Redigerer Universitetet i Oslo (avsnitt)

== Bygningene ==
[[Fil:Universitetet_i_Oslo_sentrum.jpg|thumb|Universitetet i sentrum. Domus Media til venstre, Domus Academica til høyre. Bygningene huser i dag bare Det juridiske fakultet. Bygningene er fredet etter lov om kulturminner.]]
I begynnelsen måtte universitetet leie bygninger i sentrum av byen, blant annet de samme lokaler som [[Stortinget]] brukte under sine tidlige samlinger da de kom sammen bare hvert tredje år. De fleste er i dag revet, men ved [[Christiania Torv (Oslo)|Christiania torv]] står i dag to bygninger som har huset deler av universitetet. I 1833 ble [[Observatoriet, Oslo|Observatoriet]] ferdigstilt, etter tegninger av arkitekt [[Christian Heinrich Grosch]]. Det er den eldste universitetsbygningen oppført for vitenskapelige formål som fremdeles eksisterer.

=== Bygningene på Karl Johan ===
I 1852 stod [[Universitetsbygningene ved Karl Johans gate|de nye universitetsbygninger]] endelig klare øverst på Karl Johans gate, også de etter tegninger av Grosch. Festsalen i ''Domus Academica'' ble brukt til stortingssal inntil Stortinget fikk sin egen bygning i 1866. Bygningene regnes som selve hovedverket til arkitekt Grosch. Groschs tegninger ble vesentlig modifisert av den berømte prøyssiske arkitekten [[Karl Friedrich Schinkel]] og preget av hans klassisistiske bygninger i [[Berlin]].
[[Fil:UiO_001.jpg|thumb|Universitetet i Oslo, Universitetsområdet på Blindern.]]
[[Universitetets aula]], senere med malerier av [[Edvard Munch]], ble bygget til i 1911. I 1914 ble det nye [[Universitetsbiblioteket i Oslo]] på [[Solli plass (Oslo)|Solli plass]] innviet.

=== Museumsbygningene på Tøyen ===
I de første to tiårene etter århundreskiftet ble de tre museumsbygningene i [[Botanisk hage (Oslo)|Botanisk hage]] på Tøyen reist, og de naturhistoriske samlingene flyttet dit. [[Zoologisk museum (Oslo)|Zoologisk museum]] stod ferdig i 1908, [[Botanisk museum (Oslo)|Botanisk museum]] i 1913 og [[Geologisk museum (Oslo)|Geologisk museum]] i 1917. I Botanisk hage var fra før veksthusene, Palmehuset (1868) og Victoriahuset (1876) bygget for vitenskapelige formål.

=== De første spadestikk på Blindern ===
I 1920 begynte planleggingen av utbyggingen på Blindern, men disse planene gikk sakte fremover grunnet dårlig økonomi og en komplisert planprosess. Den første bygningen, Farmasøytisk institutt, stod klar først tidlig i 1932, og er bygget i [[Funksjonalisme (arkitektur)|funksjonalistisk]] stil.
[[Fil:Air blindern.jpg|miniatyr|Flyfoto av universitetsområdet på Blindern (2015).]]
=== Krigsårene ===
{{Utdypende artikkel|Tysklandsstudentene}}
Under [[den tyske okkupasjonen]] 1940–45 ble universitetet satt under styre av den NS-utnevnte rektor [[Adolf Hoel]], mens den valgte rektoren [[Didrik Arup Seip]] ble fengslet. En rekke studenter deltok i [[motstandsbevegelse|motstandsarbeid]], og etter et [[brannstiftelse|branntilløp]] i universitetets aula beordret den tyske [[Josef Terboven|rikskommissær Terboven]] universitetet stengt og studentene arrestert. En rekke studenter og lærere satt i tysk [[fangenskap]] til oppimot krigsslutt.

=== ''Campus'' Blindern ===
I 1960-årene begynte utbyggingen av Øvre Blindern, med de firkantede og høye murbygningene som preger Blindern ''campus'' i dag. [[Lars Roar Langslet]] kommenterte [[Frode Rinnan]]s arkitektur i ''[[Morgenbladet]]'' 18. januar 1962: «''Her råder byggeklossenes saklige åndløshet. Det minner om et moderne fabrikkanlegg, man venter å se rekker av blankpussede maskiner på innsiden av de veldige vinduene. Og det er vel snart hva man får se.Her vil ingen falle på den tanke at dette er et universitet som iallfall har en hundreårig historie bak seg, og som er vokset frem av en enda meget eldre universitetstradisjon.''»<ref>«Profil 2: [[Frode Rinnan]]», ''[[Arkitektur N|Byggekunst]]'' nr 4/1979 (s. 263)</ref>

Også ved Rikshospitalet på Gaustad er det oppført bygninger for å huse administrasjon og de prekliniske deler av Det medisinske fakultet, og flere bygninger er oppført i Gaustadbekkdalen, like ved Blindern.

Fra og med 1991 var bare Det juridiske fakultet igjen i sentrumsbygningene fra 1852. En ny bygning for blant annet Bibliotek for humaniora og samfunnsfag, Georg Sverdrups hus, ble ferdigstilt på Blindern i 1999.

I 2004 ble arbeidet med oppussingen av «urbygningen» (''Domus Academica'') ferdigstilt. Bygget inneholder både kontorer, undervisnings- og representasjonsrom som rektors gamle kontor, og «gamle festsal», som brukes ved høytidelige anledninger. Arbeidet på et nytt [[informatikk]]bygg, [[Ole-Johan Dahls hus]], ble startet i 2006 med en budsjettramme på omtrent en milliard kroner. Det er det største prosjektet i Norges IT-historie. Bygget ble tatt i bruk i 2011.

Da aulaen ble restaurert i 2011, ble de 11 maleriene utført av [[Edvard Munch]] sikret og konservert.<ref>[https://www.uniforum.uio.no/nyheter/2020/08/nekrolog-ulla-uberg-(1954-2020).html] [[Nekrolog]] over Ulla Uberg, ''Uniforum'' 20. august 2020</ref> Parkanleggene på Blindern ble kåret til «[[årets grønne park]]» for 2011. 
[[Fil:Universbib blindern.jpg|miniatyr|Universitetet i Oslo, bibliotek for humaniora og samfunnsvitenskap
– Georg Sverdrups hus. Tatt mot sør, med biblioteket til venstre og Fysisk institutt lengst fremme.]]
Hoveddelen av universitetet holder til i ''Campus'' Blindern, altså det sammenhengende området på [[Blindern]] og [[Gaustadbekkdalen]], der sistnevnte ligger på andre siden av [[Sognsvannsbanen]]. Mens Blindern ble utbygget fra 1930-årene, stod de første byggene i Gaustadbekkdalen ferdig på slutten av 1980-tallet, og har fremdeles store planlagte byggeprosjekter i seg. Anleggene har følgende fasiliteter:
{{div col|kolonnebredde=30em}}
'''Blinderndelen'''<ref>[http://www.uio.no/om/finn-fram/omrader/blindern/ UiO.no] – Finn fram</ref>
* Annekset (''Domus Theologica'') 
* Bamsebo barnehage 
* Blindernveien 11 
* Blindernveien 46 
* ''Domus Theologica 
* Duehaugveien 10 
* Eilert Sundts barnehage 
* Eilert Sundts hus blokk A 
* Eilert Sundts hus blokk B 
* Farmasibygningen 
* Frederikke 
* Fysikkbygningen 
* Geologibygningen
* Georg Morgenstiernes hus (tidligere Preklinisk Odontologi)
* [[Georg Sverdrups hus]]
* Gydas vei 8 
* Harriet Holters hus 
* Helga Engs hus 
* Henrik Wergelands hus 
* Husmannsplassen 1 
* Husmannsplassen 2 
* Idrettsbygningen 
* Kjemibygningen 
* Kristian Ottosens hus 
* Kristine Bonnevies hus 
* Lucy Smiths hus
* Moltke Moes vei 18 
* Moltke Moes vei 20 
* Moltke Moes vei 22 
* Moltke Moes vei 24
* Niels Henrik Abels hus 
* Niels Treschows hus 
* P. A. Munchs hus 
* Parkanlegget 
* Pennalet 
* Sophus Bugges hus 
* Sophus Lies auditorium 
* Svein Rosselands hus 
* Ullevål kino 
* Vilhelm Bjerknes' hus 
* [[Villa Eika]] 
* ZEB-bygningen
'''Gaustadbekkdalen''':
* ''Domus Athletica 
* [[Forskningsparken i Oslo]] 
* Forskningsveien 3b 
* [[Harald Schjelderups hus]] 
* Informatikkbygningen
* [[Ole-Johan Dahls hus]] (''IFI2'') 
* Nemko 
* Universitetets barnehage 
* Et planlagt forskningsanlegg for<br />kjemi, [[farmasi]] og molekylær ''life science.''<br /> Dette skal ligge nord i dalen og være,<br /> nært knyttet til medisindelen av UiO som ligger<br />på Gaustad (andre siden av [[Ring 3]])
{{div col end}}
[[Fil:UiO_006.jpg|thumb|Universitetet i Oslo, festplassen på Blindern. I forgrunnen sees [[Arnold Haukeland]]s skulptur «Air».]]
=== ''Campus'' i Oslo sentrum ===
Det juridiske fakultet holder til i de gamle [[universitetsbygningene ved Karl Johans gate]] og nærliggende bygninger, men også mange andre steder, til sammen 17 forskjellige lokaliteter rundt om i Oslo.<ref name="ReferenceA">''[[Aftenposten]]'' 28. august 2010, kultur side 8-9</ref> Nybygde ''[[Domus Juridica]]'' på 17&nbsp;000 m²  og ti etasjer åpnet i 2020 i [[Kristian Augusts gate (Oslo)|Kristian Augusts gate]] 17 ved [[Tullinløkka]].<ref>[https://www.uio.no/tjenester/eiendom/vare-byggeprosjekter/domus-juridica/ ''Domus Juridica''. UiOs nettsted.] Besøkt 26. januar 2020.</ref>

=== Universitetssykehusene (MED) og Geitmyrsveien (OD) ===
Det medisinske fakultet holder til på Gaustad og på [[universitetssykehus]]ene i Oslo-området. De odontologiske fagene holder hus i [[Geitmyrsveien (Oslo)|Geitmyrsveien]] på [[Lindern]].