Redigerer Høymiddelalderen (avsnitt)

=== Musikk ===
Det meste av den musikk som har blitt bevart fra høymiddelalderen er religiøs. Det har sin grunn i at nedskrivning av musikk i [[Noter|noteform]] ble utviklet i klostre og kirkeinstitusjoner, men også en del verdslig musikk ble nedskrevet. En av de første som benyttet noter var [[Guido av Arezzo]] på 1000-tallet, som oppfant en tegnsetting som gjorde det lettere for sangerne å huske de [[Gregoriansk sang|gregorianske]] bønnene.

Religiøs musikk var i begynnelsen av perioden dominert av den gregorianske som var bønn uttrykt i sang, og bønn var et vesentlig element i den rituelle praksis. I løpet av [[1100-tallet|1100-]] og [[1200-tallet]] oppsto [[Polyfoni|polyfon]] sang innenfor den gregorianske tradisjonen, blant annet verker skapt i forbindelse med [[Notre-Dame]]-skolen i [[Paris]]. Nye musikkformer oppsto med de polyfone teknikker og den tidligste var ''[[organum]]'', men senere fulgte ''[[clausula]]'', ''[[conductus]]'' og ''[[motet]]en''. En annen type som sprang ut av den nye teknikk var ''[[ars nova]]''; mellom [[1310]] og [[1314]] ble ''[[Roman de Fauvel]]'' satt i musikk av [[Philippe de Vitry]] og stilen ble populær især innenfor verdslig musikk. Mange av de elementer som siden kom til å prege den vestlige klassiske musikktradisjonen har sin opprinnelse i denne. En viktig komponist fra 1100-tallet var nonnen [[Hildegard av Bingen]].

En av de viktigste sekulære musikksjangrer var [[trubadur]]enes, som vokste fram i Sør-Frankrike i siste halvdel av 1000-tallet. Trubadurene var omvandrende musikere som kom fra alle samfunnslag. De skrev og spilte sanger om ulike emner, men hovedsakelig om [[Høvisk litteratur|høvisk kjærlighet]]. Denne sjangeren fikk stor innflytelse på sekulær musikk i det øvrige Europa, også på de nordfranske [[trouvère]]r og de tyske [[minnesang]]er. I [[Danmark]] og [[Norge]] stammer de eldste kjente [[folkevise]]r fra rundt 1200, og de bygde på den franske og tyske tradisjonen. I motsetningen til kontinentet levde de norske og danske folkevisene videre hos folk og var en levende tradisjon helt fram til [[1800-tallet]].