmann for arbeiderne.

En stor nasjonal suksess var slutten på Røde Khmers militære aksjoner, da de la red våpnene i 1998. Arbeidet med et rettsoppgjør etter borgerkrigen er likevel krevende, da mange av dem som i dag sitter ved makten har hatt bånd til Røde Khmer. Internasjonalt kan det være spenninger, siden land som Kina, Thailand og USA til tider har støttet Røde Khmer.<ref name="Harenberg" /> 4. oktober 2004 godkjente nasjonalforsamlingen en avtale med FN om etableringen av en internasjonalt støttet spesialdomstol kalt [[Røde Khmer-tribunalet]]. Fem kambodsjanske dommere utgjør flertallet i domstolen, men en av de utenlandske dommerne må godkjenne dommen for å hindre korrupsjon. Dommerne ble tatt i ed i juli 2006 etter å sikret seg utenlandsk finansiering, og domstolen er underlagt de kambodsjanske straffelovene.

=== Forsvars- og utenrikspolitikk ===
Kambodsja er medlem av FN, [[Verdensbanken]] og [[Det internasjonale pengefondet]]. Landet er med i [[Den asiatiske utviklingsbanken]] (ADB), medlem av [[ASEAN]], og ble medlem av [[WTO]] 13. oktober 2004. I 2005 deltok Kambodsja på det første [[East Asia Summit]].

Kambodsja har etablert [[Diplomati|diplomatiske forbindelser]] med en rekke land; det er tjue ambassader i landet,<ref>{{Språkikon|en|Engelsk}} Royal Government of Cambodia.{{Cite web |url=http://www.cambodia.gov.kh/unisql1/egov/english/country.foreign_embassy.html |title=Foreign Embassies |archiveurl=https://web.archive.org/web/20070212040416/http://www.cambodia.gov.kh/unisql1/egov/english/country.foreign_embassy.html |archivedate=2007-02-12 |url-status=dead |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-07-15 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070212040416/http://www.cambodia.gov.kh/unisql1/egov/english/country.foreign_embassy.html |arkivdato=2007-02-12 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.cambodia.gov.kh/unisql1/egov/english/country.foreign_embassy.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-06-06 |arkiv-dato=2007-02-12 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070212040416/http://www.cambodia.gov.kh/unisql1/egov/english/country.foreign_embassy.html |url-status=yes }}.</ref> blant andre mange av sine naboer og flere av de viktigste aktørene i fredsforhandlingene i Paris, inkludert USA, Australia, Canada, Kina, EU, Japan og Russland.<ref>{{Språkikon|en|Engelsk}} Catharin E. Dalpino and David G. Timberman. "{{Cite web |url=http://www.asiasociety.org/publications/cambodia_policy.html |title=Cambodia's Political Future: Issues for U.S. Policy |archiveurl=https://web.archive.org/web/20051028015243/http://www.asiasociety.org/publications/cambodia_policy.html |archivedate=2005-10-28 |url-status=dead |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2016-02-08 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20051028015243/http://www.asiasociety.org/publications/cambodia_policy.html |arkivdato=2005-10-28 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.asiasociety.org/publications/cambodia_policy.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-06-06 |arkiv-dato=2005-10-28 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20051028015243/http://www.asiasociety.org/publications/cambodia_policy.html |url-status=yes }}", ''Asia Society,'' March 26, 1998.</ref> Som et resultat av de forbedrede internasjonale relasjonene har ulike [[Veldedighet|veldedige organisasjoner]] assistert med både offentlige og sivile [[infrastruktur]]behov. Norges diplomatiske forbindelser med Kambodsja foregår gjennom [[Norges ambassade i Thailand]].<ref>{{Språkikon|en|Engelsk}} [http://www.mfaic.gov.kh/index.php?option=com_content&view=article&id=1222&Itemid=163 Foreign Missions Accredited to Cambodia] {{Wayback|url=http://www.mfaic.gov.kh/index.php?option=com_content&view=article&id=1222&Itemid=163 |date=20160305172725 }}</ref>

Selv om de voldelige sammenstøtene på 1970 og 80-tallet er over, er det fortsatt flere grensetvister mellom Kambodsja og nabolandene. Det er uenighet om enkelte øyer og deler av grensen mot Vietnam, og udefinerte maritime grenser og grenseområdene mot Thailand.

==== Forholdet til Thailand ====
{{Utdypende|Den thailandsk-kambodsjanske grensekonflikten}}
[[Fil:Phraviharngopura.jpg|thumb|left|300px|Preah Vihear-tempelet er en av de viktigste faktorene i den pågående [[Den thailandsk-kambodsjanske krisen|Kambodsja-Thailand tvisten]]]] 
I januar 2003 var det anti-thailandske [[Opptøyene i Phnom Penh i 2003|opptøyer i Phnom Penh]] forårsaket av rykter om kommentarer om Angkor Wat angivelig gitt av en thailandsk skuespillerinne og trykt i ''Reaksmei Angkor'', en kambodsjansk avis, og senere sitert av statsminister [[Hun Sen]].<ref name="USDOS2">{{Språkikon|en|Engelsk}} Bureau of East Asian and Pacific Affairs of the US Department of State.[https://web.archive.org/web/20030625101719/http://www.state.gov/p/eap/rls/rpt/20565.htm ''Report to the Congress on the Anti-Thai Riots in Cambodia on January 29, 2003''.]</ref> Den thailandske regjeringen sendte militære fly for å evakuere thailandske statsborgere og stengte grensen til Kambodsja for thaier og kambodsjanere (grensen var ikke på noe tidspunkt lukket for utlendinger eller vestlige turister), mens thaier demonstrerte utenfor den kambodsjanske ambassaden i [[Bangkok]].

Grensen ble gjenåpnet den 21. mars, etter at den kambodsjanske regjeringen betalte $ 6&nbsp;000&nbsp;000 [[USD]] i kompensasjon for ødeleggelsen av den thailandske ambassaden og godtok å kompensere enkelte thailandske bedrifter for deres tap. «Kommentaren» som hadde utløst opptøyene viste seg aldri å ha blitt gitt. Mer problemer oppsto mellom Kambodsja og Thailand i midten av 2008 da Kambodsja ville liste [[Preah Vihear]]-tempelet som et UNESCO [[verdensarven|verdensarvsted]], som senere resulterte i en [[Den thailandsk-kambodsjanske krisen|konflikt]] der begge landene utplasserte sine soldater nær grensen og rundt det omstridte området mellom de to landene. Konflikten blusset opp igjen i april 2009, da to thailandske soldater døde som følge av et sammenstøt.<ref name="Strait">Cambodia, Thai troops on alert.[http://www.straitstimes.com/Breaking%2BNews/SE%2BAsia/Story/STIStory_358184.html ''Straits Times''.]</ref>

Den 5. november 2009 kalte Thailand tilbake sin ambassadør fra Kambodsja i protest mot den kambodsjanske regjeringens utnevnelse av Thailands tidligere statsminister [[Thaksin Shinawatra]] som en økonomisk rådgiver. Thailands statsminister [[Abhisit Vejjajiva]] uttalte at Kambodsja blandet seg i interne thailandske anliggender, og som følge av dette ville bilateral samarbeidsavtaler bli revurdert. I tillegg ønsket de Shinawatra utlevert da han var dømt for korrupsjon i landet.<ref>{{Cite news|title=Thaksin's passport revoked, retains citizenship |publisher=Bangkok Post date=15. april 2009 |url=http://www.bangkokpost.com/news/politics/140652/thaksin-passport-revoked-retains-citizenship}}</ref> Den kambodsjanske regjeringen uttalte at de ville avslå Thailands anmodning om utlevering av Thaksin da de anså ham for å være et offer for politisk forfølgelse. I månedene før Kambodsjas avgjørelse ble tatt hadde tropper fra begge nasjoner braket sammen over tempelet ved [[Preah Vihear]], noe som førte til en forverring i forholdet. Den 5. november, klokken 20:30 lokal tid, kunngjorde Kambodsja at de trakk tilbake sin ambassadør fra Thailand. [[Sok An]], et medlem av [[Kabinett|ministerrådet]] og visestatsminister i Kambodsja, sa at utnevnelsen av Thaksin var en intern beslutning i Kambodsja, og at det «i samsvar med internasjonal praksis». Den 23. august 2010, trakk Thaksin Shinawatra som Kambodsjas spesielle økonomiske rådgiver, og resignasjonen hans førte til en bedring i forholdet mellom de to landene.

4. februar 2011 skjøt den kambodsjanske hæren raketter inn i en liten thailandsk by 5&nbsp;km fra grensen. Som et resultat ble et lokalt sykehus, en barneskole, og 4-5 hus ødelagt.<ref>[http://www.manager.co.th/Home/ViewNews.aspx?NewsID=9540000016125 "ร่ำไห้หนัก!! สาวภูมิซรอลพบบ้านถูกปืนใหญ่เขมรยิงใส่พังยับ - มท.พร้อมเยียวยา"] {{Wayback|url=http://www.manager.co.th/Home/ViewNews.aspx?NewsID=9540000016125 |date=20110516222458 }} ASTV Manager Online, February 7, 2011</ref> 18. juli 2012 begynte begge land å trekke sine tropper fra det omstridte området rundt Preah Vihear, og de 900 soldatene ble erstattet av grensepoliti.

I forbindelse med funnene av olje i farvannet utenfor kysten har det oppstått diskusjoner rundt et større havområde mellom Thailand og Kambodsja, disse er ennå ikke avklart.<ref name="upi" />

=== Menneskerettigheter ===
[[Amnesty International]] hevder at Kambodsjas lover er utilstrekkelige sett fra et menneskerettsperspektiv. Selv om landet de siste årene har vedtatt flere nye lover som skal gi borgerne bedre rettssikkerhet betyr alvorlige mangler i rettssystemet at det i Kambodsja likevel er liten beskyttelse mot brudd på [[menneskerettighetene]]. Opposisjonspartiene, menneskerettighetsaktivister og journalister har mottatt trusler og opplevd arrestasjoner, Kambodsjas representant for [[FNs høykommissær for menneskerettigheter]] gikk av og tok avstand fra mangelen på samarbeid fra de kambodsjanske myndighetene. Tusenvis av mennesker blir tvangsflyttet som følge av statlig ekspropriasjon på grunn av uenigheter og industri- og byfornyelsesprosjekter, politiet gjennomfører rassiaer og arrestasjoner uten å overholde straffeprosessloven i Kambodsja og bryter dermed menneskerettighetskonvensjonene.<ref>{{Språkikon|it|Italiensk}} {{Kilde www|url=http://www.amnesty.it/Rapporto-Annuale-2009/Cambogia.html|tittel=Årsrapport 2009 - Asia og Stillehavet - Kambodsja|utgiver=[[Amnesty International]]|besøksdato=30. november 2009|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20110602211814/http://www.amnesty.it/Rapporto-Annuale-2009/Cambogia.html|arkivdato=2011-06-02}}</ref>

Statsminister Hun Sen har tidligere måtte gjennomføre noen reformer som skulle sikre større respekt for menneskerettighetene for å ha tilgang til finansiering fra utenlandske givere. Med oppdagelsen av nye oljereserver i Siambukten og den økonomiske oppgangen dette vil gi, frykter noen eksperter at når lederen av regjeringen kan klare seg uten denne støtten forsvinner respekten for menneskerettighetene som han tidligere var nødt til å vise.<ref>{{Språkikon|it|Italiensk}} {{Kilde www| url =http://www.asianews.it/index.php?art=8529&l=it| tittel = CAMBOGIA. E' iniziata la corsa per il petrolio cambogiano| dato = 19. februar 2007 | utgiver = AsiaNews.it | besøksdato = 30. november 2009}}</ref>

Når det gjelder [[prostitusjon]] i Kambodsja, som i nabolandene Laos og Vietnam, var den begrenset, på grunn av ulike konflikter og forbud mot dette. Da [[FN]]-troppene ankom i [[1991]] blomstret sexindustrien, soldatenes betalingsevne bidro til en høy etterspørsel etter betalt sex.<ref name="mercatodelsesso">{{Språkikon|it|Italiensk}} {{Kilde bok|forfatter=Monzini, Paola |tittel=Il mercato delle donne: prostituzione, tratta es fruttamento |utgivelsesår=2002 |redaktører=Donzelli Editore |id=ISBN 88-7989-693-8 |url=http://books.google.it/books?id=JlQSC3MR6yYC&pg=PA30&dq=cambogia&lr=&cd=186#v=onepage&q=cambogia&f=false }}</ref> Dette startet en handel med kvinner fra landsbygda til byen.<ref name="mercatodelsesso" /> I 1993, da FN-soldatene begynte å trekke seg ut av landet, var det anslagsvis 20&nbsp;000 prostituerte i landet.<ref name="mercatodelsesso" /> Tilbaketrekkingen av soldatene førte til at prostitusjonsmarkedet begynte å bevege seg mot et lokalt klientell.<ref name="mercatodelsesso" /> I 1996 var 57&nbsp;000 kvinner tilknyttet prostitusjon og i 2002 var antallet mindreårige prostituerte minst 16&nbsp;000 personer, en tredjedel av det totale.<ref name="mercatodelsesso" />

==== Barns vilkår ==== 
[[Fil:Aids orphans from Cambodia.jpg|thumb|HIV-smittede barn blir hjulpet i et barnehjem i Roteang {{Byline|Beth Kanter}}]]
Ifølge [[UNICEF]] er Kambodsja et land med store problemer med menneskehandel med barn.<ref name="ven">{{Språkikon|it|Italiensk}} {{Kilde artikkel| sitater = no | forfatter= Zanuttini,  Paola | utgivelsesår= 2001 | måned = | tittel = Cambogia | publikasjon= Il Venerdì | bind = | nummer = | sider = pp.53-57 | id = | url = | språk = | access = | cid = fredag}}</ref>

Det er ofte foreldrene (eller slektninger i tilfeller med foreldreløse barn) som selger barn fordi de er tvunget av fattigdom, sult, fornedrelse og uvitenhet.<ref Name="ven" /> Barn blir utnyttet til å selge på gata, til prostitusjon (nøyaktige tall er vanskelig å angi, men enkelte anslår at 100&nbsp;000 prostituerte i dag er mindreårige og 42&nbsp;% er smittet av hiv-viruset) eller er skadet for å tvinge dem til å tigge om almisser. Andre er solgt av sine foreldre til barnløse par i Vesten, som kan betale opp mot $2&nbsp;000 for ett barn (antall adopsjoner har økt fra 59 i 1995 til 600 i 2001, men de reelle tallene er ukjente siden mellomleddene er mange).<ref name="ven" />

Siden mange fødsler ikke er registrert i folkeregisteret er det umulig å fastslå hvor mange mindreårige som selges av sine foreldre.<ref name="ven" /> 70&nbsp;% av trafikken av barn går fra [[Poipet]], en by på grensen mellom Kambodsja og Thailand.<ref name="ven" /> Flere veldedige organisasjoner arbeider med reintegrering av barn som er solgt og deretter har flyktet fra sine utbyttere. Bare i hovedstaden Phnom Penh har humanitære organisasjoner anslått at 23&nbsp;000 barn bor på gaten, og på landsbasis er anslaget på ca. 380&nbsp;000 foreldreløse barn.<ref Name="ven" />

På grunn av [[Finanskrisen fra 2008|finanskrisen i 2008]] og følgende økning i prisene på mat, har antallet tilfeller av akutt underernæring blant barn under 5 år økt fra 9,6&nbsp;% i 2005 til 15,9&nbsp;% i 2008. Dette rammer hovedsakelig barn i urbane områder.<ref name="asianews1">{{Språkikon|it|Italiensk}} {{Kilde www|url=http://www.asianews.it/index.php?l=it&art=14635&size=A |tittel=CAMBOGIA - Phnom Penh: bambini delle aree urbane prime vittime della crisi economica |dato=04.03.2009 |utgiver=''AsiaNews.it'' |besøksdato=11.7.2009}}</ref>