Redigerer Gustav Vigeland (avsnitt)

=== Oslo ===
[[Fil:Abelmonumentet av Vigeland. - no-nb digifoto 20150625 00154 NB MIT FNR 11682.jpg|thumb|upright|Vigelands «[[Abelmonumentet]]» over matematikeren [[Niels Henrik Abel]]  på [[Abelhaugen]] i [[Slottsparken]] ble avduket 1908.{{Byline|1952}}]]

[[File:629 Camilla Collett. Oslo - no-nb digifoto 20151210 00395 bldsa PK08662.jpg|thumb|upright|[[«I storm»]], Vigelands monument over forfatteren [[Camilla Collett]] i Slottsparken, ble avduket 1911. {{Byline|type=Postkort|S. Gran/[[Nasjonalbiblioteket]]s bildesamling}}]]

Det første monumentet Vigeland fikk utført, var over komponisten [[Rikard Nordraak]], en av de unge døde. Det har fått sin plass like ved [[Grotten]]. Etter flere utkast med symboliserte fremstillinger, endte han med en mer tradisjonell figur i stående positur. Han har gitt monumentet en fantasieggende innramming i form av glisende smijernsdrager. Modellen sto ferdig i 1905, men da det tok tid å bestemme seg for en plassering, ble den avduket først i 1911.

I 1902 utlyste [[Universitetet i Oslo]] en konkurranse om en portrettstatue av matematikeren [[Niels Henrik Abel]]. Vigeland laget en modell av en naken Abel stående på to figurer, et verk som synes å uttrykke noe vesentlig om menneskeåndens kamp og seier. Komitéen mente at Vigelands utkast hadde den største kunstneriske verdien, men utformingen var utenfor forutsetningene for konkurransen, og [[Ingebrigt Vik]]s utkast ble innstilt som vinner. Vigeland fikk noen av sine venner, blant andre [[Bjørnstjerne Bjørnson]] og [[Gunnar Heiberg]], til å tale hans sak, og i [[1907]] ble det bestemt å sette opp Vigelands statue. Den ble avduket 17. oktober 1908 på det som nå kalles Abelhaugen i Slottsparken. Snaut ti år etter ønsket Vigeland selv å flytte statuen over til Nisseberget for å gi plass til sitt planlagte [[Fontenen i Vigelandsanlegget|fonteneanlegg]]. 

Også Henrik Wergelands søster, [[Camilla Collett]] er udødeliggjort av Vigeland med en støtte som er plassert bak slottet i Oslo, ikke langt fra stedet hun levde på den tiden hun var gift med [[Peter Jonas Collett]]. Denne ble modellert i 1909 og reist i 1911. Camilla Collett står i vind, og holder sjalet samlet rundt seg. «Det blåser en kald vind mot enker i dette land», har hun uttalt, og det fikk hun til fulle oppleve i sitt lange liv. I ''Norges litteraturhistorie'' (red. Edvard Beyer) er støtten genialt fotografert med rimkrystaller på. «Enno er ikkje istida slutt», slik avslutter lyrikeren Åse Marie Nesse sitt dikt om Camilla Collett, kvinnesakens store pioner i vårt land. (Nesse: ''Til ord skal du bli''.)

Riddervolds gate 2 har en liten kuriositet som kan nevnes i denne sammenheng; over vinduene i andre etasje har Vigeland hugd ut en fasadeskulptur av to engler som omkranser et skjold. Denne ble utført av Vigeland på oppdrag fra husets arkitekt i 1890, da han arbeidet som assistent ved Mathias Skeibroks verksted.

Vigeland bidro også flere ganger med gravmonumenter til venner, ikke bare i Oslo. På [[Vestre gravlund]] står gravurnen til Ruth Syvertsen, hans daværende samboer Ingas lillesøster, som i 1909 døde av [[difteri]] elleve år gammel. Urnen fremstiller tre småpiker som holder rundt kuppelen og liksom lytter etter om det fortsatt er liv der inne. Urnen er plassert på en slank sokkel i sentrum av en skjermet rondell. Utenfor [[Vestre Aker kirke]] står «Den gode hyrde», et monument Vigeland lagde i 1938 på oppdrag fra O.S. Skouge. Denne ble reist i 1944.