Redigerer Islam (avsnitt)

== Trosretninger ==
Det store flertallet av muslimer tilhører de to hovedgruppene [[Sunniislam]] og [[Sjiaislam]].

=== Sunni ===
:''Utdypende artikkel: [[Sunniislam]]''

Et klart flertall av muslimer faller under betegnelsen «sunni». Navnet «sunni» kommer fra «[[Sunnah]]», og sunnah har en viktig posisjon i sunniislam. Sunniislam kom etter hvert til å bestå av fire tradisjonelle [[Madhab|madhaber]] (lovskoler); [[Maliki]], [[Shafi'i]], [[Hanafi]], og [[Hanbali]]. Alle fire anerkjenner de andres legitimitet, og en sunnimuslim kan fritt velge hvilken madhab som hen velger å følge. I nyere tid har det vokst frem en ny ortodoks bevegelse innenfor sunni-islam, [[Salafisme]]n. Mange salafister velger å ikke kategorisere seg selv som en del av noen av de fire tradisjonelle lovskolene. Salafistene  mener islam har blitt forurenset av ikke-islamske ideer og oppfinnelser gjennom århundrene. Mange salafister ønsker å gjenopprette den opprinnelige  islam slik den fremsto på Muhammeds egen tid, andre mener islam må tilpasses den moderne verden uten å tape sin kjerne og sine  tradisjoner.

=== Sjia ===
:''Utdypende artikkel: [[Sjiaislam]]''

Sjiamuslimer er den nest største grenen av islam, og skiller seg fra sunnier ved at de forkaster legitimiteten til de tre første [[Kalif|kalifene]]. De mener profetens fetter og svigersønn, Ali ibn Abi Talib, og hans etterkommere er de rettmessige herskerne i islam. Sjiaislam utviklet seg ut fra denne uenigheten over hvem som skulle lede muslimene etter Muhammeds død. Sjia-muslimene mener Muhammed utnevnte [[Ali ibn Abi Talib|Ali]] til etterfølger, noe som avvises av sunnimuslimer. 

Sjiaene anerkjenner en del forskjellige [[Hadith|hadit]]-samlinger fra sunniene og har en del egne religiøse regler og tradisjoner. Sjiaislam forekommer i flere varianter.

[[Fil:Whirlingdervishes.JPG|thumb|right|Mevlevi-Sufier i Tyrkia spinner seg selv i transe]]
=== Sufisme ===
:''Utdypende artikkel: [[Sufisme]]''

Sufisme er en fellesbetegnelse for islamsk mystisisme og brukes på både sjia- og sunnimuslimske grupperinger. Et flertall av sunnimuslimer regner sufisme/tassawuf som en integrert del av sunniislam. Noen av de mest kjente sufi-brorskapene er Qadiri, Naqshbandi, Suhrawardi, Shadhili, Chishti og Rifa‘i. En sufilærd kan ofte ha tilknytning til flere brorskap.

Sufier legger generelt større vekt på det indre spirituelle aspektet ved religiøsitet enn etterfølgelse av religiøse regler. Sufier mener at det å kontrollere sitt eget ego og gi slipp på selvpålagte mentale begrensninger er nødvendig for virkelig å kunne akseptere og underkaste seg Allah. Forskjellige meditasjonsteknikker og ritualer som har som mål å overgi kropp og sjel til guds vilje: å bli ett med Allah er et viktig element i mange sufigrupperinger.