Redigerer Artemis (avsnitt)

== Dyrkelsen av Artemis ==
[[Fil:Ac artemisephesus.jpg|thumb|Artemistempelet i Efesos.]]
[[Fil:Jerash Temple of Artemis.jpg|thumb|Det romerske tempel for Artemis/Diana i [[Jerash]] i Jordan, bygget under [[Antoninus Pius]].]]
[[Fil:Peter Paul Rubens - Diana and Her Nymphs Departing for the Hunt - 1959.190 - Cleveland Museum of Art.jpg|thumb|Artemis og nymfene på vei til jakt. Maleri av [[Peter Paul Rubens]].]]
[[Fil:Boucher Diane sortant du bain Louvre 2712.jpg|thumb|Artemis bader. Maleri av [[François Boucher]].]]
[[Fil:Statue of Artemis Ephesus.jpg|thumb|right|Artemis av Efesos, 100-tallet e.Kr. (Arkeologiske museum i Efesos)]]
Artemis, gudinne for skog og fjell, var dyrket over hele den antikke greske verden.<ref>Hammond, Oxford Classical Dictionary, 126. Sitat: >«... a goddess universally worshiped in historical Greece, but in all likelihood pre-Hellenic.»</ref> Hennes best kjent kultsteder var på øya [[Delos]] (hennes fødested); i [[Attika]] ved helligdommen [[Brauron]] og Mounikia ved [[Pireus]]; og i [[Sparta]]. Hun ble ofte avbildet i malerier og i statuer i en skogsetting, bar en bue og piler, og sammen med et dådyr.

Antikkens spartanere pleide å ofre til henne som den ene av deres skytsgudinner før de dro i krig. De athenske festivaler til Artemis' ære var [[Elafebolia]], [[Mounikia]], Karisteria, og [[Brauronia]]. Festivalen [[Helligdommen Artemis Orthia|Artemis Orthia]] ble holdt i [[Sparta]].

Athenske jenter som ennå ikke kommet i puberteten ble sendt til Artemis' helligdommen i [[Brauron]] for å tjene gudinnen i et år. I løpet av denne tiden var pikene kjent som ''arktoi'', eller «småbinner». En [[myte]] som forklarte denne tjenesten hevdet at en bjørn hadde fått vanen å jevnlig besøke byen Brauron, og folket der matet den slik at den over tid ble tam. En pike ertet bjørnen, og i en del versjoner av myten drepte bjørnen henne, mens i andre versjoner klorte den ut øynene hennes. I uansett tilfelle ble bjørnen drept av pikens brødre, og Artemis ble rasende. Hun forlangte at unge piker skulle «spille bjørnen» ved hennes helligdom for å sone for bjørnens død.

Jomfrugudinnen Artemis ble dyrket som en gudinne for fruktbarhet/fødsels en del steder, assimilerte funksjonene til gudinnen [[Eileithyia]] ettersom hun i en del myter hadde vært [[jordmor]] for sin mor. I løpet av den klassiske periode i Athen ble hun også identifisert med [[Hekate]], den opprinnelige [[olympos|pre-olympiske]] ville gudinnen og [[daimon|fruktbarhetsdaimonen]]. Artemis tok også opp i seg funksjonen til [[Karyatis]] (Karya), gudinne for valnøttreet. Prestinnene hennes ble tiltalt med tittelen ''Melissa'', som betyr «[[europeisk honningbie|honningbie]]» (hunkjønnsutgaven av ''Melisseos'', en legendarisk konge av [[Kreta]]). Sent i klassisk tid ble hun identifisert med ''[[Selene]]'', og til slutt erstattet hun denne som månegudinne, og utfylte således tvillingbroren Apollon som erstattet [[Helios (mytologi)|Helios]] som solgud.

Byen [[Efesos]] er trolig det mest kjente av de [[asia]]tiske sentrene for dyrking av Artemis. Her ble det oppført et tempel til ære for henne som ble så stort og praktfullt at [[Herodot]] sammenlignet det med pyramidene. [[Artemistempelet i Efesos]] er den dag i dag regnet som et av [[Verdens syv underverker]].

I en av fortellingene i ''[[Apostlenes gjerninger]]'' i [[Bibelen]], føler en efesisk smed seg truet av [[apostelen Paulus]]’ prekener om den nye troen, og roper opprørt og ivrig ut «Stor er efesernes Diana!» til hennes forsvar.<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/Nettbibelen?query=u46EQKsNUcEOsJE+u2jH/qqsf/LqDu2H6qIPWWQ1LnvqcmvXT3nQXKdovbuT8HHB ''Apostlenes gjerninger 19:28'']</ref> I [[Romerriket]] ble hun sterkt høyaktet på fjellet [[Tifata]] ved [[Capua]] og i hellige skoger som  [[Aricia]], [[Latium]]. [[Yppersteprest]]en hennes bodde i Aricia, og posisjonen hans ble overført videre til den som var i stand til å drepe ham med en grein som var plukket fra et tre i skogen. Unge jenter ble innviet i Artemiskulten i [[pubertet]]en. Men før de giftet seg (noe som skjedde rett etter puberteten), ble de bedt om å legge fra seg alt de hadde av jomfruelig eiendeler på Artemis' alter. Dette kunne for eksempel være leker, dukker eller egne hårlokker.

Navnet på Artemis' [[romersk]]e versjon ''Diana'', kommer trolig fra ''diviana'' («den skinnende»). I et tempel på [[Aventinerhøyden]] ble Diana tilbedt hovedsakelig av slaver og folk fra de lavere klassene. Slaver kunne be om [[Asylum (antikken)|asyl]], og få det i templene hennes. Man går ofte ut fra at beseirede folk blir underlegne sine seiersherrer. En kan anta at assosiasjonen av Dianadyrkingen med slaver kan reflektere erobringen av gudinnedyrkere, trolig av de første romerne.

=== Epiteter ===
Som ''Aiginaia'' (''Eginaia'') ble hun dyrket i [[Sparta]]; navnet betyr enten «jegerinne av [[gemse]]r», eller «utøver av kastespyd» (αἰγανέα).<ref>[[Pausanias (geograf)|Pausanias]], iii. 14. § 3.</ref><ref>Schmitz, Leonhard (1867): [http://www.ancientlibrary.com/smith-bio/0035.html «Aeginaea»] {{Wayback|url=http://www.ancientlibrary.com/smith-bio/0035.html |date=20090211114659 }} i: Smith, William: ''Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology''. 1. Boston. s. 26</ref> Hun ble dyrket ved [[Nafpaktos]] som ''Etole'' (eller ''Aetole''). I hennes tempel i denne byen var det en statue av hvit marmor av henne hvor hun ble framstilt som kastende et spyd.<ref>Pausanias, x. 38. § 6.</ref> Denne [[Aitolia|aitoliske]] Artemis ville ikke ha blitt introdusert ved Nafpaktos, folket [[lokrierne]]s sted i oldtiden, inntil det ble begunstiget aitolierne av [[Filip II av Makedonia]]. [[Strabon]] har nedtegnet en annen grense for «aitoliske Artemos» ved enden av [[Adriaterhavet]].<ref>«Among the Heneti certain honours have been decreed to Diomedes; and, indeed, a white horse is still sacrificed to him, and two precincts are still to be seen — one of them sacred to the Argive Hera and the other to the Aetolian Artemis.» (Strabon, v.1.9 [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Strabo/5A*.html tekst online]).</ref>

Som ''Agoraia/Agrotera'' (gresk: Ἀγοραία og Ἀγοραῖος) var hun beskytter av [[agora]] (den sentrale delen i [[polis]]). Ved dette tilnavnet var hun særlig assosiert som en beskytter av jegere i [[Attika]]. I byen [[Elis]] var hun dyrket som ''Alfaea''. I [[Athen]] ble Artemis ofte assosiert med den lokale [[Egeerhavet|egeeriske]] gudinnen ''Afaea''. ''Potnia Theron'' (gresk: Ἡ Πότνια Θηρῶν, «dyrenes matmor», var en betegnelse for henne først benyttet av [[Homer]], men kun en gang,<ref>Homer: ''[[Iliaden]]'' 21. 470</ref> og siden ofte benyttet som en generell henvisning til en gudinne assosiert med ville dyr.<ref>Fischer-Hansen, Tobias; Birte Poulsen (2009): ''From Artemis to Diana: the goddess of man and beast''. Museum Tusculanum Press. s. 23.</ref> Som ''Kourotrofos'' var hun den som fostret eller beskyttet de unge. Som ''Lokeia'' var hun en gudinne for barnefødsler og jordmødre. Hun var tidvis kjent som ''Kynthia'' (som har gitt navnet [[Cynthia]]) grunnet hennes fødselssted på fjellet [[Kýnthos]] (engelsk Cynthus) ved [[Delos]]. Hun er også omtalt som ''Amarynthia'' fra en festival i hennes ære som opprinnelig ble holdt ved Amarynthos på [[Evvia|Eúboia]]. Hun er tidvis identifisert ved navnet ''Foibe'' (gresk Φοίβη, engelsk ''Phoebe''), hvilket er hunkjønnsformen av hennes bror [[Apollon]]s epitet ''Foebos''.

I Sparta ble ''Artemis Lygodesma'' dyrket. Dette tilnavnet betyr «bundet av piletre» (tresorten piletre, av [[vierslekten]], som norske [[Selje (tre)|selje]]). Lygodesma er sammensatt av greske ''lygos'' (λυγός, «piletre») og ''desmos'' (δεσμός, «bundet»). Piletreet opptrer i flere antikke greske myter og ritualer.<ref>Bremmer Jan N. (2008): [http://books.google.gr/books?id=YTfxZH4QnqgC&pg=PA187&lpg=PA187&dq=artemis+lygodesma&source=bl&ots=g1MyQhf-b8&sig=gBMucGkaGbYr7-hTHT11NCFovPo&hl=el&sa=X&ei=y-KoT-i4D4Kd8gPFivnLBA&ved=0CFIQ6AEwAw#v=onepage&q=artemis%20lygodesma&f=false ''Greek Religion and Culture, the Bible and the Ancient Near East''], Brill, Netherlands, s. 187.</ref>

=== Festivaler ===
Artemis ble født på den sjette dagen, det er årsaken til at denne dagen var hellig for henne.

* [[Brauron|Festivalen i Brauron]] hvor piker mellom fem og ti, kledd i kapper av safran framstilte bjørner for å forsone gudinnen etter at hun hadde sendt pest som straff for at hennes bjørn var blitt drept.
* Festivalen i Amarysia var en feiring for å ære Artemis Amarysia i Attika. I 2007 fant en gruppe av sveitsiske og greske arkeologer ruinene av tempelet i [[Evvia|Euboia]].<ref>[http://passionateabouthistory.blogspot.com/2007/11/search-continues-for-temple-of-artemis.html «Passionate about History: Search continues for temple of Artemis Amarysia»]. ''Passionateabouthistory.blogspot.com''.</ref>
* Festivalen for Artemis Saronia for ære Artemis i Trozeinos, en by i [[Argolida]]. En konge ved navn Saron bygde en helligdom for henne etter at Artemis hadde reddet hans liv da han var på jakt.<ref>[http://www.mythindex.com/greek-mythology/S/Saron.html «Saron»], ''Greek Mythology Index''.</ref>
* Ved den 16 ''metageitnio'' (andre måned i den athenske kalender) ble det ofret til Artetmis og Hekate som ''[[dame]]'' av Erkia.<ref>[http://pleiades.stoa.org/places/579924 «Erchia»], ''Pleiades''</ref>
* Festivalen Kharisteria den 6 av ''boidromion'' (tredje måned) for feire [[Slaget ved Marathon|seieren ved Maraton]], også kalt for den athenske takksigelsesdag.
* Dag seks av ''elafobolia'' (niende måned), feiring av Artemis som jegerinnen av dådyr hvor ble gitt kaker formet som kronhjorter, gjort av deig, honning og sesamfrø.
* Dag 6 av 16 av ''mounikhion'' (tiende måned) som feiring av Artemis som gudinne av naturen og dyrene. En geit ble ofret til henne.
* Dag 6 av ''thargelion'' (ellevte måned), gudinnens fødselsdag. Den sjuende var Apollons.
* Festival for Artemis Diktynna i Hypsous.<ref>Fjellandsbyen [[Stemnitsa]] i Arkadia har blitt forsøkt identifisert med Hypsous (Υψούς). Jf. [http://arcadia.ceid.upatras.gr/arkadia/places/stemnitsa.htm Στεμνίτσα] {{Wayback|url=http://arcadia.ceid.upatras.gr/arkadia/places/stemnitsa.htm |date=20120215220608 }}</ref>
* Festivalen Lafria for Artemis i [[Patras|Patrai]]. Prosesjonen begynte ved å legge tømmerstokker ved alteret, hver av dem rundt 20 tommer lange. Ved alteret, innenfor sirkelen, var det avdrift for tømmeret. Rett før festivalen begynte, ble det gjort en jevn oppstigning til alteret ved å måke jord på trappetrinnene. Festivalen begynte med en storstilt prosesjon i Artemis' ære, og unge kvinner fungerte som prestinner som kom sist i en vogn trukket av fire dådyr. Den neste dagen ble selve ofringen utført.
* Festivalen for Artemis Hymnia i [[Orkomenos]] i [[Boiotia]] ble feiret årlig.<ref>[http://www.theoi.com/Cult/ArtemisCult2.html «Artemis Cult 2»], ''Theoi.com''</ref>

=== Artemisdyrkelse i Efesos ===
{{utdypende|Artemistempelet i Efesos}}
I [[Efesos]] i [[Jonia]] på fastlandet i [[Anatolia]] ble hennes tempel der blitt et av [[verdens syv underverker]] i [[antikken]]. Det var antagelig best kjente senteret for hennes dyrkelse, bortsett fra [[Delos]]. Det var en gudinne som jonerne assosierte med Artemis via ''[[interpretatio graeca]]'' som ble dyrket hovedsakelig som en [[modergudinne]], tilsvarende med [[Frygia|frygiske]] gudinne [[Kybele]], i en meget gammel helligdom hvor hennes kultbilde ble avbildet som «Fruen av Efesos», smykket med tallrike runde brystlignende framspring på overkroppen. Disse har blitt ulikt tolket som tallrike [[Bryst|kvinnebryst]], som egg, druer, eikenøtter,<ref>Hill, Andrew E. (1992): [https://docs.google.com/viewer?a=v&q=cache:0SOozeq02TUJ:www.jtsa.edu/Documents/pagedocs/JANES/1992%252021/Hill21.pdf+artemis+of+ephesus+bead+necklace&hl=en&gl=us&pid=bl&srcid=ADGEESimXSOUK1jN_JyphYXDpEbYTYEcMjh3Z1EEbjOcxutzRONT6lGq3Pf1KJ9h1W2PtLZqKjYMqjb1Knl59DocUY2sTBbKNP8SNxzLFjyR2yagDin0W--O8BHG8Vt2HwVsRQGI2POC&sig=AHIEtbQd7fbFB62estQtWfQM8RPIMXQmSQ «Ancient Art and Artemis: Toward Explaining the Polymastic Nature of the Figurine»] i: ''Journal of the Ancient Near Eastern Society'' '''21'''.</ref> og selv oksetestikler.<ref>Bowen, Monica (5. februar 2011): [http://albertis-window.com/2011/02/diana-of-ephesus-keeping-abreast-with-iconography/ «Diana of Ephesus: Keeping Abreast with Iconography»] (se fotnote 1), Alberti's Window</ref><ref>[http://query.nytimes.com/gst/fullpage.html?sec=travel&res=9E04E3DB1130F932A1575BC0A962958260 «In Search of Diana of Ephesus»], ''New York Times'', 21. august 1994.</ref>

Utgravninger på stedet av ''Artemision'' i 1987-1988 identifiserte et mangfold av tåreformede [[rav]] i halsbånd som hadde blitt smykket på en antikk [[xoanon]] av tre.<ref>Morris, Sarah P.: [http://www.scribd.com/doc/98868504/49-MORRIS-Potnia-Aswiya-Anatolian-Greek-Religion ''Potnia Aswia: Anatolian Contributions to Greek Religion''], Stavros Cine GR IG</ref> I ''[[Apostlenes gjerninger]]'' i [[Det nye testamente]] fortelles det om smeder i Efesos som følte seg truet av [[apostelen Paulus]] misjonering for [[kristendom]]men, og brølte ut i gudinnens forsvar: «Stor er efesernes Artemis!»<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/Nettbibelen?query=u46EQKsNUcEOsJE+u2jH/qqsf/LqDu2H30hJK02B61yxeKnCYuGFzANWOC9WUYzn ''Apostlenes gjerninger'' 19:28]</ref> Av de en gang 121 søylene på hennes tempel, er det kun en igjen som er satt sammen av fragmenter, og står som en markør for tempelets lokalisering. Resten av det som en gang var betraktet som et underverk er blitt brukt som steinbrudd for å bygge kirker, festninger og veier.