Redigerer Den nederlandske gullalderen (avsnitt)

==== Musikk ====
Nederlandenes storhetstid innenfor musikken er nær knyttet til den [[den fransk-flamske skolen]] og nådde sin avslutning ved utgangen av 1500-tallet. Under innflytelse av den kalvinistiske kirken kunne de store musikkformer som [[opera]], [[Pasjon (musikk)|pasjonsmusikk]] og [[kantate]] ikke utfolde seg. Musikken innskrenket seg det borgerlige samfunns behov, og musikk fra utlandet med [[Jean-Baptiste Lully]] og [[Johann Sebastian Bach]] hadde stor innflytelse på den samtidige musikk som ikke fikk en egen stil i Nederlandene.

[[Orgel]]spill inntok en betydelig plass. Det ble på 1600-tallet også musisert i familiene, husmusikken ble pleiet og det ble dannedet private musikkforeninger, [[Collegium musicum|''collegia musica'']]. Instrumenter man brukte var [[lutt]], [[cembalo]], [[gambe]] og [[fløyte]]. Det ble offentliggjort mange sangbøker, men fra midten av 1600-tallet var instrumentalmusikken den fremherskende.

Amsterdams operahus åpnet i 1638 og her ble det oppført lyrisk drama, [[ballett]] og opera, som som oftest var av fransk eller italiensk opprinnelse. Kun Constantijn Huygens, [[Jan Pieterszoon Sweelinck]], som var organister og komponister av [[Oratorium|oratorier]] og kantater; Adriaen Valerius, dikter av åndelige og patriotiske sanger, også av såkalte ''Geuzensange'' («Geuzen», geusere<ref group="note">Geuzen, geuser : «… sannsynligvis av det franske ''gueux'', tiggere), navn på et politisk parti i Nederlandene under [[Filip II av Spania|Filip II]] …» – [https://runeberg.org/salmonsen/2/9/0672.html Oppslag] i [[Salmonsens konversationsleksikon]], bd. 9. s. 655</ref>
var på 1500-tallet nederlandske frihetskjempere mot spanjolene); klokkespilleren Jacob van Eyck såvel som den allerede omtalte Constantijn Huygens med et anslått antall på 800 musikkstykker, kunne oppnå en viss betydning og gi sitt arbeid et visst lokalt preg, skjønt mye er glemt i dag.