Redigerer Den dansk-svenske krig 1808–1809 (avsnitt)

=====Det svenske angrepet=====
I de første ukene av april 1808 hadde det bare vært mindre trefninger mellom forpostene. Den første svenske som ble tatt til fange i krigen var en løytnant som sammen med sin patrulje hadde gått over grensen den 2. april i Kongsvingertraktene. I disse dagene fikk Armfeldt alvorlige problemer med forsyningssituasjonen og ble tvunget til å angripe med høyre fløy istedenfor venstre, som var verst rammet av manglende forsyninger. Det lå ennå mye snø i grensetraktene, og det var vanskelig å ta seg frem utenfor veiene. Armfeldt beordret derfor de svenske avdelingene til å rykke frem i atskilte kolonner uten at de kunne gi støtte til hverandre. Fra nord til sør skulle de separate kolonnene hver for seg marsjere over grensen. Først ut den 11. april på Midtskogen var oberst Gahn med sitt korps på 650 mann og et par kanoner.

Natten til 11. april gikk den svenske oppklaringsavdelingen på 160 mann over grensen og møtte hissig motstand fra den norske feltvakten ved [[Flisa (elv)|Flisa]] vest for Vermunden. En trefning fant sted ved Skalbukilen og [[Nyen]] mellom oppklaringsavdelingen og oberst Staffeldts tre kompanier, deriblant Elverumske skiløperkompani. 1 skiløpersoldat ble lettere såret. Trefningen ved Nyen innledet krigshandlingene på den sønnenfjelske fronten. To dager senere inntraff den atskillig blodigere [[trefningen ved Skalbukilen]], der svenskene ble slått tilbake.

Det svenske hovedangrepet mot sør begynte natten til 14. april med den svenske 2. brigade i [[Aurskog]]-[[Høland]] området. Christian August, som hadde flyttet sitt hovedkvarter til [[Rakkestad]], fikk melding om svenskenes framrykning og marsjerte med ''høyre fløybrigade'' nordover for å møte trusselen fra øst ved [[Haneborg i Høland|Haneborg]] den 17. april. Hans valg av indre operasjonslinjer viste seg egnet for et forsvar i dybden, slik at han kunne konsentrere sine styrker mot det ene eller det andre frontavsnittet, der de trengtes mest. Kampene i Høland og Aurskog sluttet med norsk seier; den svenske brigadesjefen følte seg så truet av de norske motangrepene fra sør og vest at han beordret retrett, men ikke før [[slaget ved Toverud]] var utkjempet 19.-20. april. Oberst Schwerin var slått tilbake, men hadde reddet seg unna et hovedslag fordi Christian August hadde besluttet å rykke raskt fram til [[Kongsvinger]] og gå til et stort angrep der.

For å sikre sin egen rygg mot den svenske 3. brigade sendte prinsen to sterke kompanier sørover til Lund for å stoppe svenskene fra å fortsette mot Ørje bro. [[Trefningen ved Lund]] den 20. april endte med norsk seier. Den svenske forposten fra brigaden ved [[Ørje]] ble fordrevet fra brua over [[Mjerma]] av kaptein Zarbell, som kom ut for et kompani av svenske jegere, men slo det tilbake etter kamp. Etter dette holdt 3. brigade seg foreløpig i ro øst for Haldenvassdraget.

I nord innledet Armfeldt sitt angrep med om lag 1600 mann fra [[Eda]] over grensen til Kongsvinger i tre kolonner om kvelden den 15. april. Han drev bort den svake grensevakten og fortsatte til Lier-stillingene i løpet av flere dager med sprede trefninger. De norske forsvarerne måtte trekke seg tilbake fordi de stod i fare for å bli omgått av svenskene på flankene. Oberst de Seues ''Sentrumsbrigade'' foran Kongsvinger mot [[Magnor]] var dårlig utrustet og hadde bare 800 mann, hvorav 556 landvernsoldater og to grenaderkompanier. [[Slaget ved Lier]] ble meget hardt, og svenskene greide tross hardnakket motstand å innta stillingen i løpet av 18. april. Av deres ca. 2400 mann ble ca. 200 drept, såret eller tatt til fange. De Seue trakk sine styrker tilbake over isen på Glomma i sikkerhet under [[Kongsvinger festning]]s kanoner. 
[[Fil:Minnestøtte over falne fra Trangen.JPG|right|thumb|Minnestøtte over falne i kampene ved Trangen, reist ved Åsnes kirke{{Byline|Paal Sørensen 2007}}]]

Armfeldt hadde vunnet, men Christian August reagerte hardt på nyheten og avsatte oberst de Seue fordi forsvarsplanen var blitt forstyrret av nederlaget ved Lier, en handling som ikke levnet mye ære til «''Gustenborgeren''». Prinsen måtte la hovedstyrken gå til [[Blaker]] for å stanse et svensk angrep fra Kongsvinger i nord eller fra Høland i sør. Det heldige utfallet av Toverud-kampene og trefningen ved Lund stabiliserte situasjonen i sør. Armfeldt ønsket nå å gå til angrep på Kongsvinger først. Oberst Gahn med sitt «''flyvende korps''» fikk ordre om å ta seg fram til Glomma og derfra nedover mot Kongsvinger. Armfeldt vil med dette foreta en knipetangsmanøver for å få kontroll over dette viktige støttepunktet. Ordren til oberst Gahn om en så dristig farefull framrykning har alltid vært omstridt, ettersom overlegne norske styrker på ca. 800 mann lå ved Flisaelven.

Gahn marsjerte fra leiren på Midtskogen om kvelden den 24. april med ca. 500 mann langs den snøslapsete vegen til Flisaelven og videre langs elven ned mot [[Trangen]] sørvest for Nyen i retning [[Åsnes]]. Fra Nyen rykket store norske styrker om morgenen ned for å angripe svenskene i ryggen, mens det ble bygd  forhugninger mellom høydene Kjellåsen og Butteråsen ved Trangen. Av oberst Staffeldts brigade på 1.050 mann deltok ca. 800 mann i angrepet. [[Slaget ved Trangen]] ble et alvorlig nederlag for svenskene. Hele korpset var tilintetgjort etter at ca. 450 mann var tatt til fange ved Trangen, og ytterligere 65 ved Midtskogen den 25. april. Begge parter hadde til sammen ca. 150 falne eller sårede under kampene.

Etter kampene ved Trangen fikk oberst Staffeldt ordre om å flytte sin brigade ned til Kongsvinger for å forsterke forsvaret av festningen. Da Armfeldt fikk melding om nederlaget i nord, fryktet han et norsk angrep på flanken så lenge det var is på Glomma. Den svenske kommandanten hadde mistet sin høyre flankestyrke mot nord, og sterke norske styrker samlet seg langs Glomma ved Kongsvinger og Blaker. Armfeldt fant det nødvendig å vente på venstre fløy under Vegesack, som ennå ikke hadde begynt fremrykningen, bortsett fra noen mindre oppklaringsutfall for å drive de sterke norske styrkene sørover. Etter omgrupperingen av forsvaret omkring Kongsvinger under kommando av oberst Staffeldt reiste Christian August sørover for å komme svenskene i forkjøpet ved en offensiv i Ørjeområdet. Armfeldt gjorde det samme; uten beleiringsartilleri og med store norske styrker i området var et nytt angrep på Kongsvinger ikke lenger mulig. Oppgaven måtte bli å forsvare de erobrede områder og å binde nordmennene der. Snøsmelting og teleløsning hadde satt inn, slik at framkommeligheten fra nord var blitt vanskelig, og et fremtidig angrep måtte skje lenger sør på barmarksføre.