Redigerer
Hiv
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Epidemiologi== [[Fil:People living with HIV AIDS world map.PNG|miniatyr|Global utbredelse av hiv pr 2008.]] Pr. 31.12.2009 antas ca. 46–50 millioner mennesker over hele verden å være smittet av hiv. Tallet er usikkert på grunn av mangelfulle rapporteringssystemer i ulike land og fordi [[diagnose|diagnostiske]] metoder og kriterier kan variere. Det er beregnet at nærmere 30 millioner personer har dødd av aids siden sykdommen ble oppdaget i 1981. Hiv er vår tids verste helsekatastrofe og den verste i menneskehetens historie noensinne målt i antall døde og rammede. I 2005 døde det ca. 2,8 millioner mennesker pga. Aids, {{formatnum:570000}} av dem var barn (under 15 år). Hver dag får {{formatnum:15000}} nye personer hiv. Hver dag dør mellom {{formatnum:6000}} og {{formatnum:9000}} av aids. Historien om hvordan en enslig viruspartikkel har endt opp med å bli historiens største drapsmaskin, vil bli stående som en av fremtidens store gåter. Spredningen av hiv er globalt svært ujevnt fordelt og har en rekke paradoksale trekk som ikke alltid er lett å forklare. Helt siden epidemiens start har den vært konsentrert rundt visse globale og regionale [[episenter|episentra]]. Noen land eller områder innen et land kan være uberørt, mens andre er hardt rammet. I [[USA]] er stater som [[California]] og [[Texas]] blant de hardest rammede, mens nabolandet [[Mexico]] hittil har vært forholdsmessig lite berørt. [[Karibien|De karibiske statene]] er generelt hardt rammet, men [[Cuba]] og [[Den dominikanske republikk]] danner nærmest smittefrie øyer. I [[Europa]] er [[Tyrkia]] og landene på [[Balkan]] foreløpig nærmest hivfrie soner. I [[Kina]] er det relativt sett en liten forekomst i forhold til landets størrelse og sammenlignet med andre asiatiske land og med ekstremt skjev regional fordeling. Det fryktes imidlertid at Kina står overfor en eksplosjonsartet [[epidemi]]. Forklaringen på slike paradokser kan være dels sosiologiske og kulturelle forskjeller mellom land og regioner, dels at en epidemi bare kan oppstå ved at hiv etablerer et kretsløp innen en populasjon. Slik kan det oppstå ekstreme forskjeller mellom populasjoner der hiv er kommet inn og har dannet et epidemiologisk kretsløp og i populasjoner der hiv aldri har kunnet danne et slikt kretsløp. I den vestlige verden og [[Latin-Amerika]] danner menn som har sex med menn (MSM) ett av hovedkretsløpene, og homoseksuelle menn er dermed statistisk overrepresentert på statistikkene. I [[Øst-Europa]] og [[Asia]] er situasjonen en annen. Her er det rusmiddelavhengige sprøytebrukere som danner det største kretsløpet. Den store bekymringen ved epidemiens start var at hiv skulle etableres i de store befolkningsgruppene. Med unntak av visse deler av Afrika og i [[Ukraina]] har dette ikke skjedd. Om hiv skulle få fotfeste blant f.eks. store ungdomsgrupper i den vestlige verden som praktiserer [[ubeskyttet sex]] eller blant større asiatiske befolkningsgrupper, vil den epidemiologiske situasjon på kort tid kunne bli dramatisk forverret. Men hittil har det ikke vært tegn til at hiv har slått inn med særlig styrke i andre enn de tradisjonelle risikogruppene. Man har imidlertid ingen garanti mot at ikke dette bildet kan endre seg, og det kan skje meget raskt dersom viruset først får fotfeste innen større populasjoner. === Afrika sør for Sahara === {{Hovedartikkel|Hiv og aids i Afrika}} [[Fil:Life expectancy sub saharan countries.png|miniatyr|Endringer i forventet levealder i noen hardt rammede land i [[Afrika sør for Sahara]].]]Nærmere 30 millioner, eller to tredeler av det samlede antall smittede i verden, bor i [[Afrika sør for Sahara]]. Aids har siden epidemiens start i 1981 forandret Afrika mer grunnleggende enn [[slavehandel]] og [[kolonialisme]] noen gang gjorde. Hiv har en særlig stor konsentrasjon i landene i det sørlige [[Afrika]], der 18,8 prosent av befolkningen mellom 15 og 49 år antas å være smittet. I tillegg kommer nærmere {{formatnum:300000}} barn. I visse deler av [[Sør-Afrika]], som i [[Cape Town]]-regionen, antas mer enn 40 prosent av befolkningen å være smittet. Bare i Sør-Afrika dør ca. {{formatnum:360000}} hvert år av aids. [[Øst-Afrika]] og [[Sentral-Afrika]] er også meget hardt rammet, mens spredningen i [[Vest-Afrika]] har vært mer begrenset. Unntaket er [[Nigeria]], som nest etter Sør-Afrika og [[India]] har flest registrerte hivpositive i hele verden. Av de afrikanske landene er det bare i [[Uganda]] man har lykkes med effektive nasjonale tiltak mot epidemien. === Nord-Amerika og USA === [[Fil:AIDS_Deaths-US_1987-1997.png|venstre|miniatyr|[[Aids]]-dødsfall i [[USA]] inntil 1997 – året etter at [[HAART]] ble introdusert.]]I den vestlige verden har [[USA]] fra epidemiens første fase vært et [[episenter]] med betydelig spredning. Ca. 1,2 millioner antas å være smittet, av disse har {{formatnum:350000}} fått aidsdiagnose. Menn som har sex med menn er den klart største risikogruppen med 44 prosent. USA er målt etter relativ forekomst det tredje hardest rammede landet i verden. Spredningen er fortsatt betydelig innen sosiale lavklassegrupper og visse etniske minoriteter. Blant flere [[urfolk]]sgrupper er spredningen ekstremt høy. Det samme bildet går igjen i [[Canada]]. Homoseksuell smitteoverføring øker i USA uproporsjonalt i forhold til andre risikogrupper (60 prosent i 2006). De siste årene har antall nysmittede ligget på rundt {{formatnum:40000}} pr. år. HAART-behandling er i prinsippet tilgjengelig for alle, men med utilstrekkelige helseforsikringer vil en del av de hardest rammede ikke ha tilgang til effektiv behandling. Dette er søkt kompensert ved omfattende privatfinansiert [[filantropi]], men langt fra tilstrekkelig til å dekke behovet. Siden 2001 har det årlige antallet døde ligget rundt {{formatnum:15000}} – et fall på 70 prosent i forhold til 1995. Nærmere {{formatnum:700000}} amerikanere er døde som følge av aids siden 1981. Et særtrekk ved USA er at menn er uforholdsmessig hardt rammet (74 prosent). === Vest-Europa === Antall smittede i europeiske land måles i antall smittede pr. million innbyggere pr. år, såkalt [[smitterate]]. I [[Vest-Europa]] er det i dag nærmere {{formatnum:900000}} smittede.<ref name="eurohiv.com">http://www.eurohiv.com {{Wayback|url=http://www.eurohiv.com/|date=20161028010549 }}</ref> Blant de vesteuropeiske landene utmerket [[Portugal]] seg på et tidlig stadium med en betydelig høyere forekomnst ([[prevalens]]). Smitteraten ligger her f.t. på 205 pr. million innbyggere pr. år. [[Frankrike]], [[Italia]], [[Storbritannia]], [[Sveits]], [[Spania]], [[Luxembourg]] og [[Belgia]] ligger også langt over vesteuropeisk gjennomsnitt med smitterater på over 100 pr. million innbyggere pr år. Storbritannia ligger i dag så høyt som 149, Luxembourg på 119. Det samlede antall døde av aids har vært betydelig høyere i [[Sør-Europa]] inklusive Frankrike enn i [[Nord-Europa]]. [[Norge]] hadde lenge Europas laveste smitterate nest etter [[Island]], men ligger nå på gjennomsnittsnivået med 58,3 pr. million innbyggere pr. år. Både [[Danmark]] (45) og [[Sverige]] (41,6) har i dag vesentlig lavere smitterate enn Norge. I Vest-Europa har [[Tyskland]] den laveste raten med 32 smittede pr. million innbyggere pr. år. Smitteutviklingen har vært negativ i samtlige vesteuropeiske land med nær en fordobling av registrerte smittetilfeller i perioden 1995–2006. Andelen av homoseksuelle smitteoverføringer er høy (35 prosent) og relativt sett høyest i [[Nederland]] og [[Storbritannia]]. Av heteroseksuelt smittede er tre fjerdedeler innvandrere eller asylsøkere fra land med høy forekomst av hiv. Blant de øvrige heteroseksuelt smittede er et flertall smittet utenfor hjemlandet. === Øst-Europa === [[Øst-Europa]] har hatt en eksplosjonsartet økning av hivmsitte med mer enn en tjuedobling de siste ti år.<ref name="eurohiv.com"/> 90 prosent av spredningen har skjedd i [[Russland]] og [[Ukraina]], der utviklingen inntil nylig har vært helt ute av kontroll på grunn av nasjonale helsemyndigheters manglende vilje til å erkjenne problemets omfang. Antall smittede i begge land er usikre på grunn av ineffektiv rapportering, men nyregistrerte smittetilfeller er for 2006 hele {{formatnum:270000}} i begge land sammenlagt. For Russland gir det en smitterate på 275 smittede pr. million innbyggere pr. år, for Ukraina 289. ''Verdens helseorganisasjon'' WHO anslår at det finnes nærmere 1,5 millioner smittede bare i Russland, 80 prosent av dem unge mellom 15 og 30 år. I Ukraina anslås tallet til {{formatnum:600000}}. Bare i byen [[Odessa]] antas mer enn 10 prosent av befolkningen å være smittet. Ukraina er i dag det klareste eksemplet på hvor fort hiv kan spres når viruset først bryter inn i større befolkningsgrupper. Smitteutviklingen har også vært eksplosiv i [[Baltikum]] og da særlig i [[Estland]], som har hatt den høyeste relative vekst i verden siden 1998. Fra en smitterate på 8,7 pr. million innbyggere pr. år i 1998 var tallet i 2006 667. I de baltiske statene er hiv ekstremt overrepresentert i den russiske minoritetsbefolkningen. I det alt vesentlige skjer smittespredningen i østeuropeiske land ved gjenbruk av infiserte sprøyter, men homoseksuell smitteoverføring er trolig underrapportert. Hiv har en kort historie i Øst-Europa, og myndighetene har respondert svært sent mot trusselen. Dette har imidlertid vært i klar bedring de senere år. Men i [[Russland]] og [[Ukraina]] har fortsatt bare henholdsvis 13 og 7 prosent av de smittede tilgang på behandling. Også disse tallene er i klar bedring. Men som følge av dette har den store bølgen av aidsrelaterte dødsfall kommet først i de senere år. Økningen i antallet som døde av aids var dramatisk i 2006 og passerte i 2007 {{formatnum:100000}} i Øst-Europa sett under ett. === Sentral-Europa === Sentraleuropeiske land har vært merkverdig beskjedent berørt. [[Tsjekkia]], som etter [[kommunisme]]ns fall har fått en blomstrende [[sexindustri|sex-]] og [[porno]]industri, har en så lav smitterate som 9,1 pr. million innbyggere pr. år. [[Polen]], [[Ungarn]], [[Slovakia]] og [[Romania]] er relativt beskjedent berørt. [[Tyrkia]] og [[Balkan]] med unntak av [[Albania]] danner nærmest hivfrie soner. Situasjonen er derimot bekymringsfull i [[Kypros]], [[Bulgaria]] og [[Albania]], som ser ut til å stå overfor en epidemi. === Sentral-Asia === Utviklingen har vært dramatisk i de [[Sentral-Asia|sentralasiatiske]] republikkene som danner hovedårene for internasjonal narkotikatrafikk, men sikre tall foreligger ikke. Underrapporteringen er stor og myndighetenes respons mot trusselen har vært liten eller helt fraværende. === Latin-Amerika og Sentral-Amerika === I [[Latin-Amerika]] antas nærmere 2 millioner å være smittet, av disse {{formatnum:650000}} i [[Brasil]], der nasjonale kampanjer og stadig bedre behandlingstilbud har hatt betydelig gjennomslagskraft. Brasil har en stor farmasøytisk industri og var det første land til å bryte [[patent]]et på hivmedisiner og produserer billige kopimedisiner selv. I den fattige del av verden er Brasil det landet der nasjonale tiltak mot hiv har hatt størst suksess. Situasjonen i Latin-Amerika sett under ett ser relativ stabil ut, men med høy forekomst i de fleste land, og da særlig i land med omfattende narkotikahandel, som [[Colombia]]. Landene i [[Sentral-Amerika]] har også høy forekomst, med unntak av [[Mexico]], [[Costa Rica]] og [[Nicaragua]]. Situasjonen i Mexico er imidlertid illevarslende på grunn av økende narkotikatrafikk. I de karibiske land er det ekstremt høy forekomst i visse republikker ([[Haiti]]), mens andre, som [[Cuba]], nesten ikke er berørt. === Asia === [[Asia]] antas å ha ca. 10–11 millioner hivsmittede. Siden 2004 har antallet som får behandling blitt tredoblet. Smittespredningen har imidlertid gått fra land til land som epidemiske stormer, og fortsatt er det land der man forutser at en eksplosiv vekst i smittetallene er i vente. Dette gjelder i første rekke [[Kina]]. Av landene i Asia er det først og fremst [[India]] som har vært hardt rammet de siste ti–femten år. I 2006 ble det anslått ca. 6 millioner smittede i dette landet alene. Regionale variasjoner er imidlertid betydelige. Utviklingen i India kan nå se ut til å være stabilisert, men små endringer i spredningsmønsteret, der hittil uberørte regioner får en epidemi, kan endre dette bildet meget raskt. Relativt sett har den sterkeste veksten i smitte vært i de sørøstasiatiske land med en uheldig kombinasjon av omfattende sprøytemisbruk og sexindustri. [[Thailand]] fikk en eksplosjonsartet epidemi i 1990-årene, men her har nasjonale kampanjer hatt betydelig effekt. Thailand har i likhet med Brasil brutt [[patent]]et på hivmedisinene, og har vært et foregangsland i Asia. I andre land i regionen, som [[Kambodsja]] og [[Vietnam]] der sprøytemisbruk er utbredt, ventes en eksplosiv utvikling de neste ti år. I [[Kina]] har smittespredningen inntil nylig vært begrenset og konsentrert til visse storbyer. Antall smittede er anslått til ca. en million, der ca. halvparten er smittet ved sprøytemisbruk. Underrapporteringen er trolig betydelig. Først i de seneste år har det vært tegn til at kinesiske myndigheter tar trusselen på alvor. Smitteutviklingen i Kina følger imidlertid et mønster som tyder på at landet står foran en eksplosjonsartet epidemi i løpet av de neste ti år. [[Japan]], [[Filippinene]] og [[Sør-Korea]] har hittil vært relativt beskjedent berørt av hiv. === Osceania === [[Australia]] og [[New Zealand]] har vært beskjedent berørt av hiv, men [[Papua Ny-Guinea]] fikk i 2005 en epidemisk spredning blant rusmiddelavhengige sprøyteavhengige. === Midtøsten og Nord-Afrika === Samtlige land i denne regionen er minimalt berørt, men i de land som grenser til handelsrutene for internasjonal narkotikatrtafikk, har det vært en markant økning. Dette gjelder i første rekke [[Iran]]. === Norge === I [[Norge]] var det ved utgangen av 2007 registrert {{formatnum:3787}} hivsmittede. De siste år har det årlig blir registrert ca. 300 nye tilfeller, slik at tallet i 2010 har passert {{formatnum:4000}}. I 2008 ble det diagnostisert 299 nye hivsmittede. Av disse var 182 (61 %) menn og 117 kvinner. Dette er det høyeste antallet hivpositive diagnostisert hittil i løpet av ett år i Norge.<ref> [http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=Area_5626&MainArea_5661=5619:0:15,4665:1:0:0:::0:0&MainLeft_5619=5626:74228::1:5625:1:::0:0&Area_5626=5544:74232::1:5628:1:::0:0 Folkehelseinstituttet: Hiv-situasjonen i Norge pr. 31. desember 2008] {{Wayback|url=http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=Area_5626&MainArea_5661=5619%3A0%3A15%2C4665%3A1%3A0%3A0%3A%3A%3A0%3A0&MainLeft_5619=5626%3A74228%3A%3A1%3A5625%3A1%3A%3A%3A0%3A0&Area_5626=5544%3A74232%3A%3A1%3A5628%3A1%3A%3A%3A0%3A0|date=20110714011853 }}</ref> Økningen i forhold til 2007 skyldes særlig en betydelig økning i gruppene ''innvandrere smittet før ankomst Norge'' og ''smittede homoseksuelle menn''. Totalt er det diagnostisert {{formatnum:4086}} hivpositive i Norge ({{formatnum:2748}} menn og {{formatnum:1338}} kvinner). Av de {{formatnum:4086}} meldte hiv-positive, er 618 meldt døde av aids, noen vil ha dødd av andre årsaker, mens andre har forlatt landet. Blant alle som er registrert hivsmittet i Norge, er over halvparten (50,4 %) smittet heteroseksuelt, 31,3 % homoseksuelt og 13,5 % ved sprøytebruk. 92 kvinner og 47 menn ble i 2008 diagnostisert med heteroseksuelt overført hiv etter ankomst som asylsøker, flyktning eller familieinnvandrer til Norge. 46 personer (28 menn og 18 kvinner) ble diagnostisert etter heteroseksuell smitte mens de var bosatt i Norge. Det årlige antall påviste hivtilfeller blant homoseksuelle menn er mer enn doblet fra 1990-årene. Av de 92 tilfellene påvist i 2008 oppga 46 at de ble smittet i Oslo, 15 ble smittet andre steder i Norge (hvorav fire i Drammen og tre i Bergen), 23 i utlandet og for åtte var smittestedet ukjent. Hiv blant sprøytemisbrukere i Norge holder seg på et meget lavt nivå. Av de 12 tilfellene meldt i 2008 er det syv menn og fem kvinner, hvorav fire er innvandrere som er smittet i sine opprinnelige hjemland før de kom til Norge. Av de åtte tilfellene smittet i Norge er fire smittet i Oslo og de resterende i ulike kommuner. Smittebildet i Norge har endret seg betydelig fra 1999. Da var 37,4 % smittet homoseksuelt, 34,3 % smittet heteroseksuelt og 23 % ved sprøytebruk. I tillegg til hivsituasjonen blant menn som har sex med menn preges i økende grad utviklingen i Norge av den globale hivepidemien. Tre av fire nordmenn som smittes med hiv er menn som er blitt smittet av en annen mann eller av en kvinne i et sørøstasiatisk land. Den første HIV-positive i Norge var en sjømann som ble smittet Kamerun i 1960-årene. Sjømannen, kona og et av barna ble smittet og da sjømannen ble syk og døde i 1976 var diagnosen ukjent. Hans kone og et av barna døde også uten diagnose. [[Stig Frøland]] var ung lege og møtte den syke familien. Frøland tok vare på blodprøver og prøver fra [[obduksjon]] ble tatt vare. Sykdommen ble påvist senere. Dette er det første påviset tilfellet i Norge.<ref>https://www.dagbladet.no/nyheter/krigen-om-epidemien/66006771</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/sykdommer-a-a/hivinfeksjonaids---veileder-for-hel/|tittel=Hivinfeksjon/Aids|besøksdato=2021-08-14|språk=no|verk=Folkehelseinstituttet|sitat=Noen av de første veldokumenterte aidstilfellene i verden ble behandlet på Rikshospitalet i 1970-årene da en norsk sjømann, som trolig ble smittet i Afrika i 1960-årene, døde i 1976. I ettertid har det vist seg at sjømannen, hans kone og datter hadde aids.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/0npbG/30-aar-etter-homsepesten|tittel=30 år etter homsepesten|besøksdato=2021-08-14|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref><ref>https://www.bt.no/nyheter/okonomi/i/O6Byb/skreddersyr-medisiner-mot-kreft</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 5 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:CS1-vedlikehold: Eksplisitt bruk av m.fl.
Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer
Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon