Redigerer Stjørdal (avsnitt)

== Kultur ==
[[Fil:World RX - 2018 - RD5 Norway (28855825098).jpg|mini|En av VM-rundene i rallycross har i flere år blitt arrangert på [[Lånkebanen]] i Stjørdal, som også brukes som messeområde. {{byline|EKS Audi Sport}}]]

[[Kimen Kulturhus]] åpnet i 2015. Kulturhuset inneholder blant annet landets første kirkerom i sitt slag, [[Stjørdal kirke]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.stjordal.kommune.no/kultur-idrett-og-fritid/kultur/sku/Sider/Innhold-i-huset.aspx|tittel=Kimen kulturhus - Innhold i huset|utgiver=Stjørdal kommune|dato=19. mars 2015|besøksdato=29. august 2015|arkiv-dato=2015-04-24|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150424004726/https://www.stjordal.kommune.no/kultur-idrett-og-fritid/kultur/sku/Sider/Innhold-i-huset.aspx|url-status=død}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.nrk.no/trondelag/kronprinsen-apnet-kimen-1.12511700|tittel=Her åpner kronprinsen Kimen|forfatter=Solli, Bjørn|utgiver=NRK Trøndelag|dato=21. august 2015|besøksdato=29. august 2015}}</ref>

Kommunen har fleridrettslagene [[Flora Idrettslag|Flora]], [[Forra Idrettslag|Forra]], [[Hegra Idrettslag|Hegra]], [[Idrettslaget Nybrott|Nybrott]], [[Idrettslaget Dalebrand|Dalebrand]], [[Idrettslaget Fram|Fram]], [[Lånke Idrettslag|Lånke]], [[Remyra Idrettslag|Remyra]], [[Skjelstadmark Idrettslag|Skjelstadmark]], [[Idrettslaget Stjørdals-Blink|Stjørdals-Blink]] og [[Tangmoen Idrettslag|Tangmoen]]. Av disse er Stjørdals-Blink størst, og dets herrelag i fotball spiller pr 2020 i [[3. divisjon fotball for menn]].<ref name="Kommune lag" /> De største idrettsanleggene er [[Stjørdalshallen]] fra 2012, stadionet [[Øverlands Minde]], [[Nye Blinkbanen]] og [[Lånkebanen]].

Til kommunens mest besøkte attraksjoner regnes oftest [[Steinvikholm slott]], [[Hegra festning]], [[Værnes kirke]] og [[Hell stasjon]]. På Steinvikholm har midnattsoperaen «Olav Engelbrektsson» blitt spilt av [[Opera Trøndelag]] siden 1993. [[Blues in Hell]] har blitt arrangert siden 1992. Friluftsmuseet [[Stjørdal museum Værnes]] omfatter Værnes gamle prestegård og flere andre bygg.

Landbruksmessa [[Agrisjå]] arrangeres hvert tredje år.<ref name="Landbruksmesse" /> Stjørdals [[tusenårssted]] er torget, sentralt beliggende mellom Kjøpmannsgata og Torgkvartalet på [[Stjørdalshalsen]].

=== Kommunevåpen ===
{{Flere bilder
| undertekst = Stjørdal kommunes våpen viser «i rødt en liggende gull lindorm».<ref name="Kommunevåpen lov" /> Våpenet ble godkjent i statsråd den 25. november 1983. Til høyre er kommunens segl fra 1898, som var en gjenskapelse av Stiordølafylkets segl fra 1344, og som ble inspirasjon for våpenet.
| bredde     = 150
| bilde1     = Stjørdal_komm.svg
| alt1       = 1960–d.d.
| bilde2     = Stiordølafylkets segl.jpg
| alt2       = 1839–1960
}}
Stjørdals kommunevåpen fra 1983 er basert på et motiv fra det gamle [[Stjordølafylke]]ts segl, som er dokumentert brukt i «hyldningsbrevet», utstedt på [[Bohus fästning|Båhus slott]] i 1344, og sannsynligvis brukt frem til reformasjonen. Seglet viste helgenen [[Margareta av Antiokia]] med en korsstav som dreper en [[linnorm]], et symbol på [[djevel]]en. Værnes kirke ble sannsynligvis viet til henne som helgen.<ref name="Løkken våpen">{{Kilde www|url=http://historiefortelleren.no/wp-content/uploads/PDF/Stjordal/1983-Kommunev%C3%A5penet-til-Stj%C3%B8rdal.pdf|forfatter=Løkken, Hans Olav|år=1998|tittel=1983: Stjørdals kommunevåpen|besøksdato=8. desember 2019}}</ref><ref name="Vestmo">{{Kilde www|forfatter=Vestmo, Bjarne|url=http://www.forn.no/maltol/9924.htm|tittel=Stjørdal valgte djevelen fremfor ølkruset|dato=1999|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20160303213615/http://www.forn.no/maltol/9924.htm|arkivdato=2016-03-03}}</ref> Motivet hadde også blitt gjenskapt i et moderne segl som [[Henrik Mathiesen]] utarbeidet, og som ble vedtatt av formannskapet i kommunen den 1. februar 1898.<ref name="Løkken våpen" />

[[Riksarkivet]]s heraldiker [[Hallvard Trætteberg]] mente at det ikke skulle være menneskeskikkelser i et kommunevåpen, et område hvor praksisen har vært inkonsekvent. Han foreslo derfor enten en hvit korsstav på rød bunn, eller en hvit linnorm på rødt som motiv.<ref name="Løkken våpen" /><ref name="Vestmo" /><ref name="Kommunevåpen kommune" /> Kommunen trodde også at korsstaven allerede var i bruk. Trættebergs bearbeidede forslag om linnormen ble vedtatt i kommunestyret den 29. september 1983 og godkjent i statsråd den 25. november samme år. Andre ideer til motiver som var fremme, var en såmann ([[Ole Vig]]), et [[ølkrus]] på rød bunn, som et symbol på [[stjørdalsøl]]et eller helleristninger.<ref name="Løkken våpen" /><ref name="Vestmo" />

=== Dialekt ===
Stjørdalsdialekten tilhører de [[trøndersk|inntrønderske]] dialektenes sørlige gruppe, som tradisjonelt har hatt full [[jamning|utjevning]] i [[jamvekt|likevektsord]] som viktigste kjennetegn.<ref name="Dialekt og gardsnamn" /> Dette er særlig tydelig i [[verb]]: ''vårrå'' ({{IPA|[vɔrrɔ]}}, «være»), ''låvvå'' ({{IPA|[lɔvvɔ]}}, «love»), ''våttå'' ({{IPA|[vɔttɔ]}}, «vite») og ''gråvvå'' ({{IPA|[grɔvvɔ]}}, «grave»). I andre verb forekommer [[apokope]]. Det er apokope i svake hankjønnsord med overvekt, for eksempel ''oks'' ({{IPA|[uks]}}, «okse»), ''bakk'' ({{IPA|[bakk]}}, «bakke»), ''ung'' ({{IPA|[uŋ]}}, «unge») og ''stælp'' ({{IPA|[stæɽp]}}, «stolpe»).<ref name="Dialekt og gardsnamn" /><ref name="Målføret" /> I dialekter nord for Verdal ender disse ordene på ''i'', og i bygdene vest og sør for Stjørdal den mer typiske ''e''.<ref name="Målføret" /> I tradisjonelt bøyningsmønster i stjørdalsdialekten har de nevnte substantivene fått ''i''-en tilbake i bestemt form entall, for eksempel ''oksin'' ({{IPA|[uksiɲ]}}, «oksen») og ''ungin'' ({{IPA|[uŋiɲ]}}, «ungen»).<ref name="Målføret" /> I svake hunkjønnsord med overvekt har dialekten bare tilsvarende utjevning med ''u'', som i ''stuggu'' («stue»), mens dialekter nordenfor har både ''u'' og ''o''.<ref name="Dialekt og gardsnamn" /> [[Palatalisering]] forekommer kun i trykksterke stavelser.

Tradisjonelt har man i dialekten hatt én [[vokal]]lyd mer enn i normert norsk, en såkalt dyp ''ø'' (œ), en mellomlyd mellom ''æ'' og ''ø''. Det fantes meningsforskjeller, slik som ''sjæl'' («å skille») og ''sjœl'' («å skylle»). At denne lyden har falt bort hos de fleste dialektbrukerne, har beviselig skjedd etter 1920, og begynte trolig i Hegra og Meråker. I Stjørdal fikk lyden et sammenfall med ''æ'', mens den i dialektene nordenfor fikk det med ''ø''. Noen dialektbrukere vil derfor holde fast på uttalen av «smør» som ''smœr'', de som er påvirket av lydendringen som ''smær'', mens de som er påvirket en mer skriftrett uttale, som ''smør''. Dialekten har også hatt [[cirkumfleks]]tonelag, eller totoppet stavelse, og har derfor hatt en meningsforskjell mellom eksempelvis ''sup'' («sup») og ''sûp'' («suppe»).<ref name="Målføret" />

Det finnes rester av [[dativ]] i stjørdalsdialekten, men de blir sjeldnere. Allerede i 1970-årene merket språkforskerne seg en klar tilbakegang over få generasjoner. Dativ var helst bevart i substantiver styrt av preposisjoner, slik som ''i skoja'' («i skogen»), ''på låfti'' («på loftet») og ''på gålom'' («på gårdene»), og ved [[indirekte objekt]], som i ''æ ga mat åt guta'' («jeg gav mat til gutten»).<ref name="Målføret" /> Substantiver i bestemt entall, i dativ, ender på ''-a'' i hankjønn, ''-n'' i hunkjønn og ''-i'' i intetkjønn. Intetkjønnsordene går også fra tostavelsestone til enstavelsestone (som fra «loven» til «låven»). Substantiver i bestemt flertall, i dativ, ender på ''-om''. Det finnes også rester av dativ, [[akkusativ]] og [[genitiv]] i faste uttrykk.

Vanlige spørreord i stjørdalsdialekten er ''kæm'' (hvem), ''ka'' (hva), ''hænn'' (hvor), ''kålles'' (hvordan) og ''kåffer'' (hvorfor).

Innflytting og generell regionalisering av dialektene gjør at talemålet i Stjørdal blir mindre særpreget og får en enklere grammatikk.