Redigerer Sumer (avsnitt)

== Arv og ettermæle ==
Det er bevis på bruk av kjøretøyer med [[hjul]] fra midten av 3000-tallet f.Kr., noe som synes å ha skjedde på samme tid i Mesopotamia, nordlige [[Kaukasus]] ([[Maykopkulturen]]) og [[Sentral-Europa]]. Hjulene hadde innledningsvis samme form som en keramikers dreiehjul. Det nye konseptet første raskt til vogner med hjul og [[mølle]]r og [[kvern]]er med hjul. Sumerernes kileskriftsystem er det eldste som har blitt kodet (statusen til eldre inskripsjoner som [[Vinča-symbolene]] og det enda eldre [[Jiahu-symbolene]] er omdiskutert). Sumererne var blant de første astronomer, og de lagde stjernekart hvor sammensetninger ble plassert i [[stjernebilde]]r, mange som har blitt bevart i [[dyrekretsen]] og ble også anerkjent av [[Antikkens Hellas|oldtidens grekere]].<ref>Thompson, Gary: [http://members.optusnet.com.au/~gtosiris/page11-4.html «History of Constellation and Star Names»]   {{Wayback|url=http://members.optusnet.com.au/~gtosiris/page11-4.html |date=20120821025411 }}. Members.optusnet.com.au<!-- bedre referanse tilgjengelig???--></ref> De var også oppmerksomme på de fem [[planet]]ene som er synlige for det nakne øyne.<ref>[http://www.sumerian.org/sumerfaq.htm#s39 «Sumerian Questions and Answers»]. Sumerian.org.</ref>

De oppfant og utviklet [[aritmetikk]] (regning) ved å benytte flere ulike tallsystemer, inkludert en blanding av [[radikssystem]] med vekslende basert på base 10 og base 6. Dette [[seksagesimalsystem]]et ble standard nummersystem i Sumer og Babylonia. De synes også å ha utviklet militære formasjoner og introdusert den grunnleggende fordelingen mellom [[infanteri]], [[kavaleri]] og bueskyttere. De utviklet den første kjente lovbestemte juridiske og administrative systemer, komplett med rettssal, [[fengsel]], og offisielle nedtegnelser som oppbevart hos myndighetene. De første virkelige bystatene oppsto i Sumer, dog omtrentlig samtidig med tilsvarende enheter i hva som i dag er [[Syria]], [[Libanon]], og [[Israel]]. Flere århundrer etter oppfinnelsen av [[kileskrift]]en ble bruken av skrift utvidet hinsides kun sertifikater med gjeld og betaling, og inventarlister. For hva som synes å være for første gang en rundt 2600 f.Kr. ble skrift benyttet for beskjeder og [[brev]], og til å skrive ned [[historie]], [[legende]]r, [[matematikk]] og astronomiske nedtegnelser, og andre beskjeftigelser. Sammen med spredning av bruken av skriftsystem, oppsto de første formelle [[skole]]r som ble etablert vanligvis under beskyttelse av bystatens tempel.

Til sist, sumererne var også foregangsmenn i bruken av omfattende jordbruk og irrigasjon, noe som skaffet et matoverskudd som tillot andre og mer spesialiserte sysler. [[Emmer]]hvete, [[hvete]], [[Bygg (korn)|bygg]], sauer og kveg var blant de fremste artene som ble kultivert for første gang i stor skala.