Redigerer Theresa May (avsnitt)

=== Lederskapsvalget ===
<!-- {{hoved|Storbritannias konservative partis ledervalg 2016}} -->
Etter at David Cameron i juni 2016 leverte inn sin oppsigelse etter folkeavstemningen om Storbritannias EU-medlemskap, kunngjorde May at hun var kandidat til [[det konservative partis ledervalg 2016]]. 

May fremhevet behovet for samling innen både partiet og landet på tross av holdningen til forholdet til EU og argumenterte med at hun kunne tilføre nasjonen «sterkt lederskap» og «positiv visjon».<ref>{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/politics/2016/jun/30/theresa-may-sets-out-one-nation-conservative-pitch-for-leadership|tittel=Theresa May sets out ‘one-nation Conservative’ pitch for leadership|besøksdato=2016-07-12|dato=2016-06-30|fornavn=Ben|etternavn=Quinn|verk=the Guardian}}</ref> Hun gikk inn for at artikkel 50 (den formelle varslingen av Storbritannias utmelding fra EU) skulle leveres inn før mot slutten av 2016. På spørsmålet om innvandring, gikk hun med på at det var et behov for å gjenvinne mer kontroll over hvor mange mennesker som kommer til Storbritannia fra Europa.

Hun inntok en liberal-konservativ linje som skilte seg fra forgjengeren Margaret Thatchers mer tradisjonelle konservatisme.<ref>{{kilde www
| url=https://www.telegraph.co.uk/news/2017/05/18/theresa-may-redefines-conservatism-tories-move-thatcher/
| tittel=Theresa May redefines Conservatism as Tories move on from Thatcher
| utgiver=The Telegraph
| dato=18. mai 2017
| besøksdato=24. mai 2019
| forfatter=Gordon Rayner
| språk=en-UK
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190116001334/https://www.telegraph.co.uk/news/2017/05/18/theresa-may-redefines-conservatism-tories-move-thatcher/
| arkivdato=2019-01-16
| url-status=død
}}</ref>

I meningsmålinger var May ansett som folkets favoritt, i en meningsmåling utført av [[Sky News]] den 30. juni 2016 svarte 47% at May var deres foretrukne konservative kandidat som statsminister.<ref name="sky 1719848" /> 
Mays støttespillere inkluderer en rekke regjeringsmeldemmer, slik som [[Amber Rudd]], [[Chris Grayling]], [[Justine Greening]], [[Jeremy Hunt (politiker)|Jeremy Hunt]], [[Michael Fallon]] og [[Patrick McLoughlin]].<ref name="theguardian 20160701 support-for-theresa-may-as-tory-party-leader" />

May vant første runde i avstemningen den 5. juli hvor hun fikk støtte fra 165 parlamentsmedlemmer, mens [[Andrea Leadsom]] fikk 66 stemmer og [[Michael Gove]] fikk 48. 
Ifølge ''[[The Guardian]]'' var May «nesten sikker som en av de to finalistene».<ref name="theguardian 20160705 577bee87e4b0445bf0e06ef6" /> Etter at resultatet ble offentliggjort sa May at hun var «fornøyd» og «takknemlig» for støtten fra de andre parlamentsmedlemmene og bekreftet at hun ønsket å samle partiet og Storbritannia, å forhandle en «best mulig avtale for når vi forlater EU», samt å «gjøre at Storbritannia fungerer for alle».<ref name="BBC 36718196" /> De to kandidatene med færrest stemmer, [[Liam Fox]] og [[Stephen Crabb]], øyeblikkelig fremførte sin støtte for May.<ref name="theguardian 20160705 conservative-leadership-contest-first-round-vote" /> May kom på førsteplass i den andre valgomgangen den 7. juli med et overveldende flertall på 199 parlamentsmeldemmer mot 84 for Leadsom og 46 for Gove, som ble eliminert.<ref name="BBC 36737426" /> Etterpå uttalte May at hun var henrykt for støtten blant parlamentsmedlemmene, og hun fortsatte til en avstemning blant det konservative partiets meslemmer opp mot Leadsom.<ref name="independent a7125406" />

{{Wikinews|Theresa May to become UK Prime Minister as opposition begins leadership election}}
Den 11. juli annonnserte Leadsom at hun trakk seg fra ledervalget kun timer etter at May adde gjort sin første valgkamptale, hvor hun grunnla det med sin mangel på støtte blant konservative parlamentsmedlemmer som et hinder for å bli en troverdig statsminister.<ref name="FT 7939901e-4756-11e6-8d68-72e9211e86ab" /> 
Som den siste gjenstående kandidaten ble May utpekt som leder av det konservative partiet den kvelden.<ref name="wednesday" /><ref name="telegraph 20160711 theresa-may-launches-conservative-leadership-bid" /> Kort tid deretter ble May defakto leder av det konservativet den 11. juli 2016 og David Cameron opplyste at han ville innlevere sin oppsigelse som statsminister to dager senere noe som gjorde May til Storbritannias andre kvinnelige statsminister etter [[Margaret Thatcher]].<ref name="Warrell" /><ref name="BBC 36768148" />