Redigerer Tsjekkia (avsnitt)

====Bakgrunn for EU-medlemskap====
[[Beneš-dekretene]] og [[Fordrivelsen av tyskere fra Tsjekkoslovakia|fordrivelsen av etniske tyskere fra Tsjekkoslovakia]] etter andre verdenskrig var et vanskelig tema i relasjonen mellom Tyskland og Tsjekkia.<ref name="Waters" /> I 1997 undertegnet den tyske og den tsjekkiske regjeringen en erklæring, der det blant annet het at «The Czech side regrets that, by the forcible expulsion and forced resettlement of Sudeten Germans from the former Czechoslovakia after the war as well as by the expropriation and deprivation of citizenship, much suffering and injustice was inflicted upon innocent people, also in view of the fact that guilt was attributed collectively.»<ref name="KohletAl">{{Kilde www
| url=http://www.mzv.cz/file/198499/CzechGermanDeclaration.pdf
| format = [[PDF]]
| tittel=German-Czech Declaration on Mutual Relations and their Future Development of 21 January 1997
| utgiver=Tsjekkias utenriksdepartement
| dato= 21. januar 1997
| besøksdato=28. desember 2015
| forfattere= [[Helmut Kohl]], [[Klaus Kinkel]], [[Václav Klaus]] og [[Josef Zieleniec]]
| kommentar= Kapittel II i felleserklæringen
| språk=Engelsk
}}</ref> I erklæringen beklaget ikke Tsjekkia selve fordrivelsene, bare den lidelsen det medførte og de overgrepene som skjedde. Tsjekkia mener landet har avsluttet saken med denne erklæringen.<ref name="Waters" /> I erklæringen sto det også: "The German side is conscious of the fact that the National Socialist policy of violence towards the Czech people helped to prepare the ground for post-war flight, forcible expulsion and forced resettlement."<ref>{{cite web|url=http://www.mzv.cz/file/198499/CzechGermanDeclaration.pdf|title=Czech–German Declaration 1997.|publisher=}}</ref> I forbindelse med EUs østutvidelse forlangte blant annet regjeringene i Ungarn, Østerrike og Bayern at opphevelsen av dekretene måtte være en forutsetning for å ta opp Tsjekkia og Slovakia som medlemmer.<ref>{{Kilde www
| url=http://www.kas.de/tschechien/de/publications/701/
| utgiver=Konrad Adenauer-Stiftung
| tittel=Zur Debatte über die Benes-Dekrete
| forfatter=Frank Spengler og Petr Blazek
| dato=20. mai 2002
| besøksdato=12. november 2015
| språk=Tysk
| arkiv-dato=2017-11-29
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171129085150/http://www.kas.de/tschechien/de/publications/701/
| url-status=død
}}</ref><ref name="eu-info.de">{{Kilde www
| url=http://www.eu-info.de/europa-punkt/ungewoehnliche-fragen/benes-dekrete/
| utgiver=EU-Info.de
| tittel=Benes-Dekrete sind Vergangenheit
| besøksdato=12. november 2015
| språk=Tysk
}}</ref> På slutten av 1990-årene var det anstrengte diplomatiske forhold mellom Tsjekkia og Østerrike på bakgrunn av fordrivelsene og dekretene. Etter at Østerrike ble medlem av EU kunne landet blokkere Tsjekkias inntreden, men unnlot bruke misnøye med Tsjekkias håndtering av saken som grunn til blokkere medlemskap. Tyskland ønsket ikke å blokkere Tsjekkias medlemskap på dette grunnlaget.<ref name="Waters" />

Før Tsjekkias inntreden i EU i 2004 ble det stilt spørsmål om dekretene var til hinder for medlemskap. Ethvert medlem kunne legge ned veto mot Tsjekkias inntreden. Det var særlig ni av dekretene som i den forbindelse ble fremhevet som mulige hindre. Det dreide seg om dekret nr. 5, 12, 28 og 108 som gjaldt konfiskasjon av eiendom, nr 33 som gjaldt statsborgerskap og 16, 138, 71 og 115 som gjaldt strafferett og prosedyre.<ref name="Frowein">{{Kilde www|url=http://www.europarl.europa.eu/RegData/etudes/etudes/join/2002/323934/DG-4-AFET_ET(2002)323934_EN.pdf|tittel=Legal Opinion on the Benec-Decrees and the accession of the Czech Republic to the European Union (working paper 10-2002)|besøksdato=|forfattere=Frowein, Jochen A., Ulf Bernitz og Lord Kingsland|dato=2002|side=53|forlag=EU-parlamentet|sitat=}}</ref> De tre juristene [[Jochen A. Frowein]], [[Ulf Bernitz]] og Lord Kingsland utredet i 2002 saken på oppdrag fra [[EU-parlamentet]]. De var ikke enige på alle punkt, men avga en felles uttalelse.<ref name="Frowein" />

I 1945 behandlet Tsjekkoslovakia borgere av [[Liechtenstein]] som tyske borgere og beslagla deres eiendom. Fyrsten anså beslagene av hans eiendommer i Tsjekkoslovakia som ulovlige og har opprettholdt kravet overfor Tsjekkia. Tsjekkia aksepterte krav fra Sveits (som også var nøytralt), men avvist krav fra Liechtenstein.<ref name="Horcicka">Horčička, V. (2012). [https://doi.org/10.1080/13507486.2012.697870 Czechoslovak–Liechtenstein relations in the shadow of the Communist coup in Czechoslovakia, February 1948]. ''European Review of History: Revue europeenne d'histoire,'' 19(4), 601-620.</ref> I forbindelse med forhandling om utvidelse av EØS-avtalen uttrykte Liechtenstein en anerkjennelse av Tsjekkia og Slovakia, mens disse to ikke entydig hadde anerkjent Liechtenstein som uavhengig stat.<ref>{{ Kilde bok | tittel = St.prp. 3 Om samtykke til ratifikasjon av EØS-utvidelsesavtalen og tilliggende avtaler (gjengitt i Stortingsforhandlinger. 2003/2004 Vol. 148 Nr. 2a) | utgivelsessted = Oslo | forlag = [Forvaltningstjenestene] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digistorting_2003_part2_vol-a | utgivelsesår = | side = 48}}</ref> Liechtenstein unnlot som et av få land å anerkjenne Tsjekkia da republikken ble opprettet i 1993. Tsjekkia uttrykte anerkjennelse av Liechtenstein i 2003. I 1992-1993 uttrykte Slovakia og Liechtenstein intensjoner om gjensidig anerkjennelse.<ref>{{ Kilde bok | tittel = St.prp. 3 Om samtykke til ratifikasjon av EØS-utvidelsesavtalen og tilliggende avtaler (gjengitt i Stortingsforhandlinger. 2003/2004 Vol. 148 Nr. 2a) | utgivelsessted = Oslo | forlag = [Forvaltningstjenestene] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digistorting_2003_part2_vol-a | utgivelsesår = | side = 84-85}}</ref>

I 2009 fikk Liechtenstein diplomatiske forbindelser med Slovakia og Tsjekkia for første gang siden 1939.<ref name="Horcicka" /><ref>{{Kilde www
| url=http://www.foreign.gov.sk/servlet/content?MT=/App/WCM/main.nsf/vw_ByID/ID_C0B1D004B5A332B2C1257627003301E7_EN&LANG=EN&TG=BlankMaster&URL=/App/WCM/Aktualit.nsf/%28vw_ByID%29/ID_BF0B03202F307E79C1257693005B22FD
| utgiver=Slovakias utenriksdepartement
| tittel=Slovakia and Liechtenstein have established diplomatic relations
| forfatter=Frank Spengler og Petr Blazek
| dato=21. desember 2009
| besøksdato=12. november 2015
| språk=Engelsk
| url-status=død
| arkivurl=https://web.archive.org/web/20141006183939/http://www.foreign.gov.sk/servlet/content?MT=%2FApp%2FWCM%2Fmain.nsf%2Fvw_ByID%2FID_C0B1D004B5A332B2C1257627003301E7_EN&LANG=EN&TG=BlankMaster&URL=%2FApp%2FWCM%2FAktualit.nsf%2F%28vw_ByID%29%2FID_BF0B03202F307E79C1257693005B22FD
| arkivdato=2014-10-06
}}</ref> Liechtenstein nektet i oktober 2003 å åpne for å utvide EØS til også å omfatte Tsjekkia og Slovakia på grunn av den historiske konflikten. Etter å ha blokkert utvidelsen av EØS i tre uker signerte likevel Liechtenstein i november 2003.<ref name=VG20031105>{{Kilde www|tittel=Liechtenstein signerer EØS-avtalen|url=https://www.vg.no/nyheter/utenriks/eu/liechtenstein-signerer-eoes-avtalen/a/200321/|utgiver=VG|dato=5. november 2003|besøksdato=2017-12-30|språk=norsk}}</ref> Etter andre verdenskrig ble eiendommer tilhørende den tysktalende minoritet i Tsjekkoslovakia beslaglagt. Blant de berørte var medlemmer av Liechtensteins fyrstefamilie og andre liechtensteinere. Tsjekkoslovakia anerkjente ikke Liechtenstein som stat i 1945 og betraktet fyrstefamiliens eiendommer som privat eiendom tilhørende tyskere. Etter dette hadde ikke Liechtenstein og Tsjekkoslovakia diplomatiske forbindelser. Liechtenstein ønsket å bruke EØS-utvidelse til å presse de to andre til å endre tidspunktet for historisk anerkjenning.<ref name=":27">{{Kilde avis|tittel=EØS-avtalen mot avklaring|avis=Stavanger Aftenblad|url=|etternavn=|fornavn=|dato=3. november 2003|side=8|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=EØS 2/3|avis=Nordlys|url=|etternavn=|fornavn=|dato=31. oktober 2003|side=|sitat=}}</ref> Liechtenstein hadde i 2003 ikke diplomatiske forbindelser med Tsjekkia og Slovakia.<ref>{{Kilde avis|tittel=Norge øker presset på Liechtenstein|avis=NTB|url=|etternavn=|fornavn=|dato=2. november 2003|side=|sitat=}}</ref>