Redigerer Kinesisk kirkehistorie (avsnitt)

=====Statistiske overslag=====
En del i den etablerte protestantiske kirke var av den mening at de selvisolerende kristne fellesskapene hadde utviklet alvorlige læremessige uregelmessigheter, og det oppstod en debatt om alle disse kristent inspirerte bevegelsene kunne betraktes som genuint kristne. Overslag over det totale antall protestantiske kristne har blant annet av den grunn spriket sterkt. Rundt år 2000 tenderte de fleste overslag både i og utenfor Kina mot et antall på rundt 15 millioner protestanter i den registrerte kirke, og i tillegg minst like mange i undergrunnen. Det ble regnet med mer enn 1&nbsp;400 pastorer og flere tusen evangelister og andre leke medarbeidere. Tendensen var utvilsomt stigende, og mange har lagt merke til at det langt i fra bare er landsens folk som blir kristne, men også velutdannede unge byborgere.<ref name="usccb.net">{{kilde www |url=http://www.usccb.net/conference/conference21/Paper_Fielder15Jul05.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-05-13 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20081007090752/http://www.usccb.net/conference/conference21/Paper_Fielder15Jul05.pdf |arkivdato=2008-10-07 }} Caroline Fielder: ''The Growth of the Protestant Church in China''. Dokument presentert for 21st National Catholic China Conference i Seattle i USA i juli 2005. Nettsted besøkt 6. mai 2007.</ref><ref>David Aikman: ''Jesus in Beijing: How Christianity is Transforming China and Changing the Global Balance of Power'', Washington DC: Regnery Publishing, Inc. 2003</ref>

Senere overslag, fremdeles sterkt sprikende og de høyeste utvilsomt påvirket av en ubendig optimisme, er kommet opp i mellom 60 og 100 millioner protestanter (tall hørt i 2005 - 2007), ja man har til og med sett at vilt optimistiske overslag er blitt tolket som tilbakeholdne og så er blitt ytterligere ekstrapolert til 150 til 200 millioner, noe som har utløst oppgitthet i fagkretser.<ref>Tony Lambert: ''«Counting Christians in China: A Cautionary Report»'' i ''International Bulletin of Missionary Research'' 1/1/2003, s. 1</ref> Men selv om det rette antallet kanskje skulle være en del under dette spennet, noe som er mulig/sannsynlig, men ikke sikkert, står man overfor den paradoksale situasjonen at protestantisk forkynnelse aldri har hatt noen mer fruktbar grobunn verken i Kina eller noe annet sted i verden enn den har hatt i Folkerepublikken etter Mao Zedongs død. Det er på det rene at et er skjedd en fenomenal vekst; et uttrykk som har vært brukt er ''Jidujiao Re'' («kristendomsfeber»).<ref name="usccb.net"/> Den har ikke vært jevnlig fordelt; særlig påtakelig har den vært i visse storbyer og for eksempel i provinsen Fujian, der protestantismen alltid hadde vært sterkere enn i omliggende områder. Veksten er under enhver omstendighet langt kraftigere enn befolkningsveksten og raskere en noen annen religions vekst i landet.<ref>Xiao Zhitian: ''«Reflections on the Long Term Character of Religion: Insights from Christianity Fever»'' i ''China Study Journal'', December 1991, s. 20</ref> Dette var bakgrunnen for et internt dokument fra Det kinesiske kommunistpartis Sentralkomite i [[2004]] som gikk inn for at man igjen styrket fremmet av areisme innenfor utdannelsessystemet.<ref name="usccb.net"/><ref>Jfr. «Notice on further strengthening Marxist atheism research, propaganda and research» fra Department of Propaganda of the Central Committee of the CPC: No (2003) 13, gjengitt i ''China Study Journal'', vol. 19 No 2/3, 2004, s. 51</ref> Antallet studieplasser for religionsplasser er blitt redusert, og det kan spores en frykt blant myndighetene for utenlandsk «infiltrasjon».<ref name="usccb.net"/>

At antallet kristne er økt kraftig ble også rapportert i kinesisk presse. I februar [[2007]] skrev [[Folkets Dagblad]] om en religionssosiologisk undersøkelse foretatt av et universitet i Shanghai som kom til at antallet religiøse var på ca. 300 millioner, tre ganger flere enn myndighetenes overslag, og at 40 millioner av dem var kristne (protestanter og katolikker).<ref>{{kilde www |url=http://www.usccb.net/church-updates/Religious%20Believers%20Thrice%20the%20Estimate07Feb07.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2007-05-07 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070928015212/http://www.usccb.net/church-updates/Religious%20Believers%20Thrice%20the%20Estimate07Feb07.pdf |arkivdato=2007-09-28 }} Wu Jiao: ''«Religious Believers Thrice the Estimate»'', i ''China Daily'' 7. februar 2007. Nettsted besøkt 7. mai 2007</ref>

Protestantismen i Kina er ingen enhetlig størrelse. I 1949/1950 var den delt i to hovedstrømninger: På den ene side de klassiske konfesjonelle trossamfunn (anglikanske, metodistiske, lutherske, osv) som så ble tvunget sammen i Tre-selv-kirken, og på den annen side de mange og sammenlagt svært store kinesiske stort sett ikkekonfesjonelle små og store kirker og menigheter av generell protestantisk type og oftest med karismatiske trekk. Disse ble i liten grad med i Tre-selv-kirken og ble dermed nesten umiddelbart hardt forfulgt. Etter kulturrevolusjonen finnes fremdeles Tre-selv-kirken selv om det er gjenoppstått til en viss grad egne grupper som tidligere var tvunget inn i den; de gamle kinesiske huskirkemiljøer er også kommet for dagen igjen.  Men det som kanskje er den protestantiske hovedtyngde er tilkommet ved helt nye menighetsdannelser og som ikke i særlig grad har - eller i praksis forholder seg til - røtter i den protestantiske kirkelige geografi fra før kommunismen. Av dem er det også miljøer der religiøse sammenblandinger er funnet sted. Statistiske overslag over disse forskjellige segmenters relative styrke er det ennå (2007) vanskelig å foreta.

Selv om protestantiske grupper vokser meget sterkt over hele landet, peker særlig provinsene [[Henan]], [[Zhejiang]] og [[Fujian]] seg ut. En fremskriving av økningen inntil årene etter årtusenskiftet og frem til 2025 kan til og med gi en kristen (protestantisk og katolsk) befolkningsandel på over 50 prosent før da. Men det er ingen gitt å oppgi en slik prognose som sannsynlig; den betinger at ingen faktorer endrer seg, noe som er usannsynlig over en så lang tid.<ref>Thierry Meynard, S.J.: «Christianity, State and Civil Society in Today's China», i ''The Ricci Bulletin'', Taipei Ricci Institute, 2005, s. 19</ref>