Redigerer Vannkraft i Norge (avsnitt)

=== Utnyttelse for størst mulig kraftproduksjon ===
[[Fil:Storvassdammen 3.JPG|mini|[[Storvassdammen]] i [[Bykle]] kommune i [[Agder]] fylke. Sammen med flere andre dammer danner den [[Blåsjø]] som er [[reguleringsmagasin]] for [[Ulla-Førreverkene]].]]

De ulike regionenes, og vassdragenes vannkraftpotensial betegner hvor mye kraftproduksjon en kan hente ut ved «full» utbygging. Dette kan beregnes matematisk som ''teoretisk potensial'', det vil si største tenkelige produsert mengde vannkraft utfra vassdragenes vannmengder og fallhøyde, i tråd med fysikkens lover. Mer interessant er vannkraftens ''tekniske'' potensial, det vil si den potensielle produksjonen en kan oppnå om det også tas hensyn til ingeniørmessige begrensninger, begrensninger i plasseringen av produksjonsanleggene, begrensninger i nedbørsmengder, virkningsgrad, og andre faktorer. Endelig er det mulig å beregne vannkraftens ''økonomiske'' potensial, som også tar hensyn til geologiske, miljømessige, og markedsmessige begrensninger.

Det er vesentlig for en kraftregulering å både få nyttiggjort så stor vannmengde som mulig, samtidig ønsker en å legge inntaket og kraftstasjonen slik at fallhøyden blir stor. Kraftutbyggeren er derfor interessert i å få tilgang til mest mulig av det aktuelle [[nedbørfelt]]et. Best mulig utnyttelse av et vassdrag til kraftproduksjon må balansere disse to størrelsene. En løsning kan være å plassere flere kraftverk etter hverandre langs vassdraget, slik [[Tafjord Kraft]] har gjort det langs Tafjord-vassdraget og [[Kraftverkene i Orkla]] langs [[Orklavassdraget]].

Jevnest mulig energiproduksjon gir best utnyttelse av den investerte kapital. Vannføringen i et [[vassdrag]] varierer med årstidene, og vil også være avhengig av hvordan vann lagres i snø og jordsmonn. Et [[nedbørfelt]] som ligger i høyfjellet, som er lite og bratt, eller inneholder mye stein og grus, vil resultere i en typisk flomelv. Derimot vil en elv fra et stort flatt områder med store innsjøer, myrer og dypt jordsmonn gi jevnere vannføring, ofte er det tilfelle på [[Østlandet]].<ref name="VR">Arne Tollan: ''Vannressurser''. Universitetsforlaget, 2002. ISBN 82-15-00097-5</ref>.

En demning danner en kunstig innsjø og om det er mulig å variere vannvolumet kalles dette for et [[Magasinkraftverk|reguleringsmagasin]]. I et slikt magasin kan vann lagres og tappes kontrollert ned til kraftstasjonen. Typisk vil magasinene fylles opp i perioder med mye nedbør. Vanligvis fylles norske magasiner både om høsten og sent på våren ved snøsmelting. Tapping av reguleringsdammen skjer i perioder med stort energibehov, som typisk er om vinteren, samtidig er det normalt lite tilsig om vinteren. Reguleringsmagasinene er energilagre i det elektriske kraftsystemet. Det øverste tillatte vannivået kalles høyeste regulerte vannstand (HRV) og nederst nivå kalles lavest regulert vannstand (LRV).<ref>[[#DK|John Eie: ''Dammer og kraftverk'' side 35-39.]]</ref>

I Norge er [[Storglomvassdammen]] i [[Meløy]] kommune i [[Nordland]] fylke den største reguleringsdammen med et reguleringsvolum på 3,5 milliarder m<sup>3</sup>.<ref>{{snl|Storglomvatnet|Storglomvatnet}}</ref>

Ofte etableres dammer der det fra før er innsjøer. Det er også tilfeller der dammen bygges på et sted der det aldri har eksistert noen innsjø, som [[Nesjøen]] i Tydal i Sør-Trøndelag.

Vannkraft har svært store investeringskostnader, men gir langvarige inntekter. De løpende kostnadene til drift av et vannkraftverk er meget små i forhold til inntektene av energisalg. Levetiden for et vannkraftanlegg er også meget lang, og en stor del av de eldste vannkraftverkene som er bygget i Norge er fremdeles i drift.<ref>{{Kilde www |url=http://fornybar.no/vannkraft/teknologi#store_vannkraftverk |tittel=www.fornybar.no vannkraft store vannkraftverk |besøksdato=2016-05-01 |arkiv-dato=2014-02-01 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140201212400/http://fornybar.no/vannkraft/teknologi#store_vannkraftverk |url-status=død }}</ref>. Eksempler er [[Glomfjord kraftverk]] i Nordland fylke og [[Såheim kraftverk]] i Telemark fylke.

I 2017 ble forskningssenteret HydroCen åpnet i Trondheim.<ref>{{cite web|url= https://www.tu.no/artikler/tiden-for-de-store-vannkraftutbygginger-er-ikke-forbi/375830 |title= Tiden for de store vannkraftutbygginger er ikke forbi|work=[[Teknisk Ukeblad]]|date=30. januar 2017|accessdate=31. januar 2017}}</ref>