Redigerer Gresk kunst i antikken (avsnitt)

== Arkitektur ==
* ''Se hovedartikkel, [[Gresk arkitektur]]''

[[Fil:Temple of Hephaestus.jpg|thumb|Hephaestus-tempelet.]]
[[Arkitektur]] (bygninger utført med en estetisk formgivning) hadde sluknet hen i Hellas fra slutten av [[Mykensk kultur|mykensk tid]], fra en gang rundt 1200 f.Kr. og fram til 600-tallet f.Kr. da urbant byliv og vekst og velstand hadde blitt gjenopprettet til det skille hvor offentlige bygninger igjen ble reist. Siden de fleste bygninger i den arkaiske og tidlige klassiske tiden var blitt gjort av tre og leire er det ingenting igjen av disse med unntak av noe få fundamenter, og det er heller ingen skriftlige kilder om den tidlige arkitekturen eller beskrivelser av bygninger. Det mest av vår kunnskap om gresk arkitektur kommer fra noen få bevarte bygninger fra klassisk, hellenistisk og romersk tid (ettersom [[romersk arkitektur]] i stor grad kopierte gresk), og fra sene skrevne kilder som [[Vitruvius]] (første halvdel av [[100-tallet]] e.Kr.). Det betyr at det er en tung vektlegging på greske [[Tempel|templer]] ettersom de er de eneste bygninger som har blitt bevart i en visst antall.

[[Fil:Temple of Hephaestus (South), Athens - 20070711.jpg|thumb|left|150px|Dorisk søylerad mot Athens agora.]]
Formatet på greske offentlige bygninger er velkjente fra bevarte eksempler som [[Parthenon]], og enda mer fra romerske bygninger som ble delvis bygget etter gresk modell, eksempelvis frontalen på [[Pantheon (Roma)|Pantheon]] i Roma. Bygningene var vanligvis enten et [[kvadrat]] eller en [[rektangel]] reist med [[kalkstein]] som det var overflod av i Hellas. Disse ble hogd i store blokker og høvlet. Marmor var et kostbart bygningsmateriale i Hellas: marmor av høy kvalitet kom hovedsakelig fra fjellet [[Pentélikon]] i [[Attika]] og fra noen få øyer i Egeerhavet som [[Paros]]. Transport av marmor i store blokker var vanskelig, og ble hovedsakelig benyttet for skulpturell dekorasjon, ikke til konstruksjon, unntatt for de mektigste bygningene i den klassiske perioden som Parthenon.

Det er to hovedstiler (eller «ordner») i gresk arkitektur, [[dorisk søyleorden]] og [[jonisk søyleorden]]. Disse begrepene ble benyttet av grekerne selv, og reflekterer den tro de hadde at stilordenene hadde sin bakgrunn fra doriske og joniske grekere fra den mørke tidsalder, noe som neppe er sannsynlig. Den doriske ble benyttet på fastlandet i Hellas og spredte seg derfra til de greske kolonien i sørlige Italia. Den joniske ble brukt i byene i [[Jonia]], i dag vestkysten av Tyrkia, og noen av øyene i Egeerhavet. Den doriske stilen var mer formell og strengere, mens den joniske var mer avslappet og dekorativ. Den mer utsmykkede [[korintisk søyleorden|korintiske]] var en senere utvikling av den joniske. Disse stilene er best kjent gjennom de tre søyleordene.

Det meste av de best kjente av bevarte greske bygninger, som Parthenon og tempelet [[Hefaisteion]] i Athen, er doriske. [[Erekhtheion]], tempelet som står ved siden av Parthenon, er derimot jonisk. Den joniske orden ble dominerende i den hellenistiske perioden ettersom dens mer dekorative stil var bedre tilpasset estetikken i tiden enn den mer beherskede doriske. Noen av de best bevarte hellenistiske bygninger, som [[Celsus-biblioteket]] i Anatolia, fullført i år [[135]] e.Kr., kan bli sett på vestkysten av Tyrkia i byer som [[Efesos]] og [[Pergamon]], men i den største av alle hellenistiske byer, [[Alexandria]] i Egypt, har beklageligvis ingenting blitt bevart, kun levninger.