Redigerer Vladimir Putin (avsnitt)

== Internasjonal politikk ==
[[Fil:Msc 2007-Saturday, 09.00 - 11.00 Uhr-Zwez 008 Putin Merkel.jpg|miniatyr|Putin i samtale med [[Tysklands forbundskansler]] [[Angela Merkel]] under [[Den internasjonale sikkerhetskonferanse]], 10. februar 2007. {{byline|Sebastian Zwez}}]]

Putin har ofte uttalt seg kritisk overfor [[USA]] og vesten, i det han har kalt vestlig aggresjon mot [[Russland]] og andre ikke vestlige stater.<ref name="Liquid Courage">Liquid Courage, ''The American'', by Charlie Szrom and Thomas Brugato. {{kilde www|url=http://www.american.com/archive/2008/february-02-08/liquid-courage|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2010-08-02|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20101026181906/http://american.com/archive/2008/february-02-08/liquid-courage/|arkivdato=2010-10-26}}, 22 February 2008. See also Brugato, Thomas. (2008). Drunk On Oil: Russian Foreign Policy 2000–2007. Berkeley Undergraduate Journal, 21(2). Retrieved from: http://escholarship.org/uc/item/26d7t54f</ref> Særlig har han kritisert USAs utenrikspolitikk. I februar 2007 under en sikkerhetskonferanse i [[München]] anklaget han USA for å drive en utenrikspolitikk som ikke tok hensyn til allierte nasjoner. Han mente at USA brukte sin makt på en måte som gjorde at «[[internasjonal lover]] ikke var effektive, og dermed var ingen trygge».<ref name="Munich">43rd [[Munich Conference on Security Policy]]. [http://president.kremlin.ru/eng/speeches/2007/02/10/0138_type82912type82914type82917type84779_118123.shtml Putin's speech in English] {{Wayback|url=http://president.kremlin.ru/eng/speeches/2007/02/10/0138_type82912type82914type82917type84779_118123.shtml|date=20080504052149}}, 10. februar 2007.</ref>

Putin har uttalt at han støtter en sterkere internasjonal lovgiving og en mer demokratisk styreform. Da [[USA]] invaderte [[Irak]] i 2003, var Putin imot Washingtons beslutning om å invadere landet uten FNs støtte. Da [[George W. Bush]] ba [[FN]] fjerne restriksjonene mot Irak etter at krigen var avsluttet, støttet Putin en gradvis oppheving av restriksjonene. Han begrunnet dette med at FN måtte få tid til å lete etter masseødeleggelsesvåpen før dette skjedde.

Han var imot både USAs [[rakettskjold]]-planer og militarisering av det ytre rom.<ref>[http://www.kremlin.ru/eng/speeches/2007/01/18/0726_type82916_117121.shtml Interview] {{Wayback|url=http://www.kremlin.ru/eng/speeches/2007/01/18/0726_type82916_117121.shtml|date=20080504052123}} for Indian Television Channel Doordarshan and Press Trust of India News Agency, 18. januar 2007.</ref> Etter 11. september la Putin seg på en svært samarbeidsvillig linje ovenfor [[NATO]] og tillot baser i deres maktsfære i Sentral-Asia. Dette møtte motstand hos russiske nasjonalister som var imot amerikanske baser på tidligere sovjetisk jord. Han foreslo for George Bush 7. juni 2007 å bruke en tidligere sovjetisk radarbase i [[Aserbajdsjan]] istedenfor en planlagt ny base i [[Polen]]. I tillegg ville han at USA skulle legge systemet lengre sør, til [[Tyrkia]] eller [[Irak]].<ref>[http://www.kremlin.ru/eng/speeches/2007/06/08/2251_type82914type82915_133552.shtml Press Conference following the end of the G8 Summit] {{Wayback|url=http://www.kremlin.ru/eng/speeches/2007/06/08/2251_type82914type82915_133552.shtml|date=20080504052143}}, 8. juni 2007</ref>

Den 4. juni 2007 uttalte Putin at det kunne bli aktuelt å rette atomraketter mot vestlige land dersom eventuelle amerikanske raketter ble lagt i Tsjekkia.<ref>[http://en.rian.ru/analysis/20071115/88281798.html Asymmetrical Iskander missile systems], RIA Novosti, 15. november 2007</ref>

Selv om forholdet mellom Russland og USA var kjølig, var det personlige forholdet mellom Putin og Bush ganske vennlig.<ref>[http://news.bbc.co.uk/1/hi/world/europe/4618860.stm Merkel cools Berlin Moscow ties] BBC News 16. januar 2006</ref> Putin var imot [[Kosovo]]s løsrivelse fra [[Serbia]], og anerkjente ikke den nye statsdannelsen. Han kalte all støtte for løsrivelse «umoralsk» og ulovlig.<ref>{{Cite web|url=http://news.xinhuanet.com/english/2008-02/14/content_7604675.htm|title=Putin: supports for Kosovo unilateral independence "immoral, illegal"|publisher=Xinhua|date=2008-02-14|accessdate=2008-02-25}}</ref> I tillegg mente han at Kosovos løsrivelse ville slå tilbake mot Vesten.<ref>{{Cite web|url=http://www.presstv.ir/detail.aspx?id=44275&sectionid=351020602|title=Putin: Kosovo case terrible precedent|publisher=Press TV|date=2008-02-22|accessdate=2008-02-25}}</ref>

[[Fil:Bush&Putin33rdG8.jpg|miniatyr|venstre|Putin og [[George W. Bush|George W.Bush]] under [[G8]]-møtet i 2007.]]

=== Storbritannia-Russland krisen ===
På slutten av 2006 ble det diplomatiske forholdet mellom [[Storbritannia]] og Russland sterk forverret. Dette skyldtes hovedsakelig den russiske innblandingen i forgiftningen av [[Aleksandr Litvinenko]]. Russland nektet å utlevere en mistenkt i saken, [[Andrej Lugovoj]]. [[Storbritannia]] svarte med å utvise fire russiske diplomater fra landet.<ref name="expul">{{Cite news|title=Brown Defends Russian Expulsions, Decries Killings|author=Gonzalo Vina and Sebastian Alison|url=http://www.bloomberg.com/apps/news?pid=20601102&sid=ajvS9NfMW2EE&refer=uk|publisher=Bloomberg News|date=2007-07-20|url-status=dead|archiveurl=https://web.archive.org/web/20070930035325/http://www.bloomberg.com/apps/news?pid=20601102&sid=ajvS9NfMW2EE&refer=uk|archivedate=2007-09-30}}</ref> Begrunnelsen for Putins avgjørelse var at den russiske grunnloven ikke tillot å utlevere russiske borgere til land som personen ikke har noe tilknytning til. [[Storbritannia]]s [[utenriksminister]] [[David Miliband]] uttalte i henhold til saken «''this situation is not unique, and other countries have amended their constitutions, for example to give effect to the European Arrest Warrant''».<ref>[https://web.archive.org/web/20070806095936/http://www.fco.gov.uk/servlet/Front?pagename=OpenMarket%2FXcelerate%2FShowPage&c=Page&cid=1007029391629&a=KArticle&aid=1183544695364 David Miliband's oral statement to the Commons on the Litvinenko case], 16 July 2007</ref> I Russland ble utsagnet tolket som om britene ville endre Russlands grunnlov og stemningen ble hisset opp. Putin uttalte at saken ikke var ute av kontroll og at Russland og Storbritannia snart ville gjenoppta gamle diplomatiske bånd igjen. Likevel ble britiske diplomater utvist fra Russland kort tid etter.

=== Krigen i Sør-Ossetia 2008 ===
I august 2008 var Putin statsminister i [[Dmitrij Medvedev]]s presidentperiode, men markerte seg likevel som en av de førende aktørene under [[krigen i Sør-Ossetia 2008]]. I krigens første fase besøkte Putin de russiske troppene ved frontlinjene rett etter å ha kommet hjem fra [[Sommer-OL 2008|OL i Beijing]].

=== Annekteringen av Krim ===
{{Utdypende artikkel|Russlands anneksjon av Krim i 2014}}

Den 26. februar 2014 brøt det ut protester i den regionale hovedstaden i [[Krim]], [[Simferopol]]. Utenfor det lokale parlamentet ble det konfrontasjoner mellom russere og [[krimtatarer]]. Den samme natten beordret Russlands forsvarsminister Sergej Shoigu fallskjermssoldater fra Pskov til Krim, hvor de tok over den lokale flyplassen og stengte luftrommet over halvøya. Senere tok soldatene over parlamentsbygningen og reiste det russiske flagget. Soldatene hadde på seg uniformer uten militære kjennetegn, noe som ga dem kallenavnet «små grønne menn».

Avgjørelsen om å annektere Krim ble tatt av Putin klokken 07:00 om natten 23. februar 2014.<ref>{{Kilde bok|tittel=All The Kremlin's men: Inside the court of Vladimir Putin|etternavn=Zygar|fornavn=Mikhail|år=2015|side=275}}</ref> Ideen hadde ikke vært ny. I 2008 hadde Putin under [[NATO]]-møtet i [[București|Bucaresti]] sagt at hvis Ukraina ville bli medlem av NATO, ville det være uten Krim og de østlige regionene. Russland hadde hatt sin [[Svartehavsflåten|Svartehavsflåte]] stasjonert i [[Sevastapol]] siden 1991.

=== Krig mot Ukraina ===
{{Utdypende artikkel|Russlands invasjon av Ukraina 2022}}
[[Fil:Manifestation contre guerre en Ukraine Nice 27 02 2022 (51907203661).jpg|miniatyr|Demonstrasjon mot den russiske invasjonen av Ukraina i [[Nice]], [[Frankrike]], 27. februar 2022.]]

Kremls nettside publiserte 12. juli 2021 essayet «Den historiske enhet mellom russere og ukrainere» av Putin. Han argumenterer der for at «virkelig suverenitet» for Ukraina bare er mulig i partnerskap med Russland. Putin understreker at «muren» som har vokst frem mellom de to landene er stor ulykke og tragedie, og at dette delvis er resultat av bevisste tiltak fra krefter som alltid har ønsket å undergrave enheten.<ref>Putin, Vladimir: «[https://www.dagogtid.no/samfunn/den-historiske-einskapen-mellom-russarar-og-ukrainarar-6.3.25423.2be8cfe223 Den historiske einskapen mellom russarar og ukrainarar]», ''Dag og Tid'', 8. april 2022, s. 12.</ref><ref>http://en.kremlin.ru/events/president/news/66181</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/commentisfree/2022/feb/25/putin-mind-words-russia-victimhood|tittel=What's going on inside Putin's mind? His own words give us a disturbing clue {{!}} Michel Eltchaninoff|besøksdato=2022-06-06|dato=2022-02-25|språk=en|verk=the Guardian}}</ref> [[Halvor Tjønn]] skriver i en kommentar at essayet er et ideologisk forsvar for angrepet på Ukraina i februar 2022. Tjønn skriver at Putins fremstilling av historiske forhold ikke er gal, Putin «lyver ikke så mye», men han utelater mange vesentlige historiske fakta. Tjønn skriver at i Russlands mange hundreårige historie har det aldri vært klart hvor Russland slutter og Ukraina begynner, men at de politiske lederne i 1991 lovet å respektere de daværende grensene.<ref>Halvor Tjønn: «[https://www.dagogtid.no/samfunn/eit-forsvar-for-erobring-6.3.25466.d746f4f59e Eit forsvar for erobring]», ''Dag og Tid'', 8. april 2022, s.12</ref>

Den 24. februar 2022 gikk Russland til [[Russlands invasjon av Ukraina 2022|krig mot Ukraina]].