Redigerer Gruvedrift (avsnitt)

== Tekniske bergverksuttrykk ==
[[Fil:Grubelok 732 BG 23.jpg|miniatyr|Elektrisk gruvelokomotiv, 1900]]
[[Fil:Folldal Gruver – Vinsj 28 BG.jpg|miniatyr|Gruvelokomotiv, Folldal gruver]]
[[Fil:Bergmannshallen, Olavsgruva, Røros (395).jpg|miniatyr|Bergmannshallen, Olavsgruva, Røros]]
[[Fil:2019 Bingham Canyon Mine 04.jpg|miniatyr|Det største dagbruddet i verden Bingham Canyon Mine]]
[[Fil:Sandvik TH 545i - Ystad - 2022.jpg|miniatyr|[[Dumper|Gruvedumper]]]]
[[Fil:Rantaväylän tunnelityömaa, Santalahti 04.jpg|miniatyr|[[Borerigg]]]]
[[Fil:Garzweiler surface mine Bucket-wheel excavator 2019 1.jpg|miniatyr|Gruve gravemaskin]]
[[Fil:Schaufelradbagger̠Welzow2.jpg|miniatyr|Skovlene (grabbene) på en gravemaskin]]
[[Fil:Rheinbraun 757 O&K AEG & PHB Weserhutte.JPG|miniatyr|En selvgående mellom-transportør henter opp overskuddsmassen fra et transportbånd og mater en større selvgående transportør med en roterende overbygning og utløpsbom for å deponere massen]]
[[Fil:Jade Mine.jpg|miniatyr|Jadegruve i Myanmar, 2018]]
Nedenfor finnes noen sentrale tekniske begrep eller uttrykk som ble brukt i gruvedriften i Norge. Noen av uttrykkene kan være lokale varianter som kun har vært (eller er) brukt i spesielle områder av landet.

Kilde: Bjørn Ivar Berg, Gruveteknikk ved Kongsberg Sølvverk 1623 – 1914 og Bergverkshistorie.no<ref>{{Kilde www|url=https://www.museumnord.no/ballangen/tekniske-begrep-innenfor-gruvedrift/|tittel=Tekniske begrep innenfor gruvedrift – Museum Nord|besøksdato=2021-01-01|språk=nb-NO|arkiv-dato=2021-01-20|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210120153514/https://www.museumnord.no/ballangen/tekniske-begrep-innenfor-gruvedrift/|url-status=død}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.bergverkshistorie.no/Dokument/Om-Nettstedet|tittel=Bergverkshistorie - Bergverk - Historie - Om Nettstedet|besøksdato=2024-03-24|verk=www.bergverkshistorie.no}}</ref>

* '''Avklappe''' (av tysk abklopfen) - Banke ned løst fjell med en stor hammer, som regel etter [[fyrsetting]].
* '''Anfare''' (av tysk anfahren) - Gå på arbeid.
* '''Bart''' (av tysk bart) - 1) Oppfliset pinne (som et skjegg) som ble brukt til opptenning ved fyrsetting. - 2) Liten pinne festet til heisetønnene som en beskjed fra hengbenken i dagen til fyllorten nede i gruven.
* '''Bergfeste''' - [[Pilar]]er av fast fjell som gjensettes for understøttelse.
* '''Bergrett''' - Den norske bergrett er utviklet på grunnlag av den rett som gjaldt for [[Saksere|saksiske]] bergverk. Vår første forordning (1523) fastslår fri skjerpingsrett (bergfrihet). Lov om bergverk 1972 fastslår bergfriheten; første finner har rett til metaller og andre forekomster som påvises i annen manns grunn (unntak for myr- og sjømalm, gull i sand). For skjerping på innmark o.l. kreves eierens tillatelse. Blir et funn gjort, må finneren skaffe seg mutingsbrev fra [[bergmester]]en for å kunne utnytte funnet. [[Grunneier]]en har rett til en årlig avgift på 1 promille av alt gruveeieren bryter ut fra utmålet. Norge er delt i [[Bergverksdistrikt|bergverksdistrikter,]] hvert under ledelse av en bergmester.
* '''Bergsjern''' (av tysk bergeisen) - [[Meisel|Skaftmeisel]] brukt til kaldkiling av fjell.
* '''Beskikning''' (av tysk beschickung) - En bestemt mengde malm, brensel eller annet som brukes til å fylle for eksempel en ovn.
* '''Bjønning''' - Sprenge en stein ved direkte pålegging av dynamitt, evt. dekket med leire eller annet.
* '''Borfeisel''' (av tysk bohrfäustel) - Stor hammer brukt til å slå på minérbor.
* '''Borsynk''' - Utboret lengde pr. tidsenhet.
* '''Dagen''' - Ute, altså motsetningen til (inne) i gruva.
* '''Dagstoll''' - En [[stoll]] som blir drevet inn til gruva forholdsvis høyt oppe, altså kommer inn i gruva på lite dyp.
* '''Darrekobber''' (av tysk darrkupfer/darrling) - Skiveformet kobber som ved gløding i seigerherden og darreovnen har mistet nesten alt sølv og bly.
* '''Darrovn, darreovn, darovn''' (av tysk darrofen) - Ovn for utbrenning av sølv og bly fra kobber.
* '''Darring''' (av tysk darren, darrarbeit, dörren) - Langsom, sterk, oksiderende gløding av seigrede kobberstykker i en darreovn, skiller resterende sølv og bly fra kobberet.
* '''Darrkrets, darrost, darrslagg''' (av tysk darrkräts, darrkrätze, darrkrätz, darrost) - Slagg fra darreovnen, inneholdt sølv og bly- og kobberoksider.
* '''Dokimasi''' - Analyse av metallinnholdet i malm.
* '''Drivfeisel''' (av tysk treibefäustel) - Stor hammer brukt til å drive inn brede kiler for å klyve eller bryte løs større steinblokker.
* '''Dødrøsting''' (av tysk totrösten) - Røsteprosess som tilsikter utdriving av alt svovel i et gods før smelting.
* '''[[Fahrkunst]]''' - En heiseanordning for å frakte folk ned og opp fra gruvene.
* '''Faring, fahring''' (av tysk fahrung) - Arbeidsfolkenes bevegelse til, fra og i gruva eller det de beveget seg på som stiger og gulv.
* '''Fart''' (av tysk fahrt) - [[Stige]].
* '''[[Feisel]]''' - Hammer med bane i begge ender (unntak: ortfeisel), av forskjellig størrelse og funksjon. (Se [[Kommunevåpen i Norge|kommunevåpenet]] til [[Ballangen (tettsted)|Ballangen]], [[Røros]] og [[Iveland]]).
* '''Feltort''' (av tysk feldort) - Horisontal gruvegang som følger malmforkomsten.
* '''Fersking''' (av tysk frischen) - Metoder for å fjerne forurensninger fra jern slik at det blir smibart.
* '''[[Fordring]]''' - Transport av løsbruttstein. Kunne bestå i tre forskjellige tekniske områder, nemlig ''lasting, horisontal fordring'', og ''vertikal fordring'' eller ''steinheising'' opp sjakter.
* '''Forbygge''' - Det er byggingen i gruva, som gjør den sikker og mulig å ferdes i og muliggjør de forskjellige drivemåter og funksjoner.
* '''Fyldhammer''' - Lang spiss, buet [[krafse]] til å grave stein med.
* '''Fyllort''' (av tysk füllort) - Lasteterminal nede i gruven hvor den utbrutte massen ble samlet for uttransportering i dagen.
* '''[[Fyrsetting]]''' - Ble brukt før sprengstoff ble vanlig, metoden baserer seg på at fjell utvider seg og sprekker når det blir oppvarmet.
* '''Gar''' (av tysk gar) '''-''' Tradisjonell metallurgisk betegnelse for å angi at et sluttprodukt, et produksjonstrinn eller en produksjonslinje som er ferdig.
* '''Garherd, garrherd''' (av tysk garherd) - Åpen, halvhøy arbeidsherd med en eller to smeltegruber for raffinering av svartkobber.
* '''Garing''' (av tysk garmachen) - Raffinerende smelting hvor forurensningene, hovedsakelig jern, i kobber ble fjernet.
* '''Gjøpel''' (av tysk göpel) - [[Hestevandring]].
* '''Glück auf''' - Hilsen som ble benyttet i og utenfor gruva.
* '''[[Gruve]]''' - Samlebetegnelse for bergrom utbrutt for utvinning av økonomisk utnyttbare metaller, mineraler eller bergarter, ''underjords gruvedrift'' eller gruvedrift i ''dagbrudd''.
* '''Heng, hengert, hengende''' - 1) Den (lang-)side i ei sjakt som er overhengende. - 2) [[Geologi]]sk: Fjellet på de overhengende side av malmgangen.
* '''Hjelpestoll''' - Til avlastning for gruvedriften når arbeid med større og dypere innbringende [[stoll]] tas i betraktning.
* '''Hovedgang''' - [[Geologi]]sk: En malmførende åre som ble oppfattet som den viktigste åren innenfor et gruvesystem.
* '''Hovedstoll''' - Den viktigste stoll, som regel den dypeste.
* '''Hund, bikkje, tyhund''' (av tysk hund/hunt) - Liten håndvogn med fire hjul for transport av bergmasse på bordløpe.
* '''Kaldkiling''' - Løsbryting av fjell med enkle håndredskaper av jern.
* '''Kjernesjeiding''' - Arbeidet med å skille skallet fra den kobberrike kjernen i et kjernerøstet malmstykke.
* '''Krall''' (av tysk krahl, krähl, kräll, krail) - En mellomting mellom en [[Rive|rake]] og [[krafse]] uten spisse tenner brukt til sortering av grov fra finknust masse.
* '''Kuhnstykke''' (av tysk kühnstück, kinstöck, kienstöck) - Et kobberstykke som etter seigring var mesteparten av sølv og bly drevet ut og kobberet var deformerte, porøse og redusert i vekt.
* '''Kunst''' (av tysk kunst) - Pumpe eller lenseverk drevet av et [[vannhjul]] eller en [[hestevandring]].
* '''Kunsthjul''' (av tysk kunstrad) - [[Vannhjul]].
* '''Lensing''' - Lensing av vann som kommet inn i gruene fra dagoverflaten og fra sprekker i fjellet var et teknisk problem for eldre gruvedrift, og der det tidlig ble utviklet avanserte maskiner for å lende gruvene
* '''Ligg''' - Den motsatte side av heng.
* '''Liggende fyr''' - Fyrsettingsbål hvor veden ble lagt horisontalt, i motsetning til ’reist fyr’ hvor veden ble reist opp mot veggen.
* '''Motort, gegenort''' (av tysk gegenort) - En drift som går mot en annen og åpnes ved gjennomslag.
* '''Mundloch''' (av tysk mundloch) - Gruveåpning ut mot dagen; særlig brukt om stollåpningen.
* '''Mute''' (av tysk muten) - i bergverksterminologi det å søke om rett til å utnytte et funnet malmleie. ''Mutingsrett'', retten til slik utnyttelse.
* '''Nachseller''' (av tysk nachzähler) - Kontrollør som holdt oppsyn med at riktig antall tønner ble heist opp pr. skift og at tønnene var fulle.
* '''[[Oppredning]]''' - Knusing og fordeling av malm utbragt fra gruva, leverer mellomprodukt for videre metallurgisk foredling. Oppredning er foredling av malmen forut for smelting, og besto i eldre tider gjerne i to deler.
* '''Opptre''' (av tysk abtritt) - [[Repos]] med tregulv med mannhull som stigen står i, og som tjener som plattform for neste stige.
* '''Ort''' - 1) Omtrent horisontal drift, ‘gruvegang’: Feltort, tverrslag, stollort, gegenort/motort (men stigort fører oppover). - 2) Selve endeflaten av en slik drift, dvs. arbeidsstedet.
* '''Overgar''' (av tysk übergar) - Betegnelse på garkobber som har et visst innhold av kobberoksidet, Cu<sub>2</sub>O.
* '''Pinge''' (av tysk binge) - Innrasing, ofte traktformet, av en gammel sjaktåpning i dagen.
* '''Pløtz''' (av tysk plötz) - Kraftig kile brukt ved løsbryting av større steinblokker.
* '''Poling''' (av engelsk poling) - Raffineringsmetode som består i at friske trespirer stikkes ned og røres om i en smelte i den hensikt å utvikle gasser med reduserende virkning på oksider og å skape bevegelse i smelten.
* '''Pukking''' - Mekanisk knusing og foredling av malmen gjennom vasking.
* '''[[Pukkverk]]''' - Oppredningsanlegg, der malmen knuses og foredles gennom utvasking.
* '''Rissfeisel''' (av tysk ritzfäustel) - Hammer til å slå på rissjernet med.
* '''Rissjern''' (av tysk ritzeisen) - Langt, tynt bergsjern for å hogge ut sprekker som angrepspunkt for løsbryting av større steinblokker ved kaldkiling.
* '''Røsk''' - En [[grøft]] i dagen gravet ned til fjellet tvers over et bånd eller gang som skal undersøkes.
* '''Saubring''' (av tysk säuberung) - Manuell, håndlastet, ryddet og opplastet stein fra arbeidsstedet.
* '''Seigring''' (av tysk seigerung) - Flertrinns smelte-/glødeprosess hvor sølv skilles fra kobber.
* '''Sitzort''' (av tysk sitzort) - Meget lav ort som kun er drevet inn et par meter.
* '''[[Sjakt]]''' - Vertikalt bergrom, enten loddrett eller skrått, benevnes tidvis etter funksjon eller innredning: farsjakt med faring, drivsjakt eller fordresjakt for malmheising. I forhold til synk er sjakta som regel et lengre og ferdig utdrevet bergrom, således snakker man gjene om å drive en synk, som siden – når de er innredet – kalles ei sjakt.
* '''Sjeider (skeider)''' - En arbeider som skiller ut [[malm]]en fra [[gråberg]]et før den går til vaskeriet. Ble i enkelte tilfeller utført av kvinner hvor sjeidinga ble utført ved et sjeideband.
* '''Sjeiding (skeiding)''' - Utskilling av [[malm]] fra [[gråberg]] for hånd – forkom unntaksvis under jord, men hovedsakelig i dagen rett ved gruveåpningen på sjeidebenker, eller i egne [[sjeidehus]].
* '''Skjerbel''' (av tysk Schirbel) - Ildfast leireskål brukt i en testprosedyre for å fastslå innholdet av edelmetall i malmprøver.
* '''[[Skjerp]](ing)''' - Ordet ''skjerping'' betyr å lete etter visse [[metall]]er og metallrike mineraler som kan tjene som råstoff for metallfremstilling. I naturen er metallene som regel bundet til andre grunnstof i kjemiske forbindelser som vi kaller mineraler. Ordet skjerping dekker også melding av funn til rette myndighet med tanke på å sikre seg retten til funn ved gruvedrift. Et ''skjerp'' er et punkt i terrenget hvor det er påvist økonomisk mineral og hvor finner har sikret seg bergrettigheten.
* '''Skram''' (av tysk schram) - 1) Spor eller sprekk hogd inn med hammer og bergsjern i bergflaten som utgangspunkt for videre bryting. 2) Endeflaten/arbeidsfronten i horisontale bergrom (orter). 3) Avhugget stykke malm eller stein tatt som prøve, også kalt håndstein/håndstuff.
* '''Sprette''' - Skyte sund stor stein.
* '''Stank, gruvegass''' (av tysk gestank) - Sterkt forenset og oksygenfattig stillestående gruveluft dannet som følge av forbrenningen og røykutviklingen ved fyrsetting.
* '''Stemple''' - Å avstive løse fjellpartier.
* '''[[Stiger]]''' - Arbeidsformann: overstiger. Gruvesjef.
* '''Stigort''' - Drift som fører oppover, taksynk.
* '''[[Stoll]]''' (av tysk stollen) - Horisontal gruvegang fra dagen og inn i gruven. Går inn til sjakt eller ender blindt i berget. Stollens munning eller mundloch betegner åpningen mot dagen.
* '''[[Strosse]]''' - Strosse er stedet hvor malmen brytes etter at partiet er åpnet med en synk eller annen drift. Man skjelner mellom de forskejllige strosser. Sidestrosse hvor man arbeider seg inn i siden. Fotstrosse hvor man arbeider seg nedover, oftest i flere avsatser.
* '''Strøk''' (av tysk streichen)En malmåres retning i horisontalplanet, i forhold til en nord-syd linje.
* '''Stående fyr, reisvedfyr, reisfyr''' - Fyrsettingsbål hvor veden ble reist opp mot veggen, i motsetning til ’liggende fyr’ hvor veden ble lagt horisontalt.
* '''Svartkobber''' (av tysk schwartzkupfer) - Mellomprodukt av litt sprøtt, forurenset kobber fra svartkobbersmeltingen.
* '''Synk, avsynkning''' - Drift som fører nedover i gruva (ty. Gesenk). I forhold til ‘sjakt’ brukes ‘synk’ om selve brytningsstedet i bunnen, og om mindre drifter nedover, mens en ferdigdrevet synk som står i forbindelse med andre drifter gjerne betegnes som sjakt, selv om ordet ‘synk’ også kan brukes om større sjakter.