Redigerer Angrepet på Norge i 1940 (avsnitt)

===Blücher og Oslo===
{{Utdypende|Senkingen av «Blücher»|«Blücher»|Flukten fra Oslo 9. april 1940}}
Krysseren [[«Blücher»]] og to mindre tyske marinefartøyer hadde til oppgave å trenge inn [[Oslofjorden]] og innta Oslo, Norges hovedstad. Blant annet skulle mannskapene om bord i «Blücher» sikre tysk kontroll over de styrende, politiske organene, som Stortinget, regjeringen og Kongehuset. Klokken 04.21 (norsk tid) [[9. april]] [[1940]] ble det åpnet ild fra både [[Kopåsbatteriet]] og [[Oscarsborg festning]] mot de tyske skipene og krigen var for alvor i gang i Norge.<ref>[[#refU1945|Undersøkelseskommisjonen av 1945, side 104]]</ref>

«Blücher» ble truffet og forliste, og mer enn 800 tyske soldater mistet livet. Hendelsen fikk avgjørende betydning; tyskernes angrep på hovedstaden ble forsinket og ga kongen og regjeringen mulighet til å flykte. 

Ingen regulær [[mobilisering]]sordre gikk ut i radio og aviser 9. april. Kirkeklokkene ringte ikke, men det skjedde et spontant, instinktivt fremmøte av våpenføre nordmenn, innrullerte og ikke innrullerte, på mobiliseringssteder og andre passende steder. Det var mobiliseringspliktige som betraktet overfallet som mobiliseringsordre, og det var frivillige som kjente det forpliktende å forsvare landet. Regjeringen hadde valgt «stille» mobilisering pr. brev med fremmøte 11. april. 

De tyske styrkene lammet straks større deler av den spontane norske mobiliseringen. Store lagre falt i tyske hender, faktisk ble tyske marinegaster i Narvik (ifra de senkede tyske jagerne) utstyrt med norske uniformer.

General [[Otto Ruge]]s operasjonsplan gikk ut på å sinke den tyske fremrykkingen inntil de allierte nådde fram med sin hjelp. Styrkene skulle føre «oppholdende forsvar», dvs de skulle trekke seg tilbake til en linje [[Dokka]] – [[Lillehammer]] – [[Rena]], der nordmennene skulle forsøke å holde stand mens de allierte gjenerobret [[Trondheim]] ved en [[knipetangsmanøver]] fra utgangspunktene [[Åndalsnes]] og [[Namsos]]. En første kamplinje ble etablert på høyde med [[Hønefoss]] – [[Kongsvinger]].

Etter at Oslo var okkupert, kontrollerte regjeringen en kringkaster på Hamar. Da [[Ålesund]] kystradiostasjon ble brukt i kommunikasjon med Storbritannia, ble den og [[Vigra]] kringkaster bombet av tyske fly.<ref name="Ruge" /> I Berlin mottok en «euforisk» Hitler en gratulasjon og prising fra [[Benito Mussolini]], som skrev at «Bare slik kan en krig vinnes!»; Hitler selv fortalte ekstatisk til [[Alfred Rosenberg]] at «Nå kan Quisling danne sin regjering! Vi får være glade for at den flyktende regjeringen ikke hadde slept ham med seg.»<ref>Jacobsen, s. 96</ref>