Redigerer Det ptolemeiske kongedømme (avsnitt)

== Ptolemeiske herskere ==
* ''Se hovedartikkel, [[Ptolemeerdynastiet]]''

Ptolemeerdynastiet (gresk: Πτολεμαῖοι), tidvis også referert til ''lagidene'' (gresk: Λαγίδαι) etter Ptolemaios I Soters far [[Lagos (makedonsk general)|Lagos]], var de makedonske greske etterkommerne av Ptolemaios I Soter.<ref>Jones, Prudence J. (2006): ''Cleopatra: A Sourcebook''. University of Oklahoma Press. s. 14. Sitat: «They were members of the Ptolemaic dynasty of Macedonian Greeks, who ruled Egypt after the death of its conqueror, Alexander the Great.»</ref><ref>Pomeroy, Sarah B. (1990): ''Women in Hellenistic Egypt''. Wayne State University Press. s. 16. Sitat: «...while Ptolemaic Egypt was a monarchy with a Greek ruling class.»</ref><ref>Redford, Donald B., red. (2000): ''The Oxford Encyclopedia of Ancient Egypt''. Oxford University Press. Sitat: «Cleopatra VII was born to Ptolemy XII Auletes (80–57 BCE, ruled 55–51 BCE) and Cleopatra, both parents being Macedonian Greeks.»</ref> Ptolemaios I Soter var en av de seks ''somatophylakes'' (livvakter) som tjente hos Aleksander den store som hans generaler og han ble utpekt som Aleksanders [[satrap]] av Egypt. I 305 f.Kr. erklærte han seg som konge, senere med tilnavnet «Soter» («frelseren» eller «befrieren»). Egypterne aksepterte snart ptolemeerne som etterfølgere av faraoene av uavhengige Egypt. Ptolemaios I Soters familie hersket over Egypt fram til den romerske erobringen i 30 f.Kr.

Alle mannlige herskere av dynastiet tok navnet Ptolemaios. Dronningene, en del av dem søstre av sine ektemenn, ble vanligvis kalt for Kleopatra, Arsinoe eller Berenike. Den mest kjente av den siste dronningen, [[Kleopatra VII av Egypt]], berømt for hennes roller i den romerske politiske striden mellom [[Julius Cæsar]] og [[Pompeius]], og senere mellom [[Augustus|Octavianus]] og [[Marcus Antonius]]. Hennes tilsynelatende [[selvmord]] ved den romerske erobringen markerte den endelige slutt på ptolemeisk styre av Egypt.