Redigerer Irland (avsnitt)

=== Utenriksrelasjoner ===
[[Fil:P20230317AS-2347 (52777500991).jpg|miniatyr|upright= 1.0|Taoiseach [[Leo Varadkar]] og [[USAs president]] [[Joe Biden]], [[Det hvite hus]], 17. mars 2023]]

Utenriksrelasjoner er vesentlig påvirket av medlemskapet i [[EU]], selv om bilaterale forbindelser med [[Storbritannia]] og [[USA]] også er viktige.<ref>Geary, Michael J. (2009): ''An Inconvenient Wait: Ireland's Quest for Membership of the EEC, 1957–73'', Institute of Public Administration, {{ISBN|978-1-904541-83-7}}.</ref> Irland hadde [[formannskapet i Rådet for Den europeiske union]] ved seks anledninger, sist fra januar til juni 2013.<ref> [https://eur-lex.europa.eu/LexUriServ/LexUriServ.do?uri=OJ:L:2007:001:0011:0012:EN:PDF «Official Journal of the European Union»] (PDF), ''Eur-lex.europa.eu''</ref>

Irland tenderer mot uavhengighet i utenrikspolitikken; landet er derfor ikke medlem av [[NATO]] og har en langvarig militær nøytralitetspolitikk. Denne politikken har ført til at de irske forsvarsstyrkene har bidratt til fredsbevarende oppdrag med [[FN]] siden 1960, herunder også under [[Kongokrisa]] og deretter på [[Kypros]], [[Libanon]] og [[Bosnia-Hercegovina]].<ref> [https://web.archive.org/web/20100414031723/http://www.military.ie/overseas/index.htm «Ireland and the United Nations»], ''The Defence Forces, Ireland''. Arkivert fra [http://www.military.ie/overseas/index.htm originalen] 14. april 2010</ref>

Til tross for irsk nøytralitet under [[andre verdenskrig]], hadde Irland mer enn {{formatnum:50000}} deltakere i krigen gjennom verving i de britiske væpnede styrkene. Under [[den kalde krigen]] var irsk militærpolitikk, selv om den tilsynelatende var nøytral, partisk overfor NATO.<ref>Kennedy, Michael (8. oktober 2014): [https://web.archive.org/web/20071117075026/http://www.histech.nl/Shot2004/programma/txt/kennedy.asp?file=kennedy «Ireland's Role in Post-War Transatlantic Aviation and Its Implications for the Defence of the North Atlantic Area»], ''Royal Irish Academy''. Arkivert fra [http://www.histech.nl/Shot2004/programma/txt/kennedy.asp?file=kennedy originalen] 17. november 2007.</ref> Under [[Cubakrisen]] ga [[Seán Lemass]] tillatelse til å søke etter kubanske og tsjekkoslovakiske fly som passerte over [[Shannon]] og ga informasjonen videre til [[CIA]].<ref>[https://web.archive.org/web/20120707012005/http://www.irishtimes.com/newspaper/frontpage/2007/1228/1198509920335.html «Lemass authorised aircraft searches during Cuban crisis»], ''Irish Times'' 12. desember 2007. Arkivert fra [originalen] 7. juli 2012 </ref> Irlands luftfasiliteter ble brukt av det amerikanske militæret for levering av militært personell involvert [[Invasjonen av Irak i 2003|invasjonen av Irak]] i 2003 via [[Shannon lufthavn]]. Flyplassen hadde tidligere blitt brukt til [[Krigen i Afghanistan (2001–2021)|USAs invasjon av Afghanistan]] i 2001, samt den første [[gulfkrigen]].<ref> [https://www.oireachtas.ie/en/debates/debate/dail/2003-01-30/5/ «Private Members' Business. – Foreign Conflicts: Motion (Resumed) – Dáil Éireann (29th Dáil)»], ''Houses of the Oireachtas''. 30. januar 2003.</ref>

Siden 1999 har Irland vært medlem av NATOs program [[Partnership for Peace|Samarbeid for fred]] og NATOs [[Det euro-atlantiske partnerskap|Euro-atlantiske partnerskap]] (EAPC), som har som mål å skape tillit mellom NATO og andre stater i Europa og det tidligere [[Sovjetunionen]].<ref>Smyth, Patrick (29. november 1999): [https://www.irishtimes.com/news/state-joins-partnership-for-peace-on-budget-day-1.255246 «State joins Partnership for Peace on Budget day»], ''The Irish Times''.</ref><ref>[https://www.nato.int/cps/en/natolive/topics_82584.htm «Signatures of Partnership for Peace Framework Document»], NATO. 21. april 2008.</ref>