Redigerer
Høymiddelalderen
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Musikk === Det meste av den musikk som har blitt bevart fra høymiddelalderen er religiøs. Det har sin grunn i at nedskrivning av musikk i [[Noter|noteform]] ble utviklet i klostre og kirkeinstitusjoner, men også en del verdslig musikk ble nedskrevet. En av de første som benyttet noter var [[Guido av Arezzo]] på 1000-tallet, som oppfant en tegnsetting som gjorde det lettere for sangerne å huske de [[Gregoriansk sang|gregorianske]] bønnene. Religiøs musikk var i begynnelsen av perioden dominert av den gregorianske som var bønn uttrykt i sang, og bønn var et vesentlig element i den rituelle praksis. I løpet av [[1100-tallet|1100-]] og [[1200-tallet]] oppsto [[Polyfoni|polyfon]] sang innenfor den gregorianske tradisjonen, blant annet verker skapt i forbindelse med [[Notre-Dame]]-skolen i [[Paris]]. Nye musikkformer oppsto med de polyfone teknikker og den tidligste var ''[[organum]]'', men senere fulgte ''[[clausula]]'', ''[[conductus]]'' og ''[[motet]]en''. En annen type som sprang ut av den nye teknikk var ''[[ars nova]]''; mellom [[1310]] og [[1314]] ble ''[[Roman de Fauvel]]'' satt i musikk av [[Philippe de Vitry]] og stilen ble populær især innenfor verdslig musikk. Mange av de elementer som siden kom til å prege den vestlige klassiske musikktradisjonen har sin opprinnelse i denne. En viktig komponist fra 1100-tallet var nonnen [[Hildegard av Bingen]]. En av de viktigste sekulære musikksjangrer var [[trubadur]]enes, som vokste fram i Sør-Frankrike i siste halvdel av 1000-tallet. Trubadurene var omvandrende musikere som kom fra alle samfunnslag. De skrev og spilte sanger om ulike emner, men hovedsakelig om [[Høvisk litteratur|høvisk kjærlighet]]. Denne sjangeren fikk stor innflytelse på sekulær musikk i det øvrige Europa, også på de nordfranske [[trouvère]]r og de tyske [[minnesang]]er. I [[Danmark]] og [[Norge]] stammer de eldste kjente [[folkevise]]r fra rundt 1200, og de bygde på den franske og tyske tradisjonen. I motsetningen til kontinentet levde de norske og danske folkevisene videre hos folk og var en levende tradisjon helt fram til [[1800-tallet]].
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Utmerkede artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon