Redigerer Drivhuseffekt (avsnitt)

=== Naturlige klimaendringer ===
Klimaet kan endres både på grunn av indre og ytre mekanismer, de kan være menneskeskapte eller naturlige. For eksempel at strålingen fra solen enten blir sterkere eller svakere.{{sfn|Grønås|2011|p=61}} Endringer av solstrålingen som påvirker jordens strålingsbalanse, kalles ''[[strålingspådriv]]''. Vulkanutbrudd er en annen naturlig endring av strålingspådrivet. Store utbrudd kan gi redusert temperatur på jorden, da over noen få år. Årsaken er [[svoveldioksid]] (SO<sub>2</sub>) som reagerer med andre gasser og danner [[aerosol]]er. Slike partikler sprer sollyset, noe som fører til refleksjon av noe av sollyset tilbake til verdensrommet. En sier at det gir et negativt strålingspådriv, altså nedkjølende effekt.{{sfn|Grønås|2011|p=61}}

[[Fil:Vostok_Petit_data.svg|mini|Temperatur, CO<sub>2</sub> og støvkonsentrasjon i atmosfæren basert på [[klimaproxy|proxy-data]] fra en [[iskjerneprøve]] fra Antarktis. {{Byline|[[National Oceanic and Atmospheric Administration]] (NOAA)|type = Diagramdata}}]]

Jordbanens betydning for [[strålingspådriv]] kan forklares ut fra [[Milanković-syklusene]]. Disse modellerer periodiske endringer av helningsvinkelen til jordens akse og formen av [[bane]]n rundt solen, hvilket endrer den totale mengden av sollys som treffer jorden. Det er ikke snakk om store endringer, men dette påvirker tidspunkt og intensiteten av [[årstid]]ene. Denne mekanismen er antatt å bestemme tidssyklusene for [[istid]]ene.{{sfn|Barry og Chorley|2003|p=356–357}}{{sfn|Grønås|2011|p=217–223}}

Solen har en elleve års syklus, kjent som [[solflekksyklusen]], der den solare [[irradians]]en varierer med {{nowrap|± 1 W/m<sup>2</sup>}}. Solflekksyklusen er perioder med stor utvikling av [[solflekk]]er (tydelige sorte flekker på solens overflate), og økt utstråling. En mener at i langvarige perioder med liten solflekkaktivitet vil temperaturen på jorden påvirkes. Spesielt under [[Maunder minimum]] fra 1645 til 1715 var solflekkaktiviteten uvanlig lav, noe som er en mulig forklaring på [[den lille istid]]. Dette var en periode med betydelig kjøligere og mer ekstremt klima på [[den nordlige halvkule]].{{sfn|Barry og Chorley|2003|p=356}}

Gjennom jordens historie har det vært store endringer av kontinentenes posisjon og størrelse. Dette har ikke bare endret havenes størrelse og form, men også ført til forming av fjell når kontinentalplatene støter sammen. Dermed har dette fått betydning for havstrømmer og atmosfærens sirkulasjon. Disse endringene har i stor grad bidratt til istider samt perioder med tørt eller fuktig klima.{{sfn|Barry og Chorley|2003|p=356}}

[[Fil:El Niño Conditions.jpg|mini|El Niño-betingelser kjenne{{shy}}tegnes med at varme vann{{shy}}masser nærmer seg den søramerikanske kysten. Fravær av kaldt oppkomme av vann øker oppvarmingen. <small>Illustrasjon: National Oceanic and Atmospheric Administration</small>]]

Enda en type naturlige klimaendringer er de interne klimapådrivene. Disse inntreffer selv om solen gir konstant pådriv og atmosfæresammensetningen er uforandret.{{sfn|Grønås|2011|p=61}} Et eksempel er [[El Niño]], som er den varme og negative fasen av en klimasyklus som kalles ''El Niño-sørlige oscillasjon''. Fenomenet kjennetegnes av oppvarming av havflaten, eller at temperatur i sjøoverflaten ligger over gjennomsnittet, og finner sted i enten det sentrale eller østlige tropiske [[Stillehavet]].<ref>{{cite web|title=Australian Climate Influences: El Niño|url=http://www.bom.gov.au/watl/about-weather-and-climate/australian-climate-influences.shtml|publisher=Australian Bureau of Meteorology|accessdate=4. april 2016}}</ref><ref name="ENSO:Nutshell">{{cite web |date=5. mai 2014 |title=What is the El Niño–Southern Oscillation (ENSO) in a nutshell? |author1=L'Heureux, Michelle |url=https://www.climate.gov/news-features/blogs/enso/what-el-ni%C3%B1o%E2%80%93southern-oscillation-enso-nutshell |url-status=dead |website=ENSO Blog |archiveurl=https://web.archive.org/web/20190512130529/https://www.climate.gov/news-features/blogs/enso/what-el-ni%C3%B1o%E2%80%93southern-oscillation-enso-nutshell |archivedate=10. april 2016 |df=dmy |accessdate=2019-05-12 }}</ref> Denne oppvarmingen forårsaker et skifte i den atmosfæriske sirkulasjonen med redusert nedbør over [[Indonesia]] og [[Australia]], mens nedbør og tropiske [[syklon]]formasjoner øker over det tropiske Stillehavet.<ref>{{cite web |publisher=Australian Bureau of Meteorology |archivedate=10. april 2016 |title=What is El Niño and what might it mean for Australia? |url=http://www.bom.gov.au/climate/updates/articles/a008-el-nino-and-australia.shtml |accessdate=10. april 2016 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20160415070130/http://www.bom.gov.au/climate/updates/articles/a008-el-nino-and-australia.shtml |df=dmy }}</ref> De lave [[passatvind]]ene, som normalt blåser fra øst til vest langs ekvator, svekkes eller begynner å blåse fra den andre retningen.<ref name="ENSO:Nutshell"/>

I tillegg til El Niño finnes det en rekke andre sykluser i klimasystemet, blant annet den ''kvasibiennale oscillasjonen'' og den ''[[Nordatlantisk oscillasjon|nordatlantiske oscillasjon]]''. Dette er eksempler på at klimaet i sin natur er regionalt variabelt og kan endres selv om det ikke er noe eksternt pådriv til stede.<ref>{{Kilde www | forfatter=  | url= http://ossfoundation.us/projects/environment/global-warming/radiative-climate-forcing | tittel= Climate Forcing | besøksdato= 25. januar 2019 | utgiver= The Open Source Systems Foundation | arkiv_url= https://web.archive.org/web/20171202091812/http://ossfoundation.us/projects/environment/global-warming/radiative-climate-forcing | dato=  | arkiv-dato= 2017-12-02 | url-status= yes }}</ref>