Redigerer Drottningholm slott (avsnitt)

==Slottsparken, skulpturer og fontener==
===Allment===
[[Fil:Drottningholms slottspark fårbete.jpg|miniatyr|Sauebeite fantes fram til 1950-tallet.]]
Mesteparten av parkanleggene rundt slottet er åpne for allmennheten, bare den sydøstre delen er avsperret. Parken har blitt anlagt i flere omganger fra slottet ble bygd, noe som har gitt forskjellige deler sin egen spesielle karakter. Slottsparken kan inndeles i ''Sjöparterren'', ''Barockträdgården'' og ''Engelska parken''.

På midten av 1700-tallet begynte man å gå bort fra det strikte hageidealet til fordel for en mer naturlig park. Da ble hagen rundt Kina Slott anlagt. De kastanjealléene som dronning Lovisa Ulrika fikk [[Carl Fredrik Adelcrantz]] til å plante rundt Kina slott fungerer som siktgater ut i landskapet.<ref name=Kungabloggen>[http://kungligabloggen.blogspot.com/2008/05/drottningholm-slott-kungafamiljens-hem.html Kungabloggen om Drottningholms Slott Kungafamiljens hem] {{Wayback|url=http://kungligabloggen.blogspot.com/2008/05/drottningholm-slott-kungafamiljens-hem.html |date=20170428053311 }}, läst 19 september 2011.</ref>

Kanalsystemet sør for barokkhagen og ned mot Mälaren ble utformet på 1800-tallet. Her ligger det hvitmalte [[Drottningholms badhus]] som ble oppført i 1792 på oppdrag fra hertug Karl (siden [[Karl II]]), og her plantet Oscar II og hans familie den 30. oktober 1881 hvert sitt eiketre, Gustaf VI Adolf fulgte tradisjonen i 1973 og [[Carl XVI Gustaf]] i 1996.<ref name="Kungabloggen"/>

På [[Gustav III]]s tid og fram til 1950-tallet beitet husdyr i Drottningholms engelske park og det var en ansatt gjeter.

====Generalplaner og forslag====
<gallery>
File:Drottningholms park generalplan Tessin dä 1670.jpg|Tessin d.e. generalplan, omkring 1670.
File:Drottningholms park generalplan Tessin dy 1681.jpg|Tessin d.y. generalplan, 1681.
File:Drottningholms park generalplan Adelcrantz 1777.jpg|Adelcrantz' forslag, 1777.
File:Drottningholms park generalplan Piper 1797.jpg|Pipers generalplan, 1797.
</gallery>

===Sjöparterren===
Den delen av parkanlegget som strekker seg øst for slottet ned mot Mälaren kalles for ''Sjöparterren''. 
En tegning laget av Nicodemus Tessin d.y. på 1680-tallet, viser at det da var et lite beskyttet havneanlegg med to buede pirer. I dag leder en bred trapp opp til slottet. Mitt på sjöparterren står ''Neptunus med treudd'' på en høy sokkel med tre mindre stående elvegudsskulpturer i nisjer i sokkelen. Mot øst fortsetter parken i en smal remse parallelt med Drottningholmsvägen fram til Drottningholmsbron, her står en rekke med marmorskulpturer og her finnes også dampskipsbryggen. Dagens utforming av sjöparterren er en rekonstruksjon av et anlegg fra 1723.<ref name="Kungabloggen"/>

===Barokkhagen===
{{Panoramabilde|Drottningholm barockträdgården plan 1760.jpg|800px|Barokkhagen, den ''gustavianska planen'' fra 1760-tallet, slottet ligger lengst til høyre (utenfor bildet). Nord er opp.<br>Hagens deler (fra høyre til venstre): ''Broderiparterren'', ''Vattenparterren'', ''Boskékvarteren'' og ''Stjärnboskén''.}}

Den eldste delen av slottsparken ble skapt på slutten av 1600-tallet under overoppsyn av Hedvig Eleonora og hovedsakelig ledet av Nicodemus Tessin d.y.<ref>Hultin (2002), s. 166</ref> Arbeidet med den nye lysthagen gikk langsomt framover og da Nicodemus Tessin d.e. døde i 1681 gjenstod det fortsatt mye arbeid. Det ble hans sønn Tessin d.y. som fullførte farens påbegynte verk. Tessin den yngres generalplan viste en kraftig markert sentralakse i øst-vestretning som gikk vinkelrett ut fra slottsbygningen. Forbilder var blant annet hageanlegg i [[Vaux-le-Vicomte]] og [[Versailles]].<ref>Malmborg (1966), s. 155</ref>
[[Fil:Drottningholms slott parkbelysning 2012.jpg|miniatyr|Den nyanlagte og den gamle lindealléen.]]
Ifølge den så kalte ''gustavianska planen'' fra omkring 1760 deles den langsmale barokkhagen opp i et antall avdelinger. Nærmest slottet ligger ''Broderiparterren'', som opprinnelig hadde et innviklet broderimønster av [[buksbom]]hekker og farget grus. Deretter følger mot vest ''Vattenparterren'' med 12 mindre fontener og [[Herkulesfontänen]] i sentrum som blikkfang. Vattenparterren begrenses mot slottsterrassen med en mur og mot vest av ''[[Kaskaderna (Drottningholm)|Kaskaderna]]'' som består av 14 små fossefall. Til Vattenparterren grenser ''Boskékvarteren'' og ''Teaterboskén'' med den så kalte ''Lövteatern'' som er utformet som et lite friluftsteater. Anlegget avsluttes i vest med ''Stjärnboskén''.

Hagen kantes i nord og sør av lindealléer. Mange av statuene i dette området ble lagd av kunstneren [[Adrian de Vries]]. Barokkhagen var som resten av parken dårlig vedlikeholdt på 1800-tallet, men ble gjenskapt på 1950- og 1960-tallet på initiativ av Gustaf VI Adolf. Med start i 1998 ble alléenes gamle linder erstattet med nye trær, arbeidet ble avsluttet i ma 2011 når det første treet i den femte etappen av fornyelsen av lindealléen ble plantet av kong Carl XVI Gustaf.<ref>{{Kilde www |url=http://www.kungahuset.se/kungafamiljen/aktuellahandelser/aretsaktuellahandelser/kungenplanteradelindisistaetappenavlindallenpadrottningholm.5.3430a77a12f2c72bd3380003219.html?state=showFolder&skip=3&sv.url=12.3430a77a12f2c72bd3380003225&folderId=19.3430a77a12f2c72bd3380003250 |tittel=Kungen planterade lind i sista etappen av lindallén på Drottningholm. |besøksdato=2017-04-27 |arkiv-dato=2011-05-08 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110508220544/http://www.kungahuset.se/kungafamiljen/aktuellahandelser/aretsaktuellahandelser/kungenplanteradelindisistaetappenavlindallenpadrottningholm.5.3430a77a12f2c72bd3380003219.html?state=showFolder&skip=3&sv.url=12.3430a77a12f2c72bd3380003225&folderId=19.3430a77a12f2c72bd3380003250 |url-status=yes }}</ref> Hele anlegget er 720 meter langt og 180 meter bredt.

Gjennom århundrene fantes det mange forslag til nyutforming av barokkhagen. I en tidlig generalplan fra 1670-tallet foreslo Nicodemus Tessin d.e. et stort symmetrisk parkanlegg nord for slottet (omtrent der Drottningholmsmalmen ligger i dag). I 1681 tok sønnen, Tessin d.y., opp samme idé og tegnet en park nord for slottet, samtidig forlenget han anlegget mot vest. På andre halvdel av 1700-tallet oppga [[Carl Fredrik Adelcrantz]] den strikte barokkhagens stilretning. Etter Gustav IIIs intensjoner viste han i 1777 for første gang en mykere, naturtilpasset park, forgjengeren til den engelske parken som finnes i dag.<ref>Nolin (2000), s. 28</ref> I 1797, fem år etter kongens død, presenterte til slutt [[Fredrik Magnus Piper]] sin generalplan for den engelske parken som i stor grad ble virkeliggjort.

<gallery>
Fil:Drottningholms slott mur 2011.jpg| Barokkhagens østre mur.
Fil:Stockholm Drottningholm-8159.jpg|''Broderiparterren'', sett mot vest.
Fil:DrottningholmPalaceGardenSide01.jpg|''Broderiparterren'', set mot øst.
Fil:Drottningholms slott vinter 2012b.jpg|Vinterutsikt fra ''Boskékvarteren''.
</gallery>

===Den engelske parken===
[[Fil:Drottningholms slott engelska parken nov 2012.jpg|miniatyr|Den engelske parken med slottet, 2012.]]
Gustav III tok initiativet til det som kalles den engelske parkdelen. Denne parken ligger nord for barokkhagen og består av to dammer med kanaler, broer og store åpne gressflate samt to lindealléer. De fleste av de antikke marmorstatutene kjøpte Gustav III fra [[Italia]]. I Drottningholms engelske park, hvis generalplan ble framlagt i 1797 av hagearkitekten Fredrik Magnus Piper hadde Gustav III tenkt seg en del nya bygninger til ''«förlustelse och glädje»'', blant annet et amortempel, et kinesisk tårn og et lite gotisk slott. Av alt dette ble bare Götiska tornet virkeliggjort.

Mot nordvest (utenfor dagens park) planla Piper en grotte med kanaler og kaskader, en pelouse, en mindre sjø med broer og promenadestier samt en tyrkisk paviljong. Mye minner om idéene for Hagaparken, den ble da også tegnet omtrent samtidig av Piper. Nå går [[Ekerövägen]] tvers over dette området. De dominerende byggverkene skulle knyttes sammen med siktinjer. I dag fyller bare ''[[Götiska tornet]], [[Vakttältet (Drottningholm)|Vakttältet]]'' og ''[[Hemmet (Drottningholm)|Hemmet]]'' denne oppgaven.

Gustav III bestemte i høy grad selv utformingen av Drottningholms engelske park, han var interessert av arkitektur og leverte gjerne egne tegninger. Ved kongens død i 1792 var parken ennå ikke ferdigstilt. Parkens arkitekt, [[Fredrik Magnus Piper]] forsøkte å påvirke utformingen, ikke minst etter Gustav IIIs død og benyttet seg til og med av kongens egne tusjtegninger. Et eksempel på dette er utformingen av [[Monumentholmen]].<ref>[http://byggnadsvard.se/kunskapsbanken/artiklar/trädgård/den-engelska-parken-foerr-nu-och-i-framtiden Byggnadsvårdsföreningen om “Den engelska parken förr, nu och i framtiden“]{{Død lenke|dato=mai 2019 |bot=InternetArchiveBot }}, besøkt 29. april 2017.</ref>

===Monumentholmen===
{{Hovedartikkel|Monumentholmen}}
Monumentholmen ligger i den engelske parkens sentrale del. Mens Gustav III levde, ble det planlagt et amortempel på stedet og som innramming ble det plantet fire seksjoner med lindealléer som stråleformet strekker seg i alle retninger. Mellom seksjonene ble det satt igjen åpne deler for fire siktlinjer, blant annet mot Götiska tornet og [[Kinesiska pagoden]]. På den generalplanen som Piper la fram i 1797 (det vil si fem år etter Gustav IIIs død) hadde amortemplet blitt erstattet av et minnetempel over Gustav III. Kun fundamentet kom på plass og kan fremdeles sees.

===Svanholmen===
{{Hovedartikkel|Svanholmen (Drottningholm)}}
Svanholmen kalles den øya i den engelske parken, som ligger like øst for Monumentholmen. Svanholmens svanehus ble bygd på slutten av 1800-tallet. Det ligner en kinesisk pagode og fungerte fram til 1960-tallet som vinterbolig for parkens vingeklipte [[knoppsvane]]r. Sommerstid brukes den som beitemark, av den grunn er holmen tilgjengelig for allmennheten bare på vinterstid.<ref>Informasjonsbrosjyre utgitt av Statens fastighetsverk</ref>

<gallery>
Fil:Monumentholmen 2011f.jpg|[[Monumentholmen]].
Fil:Drottningholm Svanholmen 2011.jpg|[[Svanholmen (Drottningholm)|Svanholmen]] med svanehuset.
Fil:Drottningholm engelska parken 2007.jpg|Engelske parken, mot sydvest.
Fil:Drottningholm park 2007.JPG|Den engelske parken fra teateret.
</gallery>

===Nyttehagen og orangeriet===
Like øst for teateret, omtrent der parkeringen ligger i dag, lå den gangen den første slottsbygningen ble reist, nyttehagen som ga slottet frukt og grønnsaker. Det finnes visstnok et pæretre og et felt med storbladet [[legepestrot]] igjen.<ref name=parken>{{webbref|url=http://www.sfv.se/sv/fastigheter/sverige/stockholms-lan-ab/tradgardar_o_parker/drottningholms_slottspark/drottningholms-slottspark/|titel=Statens fastighetsverk – Drottningholms slottspark|arkivurl=https://web.archive.org/web/20170428050930/http://www.sfv.se/sv/fastigheter/sverige/stockholms-lan-ab/tradgardar_o_parker/drottningholms_slottspark/drottningholms-slottspark/}}</ref>

På 1600-tallet ble det bygd et [[orangeri]] der det ble dyrket vekster for utplanting. Dette ble på 1790-tallet flyttet til et område like nord for den engelske parken.<ref name=parken/>

===''Norra och södra grinden''===
''Norra och södra grinden'' eller den nordre og søndre portalen danner inngangen til slottshagen. De står i forlengelsen av lindealléen og er utført i smijern med forgylt ornamentikk som inneholder Hedvig Eleonoras kronte speilmonogram øverst. De praktfulle portene ble skapt i 1695 av hagearkitekten Johan Hårleman og ble montert opp i 1697.<ref>Malmborg (1971), s. 234 och 236</ref> Den søndre porten ligger innenfor området som er avsperret, men den nordre er tilgjengelig for besøkende.

===Drottningholms slotts skulpturpark===
{{hovedartikkel|Drottningholms slotts skulpturpark}}
[[Drottningholms slotts skulpturpark]] er Sveriges eldste skulpturpark. Skulpturer var en selvfølgelig del av barokkens hagekunst og allerede fra 1684 begynte Hedvig Eleonora å plassere ut et antall skulpturer av [[Adriaen de Vries]] i parken utenfor slottet. Disse skulpturene var en del av det krigsbyttet som var tatt av svenska arméer, dels i juli 1648 ved [[tredveårskrigen]]s avslutning i Praha og dels under [[Karl X Gustavs andre danske krig|krigen med Danmark i 1658–60]] på [[Frederiksborg slott]] i 1659.

På slutten av [[frihetstiden]] var 28 skulpturer utplassert i slottsparken, noe som var et betydelig antall i det da forøvrig skulpturfattige Sverige. Hele tiden etterpå har Drottningholms slott vært den største skulpturparken i Sverige. Parken har nå 46 friskulpturer. Samtlige marmorskulpturer er nå avstøpninger i kunstmaterialer.<ref>Nolin (2000), s. 68</ref>

<gallery>
Fil:Herkulesfontänen 2011.jpg|[[Herkulesfontänen]].
Fil:Drottningholms slott Kronan 2011xx.jpg|Fontenen ''[[Kronan (fontene)|Kronan]]'' mot nord.
Fil:Drottningholm vattenparterren 2011.jpg|Fontenerekken på ''Vattenparterren''.
Fil:Drottningholm kaskad 2006a.jpg|De 14 ''[[Kaskaderna (Drottningholm)|Kaskaderna]]''.
</gallery>

===Herkulesfontänen, Kaskaderna og Kronan===
{{hovedartikkel|Herkulesfontänen|Kaskaderna (Drottningholm)|Kronan (fontene)}}
Herkulesfontänen ble oppført på siste del av 1680-tallet og ble plassert langs sentralaksen, mellom [[parterre (hage)|parterre]]ne i barokkdelen av lysthagen i Drottningholms slottspark. Den utgjør en av de mest prominente kunstneriske utsmykningene i parken. Enkedronning [[Hedvig Eleonora av Holstein-Gottorp|Hedvig Eleonora]] hadde opprinnelig planlagt en skulpturgruppe av [[Nicolaes Millich]] på denne plassen, men angret seg innen bestillingen var effektuert. I stedet startet man fra 1684 flytting av tidligere lagrede bronseskulpturer av først og fremst Adriaen de Vries, som hadde blitt tatt som krigsbytte i Praha under [[tredveårskrigen]]s sluttfase i 1648, til Drottningholms slottspark.

[[Kaskaderna (Drottningholm)|Drottningholms kaskader]] er en vannskulptur i slottets barokkhage, tegnet av Nicodemus Tessin d.y. De består av sju mindre fossefall på hver sin side av midtgangen mellom ''Vattenparterren'' og ''Boskékvarteren'' og ble påbegynt i 1685, men fungerte ikke og ble revet i 1820. Da barokkhagen ble restaurert på [[Gustaf VI Adolf]]s tid ble tanken sådd om at også kaskadene skulle rekonstrueres. Oppdraget gikk til daværende slottsarkitekt [[Ivar Tengbom]], som tegnet en forenklet versjon av Tessins opprinnelige anlegg. Det nye anlegget stod klart den 16. juni 1961. Ved hjelp av et moderne pumpeanlegg og rørinstallasjoner ble kaskadene og den nærliggende fontenen ''[[Kronan (fontene)|Kronan]]'' forsynt med vann og barokkparkens fontener og kaskader fungerte for første gang slik det var tenkt 300 år tidligere.

===Floras kulle, Sofia Albertinas hage og hundekirkegården===
I enden av en rett allé som går ut fra Kina slott mot øst ligger ''Floras kulle''. Midt i et kryss av flere gangveier står en marmorskulptur som viser [[Flora (gudinne)|gudinnen Flora]]. Skulpturen er dog en avstøpning i kunstmateriale, originalen oppbevares i [[Museum de Vries]]. Området ble opprinnelig anlagt på slutten av 1790-tallet på initiativ fra Gustav III. Han hadde også planlagt at den [[Kinesiska pagoden]] skulle oppføres her, som et ''point de vue'' (sluttpunkt i en siktlinje), men det ble det ikke noe av. Floras kulle ligger i den delen av parken som er avsperret for offentligheten.

Sør for Floras kulle finnes restene etter prinsesse [[Sofia Albertina av Sverige|Sofia Albertina]]s hage. Den ble anlagt på midten av 1770-tallet og bestod av en dam, bygninger og et menageri for hønsefugler.<ref>Se kart [[:File:Kina slott karta 1779.jpg]]</ref> Bare den gjenvokste dammen er synlig i dag.

I nærheten ligger en kongelig hundekirkegård, noen gravsteiner med inskripsjoner som «Eisei 1959-1973», «Tusse», «Mentor» og «Pascha 1928» minner om hvilke dyr som er begravd her. Eisei var [[Gustaf VI Adolf]]s pekingeser.

<gallery>
Fil:Drottningholm Norra grinden 2011.jpg|''Norra grinden.''
Fil:Drottningholms slott Flora 2011.jpg|Floras kulle med ''Flora''.
Fil:Drottningholm Sofia Albertinas damm 2011.jpg|Den gjenvokste dammen etter Sofia Albertinas hage.
Fil:Drottningholm hundkyrkogård 2011.jpg|Den kongelige hundekirkegården.
</gallery>

===Hageutstillingen 2012===
Hageutstillingen med undertittelen ''"...till nytta och nöje under 350 år"'' dekket et areal på 1800 m² ved [[Kina slott]] og skulle illustrere en kulturhistorisk reise i Drottningholms slottspark og videre ut i Ekerö kommune, som kalles «Stockholms trädgård». Utstillingen var et samarbeid mellom Drottningholms slottsförvaltning, [[Statens fastighetsverk]] og [[Ekerö kommune]] samt [[EU]]. Utstillingen startet ved Kina slott og var oppbygd av seks separate hagerom der informasjonsplakater informerte om historisk og nåtidig hageodling på Drottningholm og Ekerö. Utstillingen var den største i slottsparkens historie.<ref>[http://hu-bo-tradgard.org/tips-att-besoka/tradgard-och-tradgardsmastare-pa-drottningholm-och-ekero/ Huddinge/Botkyrka trädgårdssällskap: Trädgård och trädgårdsmästare på Drottningholm och Ekerö] {{Wayback|url=http://hu-bo-tradgard.org/tips-att-besoka/tradgard-och-tradgardsmastare-pa-drottningholm-och-ekero/ |date=20160304225938 }}, besøkt 29. april 2017.</ref>