Redigerer De hvite bussene (avsnitt)

== De siste evakuerte ==
Rittmester Ankarcrona ledet den 28. april en kolonne fra det internasjonale Røde Kors til leiren Neu-Brandenburg. Kolonnen ble passert av fremrykkende sovjetiske styrker, fant 200 kvinner som var tvunget ut på marsj, og vendte tilbake til Lübeck med dem. Den tyske gestapomannen Franz Göring organiserte en togtransport fra Hamburg med 2&nbsp;000 kvinner (960 jøder, 790 [[Polen|polakker]] og 250 franske), dette toget ankom Padborg den 2. mai.<ref>Persson, ''Vi åker till Sverige'', side 381-382</ref> Denne togtransporten er ikke regnet med i Sveriges Røde Kors oversikt over hvem de reddet, men det synes uansett riktig å nevne transporten i sammenheng med de hvite bussene.

Den 30. april avgikk to svenske skip Lübeck med fanger tvunget ut på marsj fra Neuengamme, «Magdalena» hadde 223 og «Lillie Matthiessen» med 225 kvinner. Transporten med båtene hadde blitt organisert av den svenske legen Hans Arnoldsson, med hjelp av Bjørn Heger. De måtte imidlertid forlate tusenvis av fanger stuet om bord på skip som den 3. mai ble bombet av britene, den såkalte [[«Cap Arcona»|Cap Arcona]]-tragedien. Den siste gruppen kvinnelige fanger reiste fra København med ferge til Malmö den 4. mai.