Redigerer Sosial fobi (avsnitt)

==Behandling==
Et viktig klinisk poeng som har kommet fra studier om sosial angstlidelse er viktigheten av tidlig diagnose og behandling. Sosial angstlidelse er fortsatt underdiagnostisert i primærhelsetjenesten hvor pasienter ofte kommer i behandling først etter utbrudd av sekundære [[komplikasjon]]er som [[depresjon]] eller rusmisbruk.

Forskning har dokumentert [[effekt]]en av to former for behandling for sosial fobi: visse typer medikamenter og en bestemt form for kortsiktig samtalebehandling (psykoterapi) som kalles for [[kognitiv atferdsterapi]] (CBT).

===Psykoterapi/samtalebehandling===
Forskning har vist at [[kognitiv atferdsterapi]] (CBT) kan være svært effektivt for flere angstlidelser, spesielt panikklidelse og sosial fobi.<ref name="cbt"> Jonathan RT Davidson, MD, Edna B. Foa, PhD, ''et al.''  [http://archpsyc.ama-assn.org/cgi/content/abstract/61/10/1005 Fluoxetine, Comprehensive Cognitive Behavioral Therapy, and Placebo in Generalized Social Phobia 1998.] 1998. Hentet 01.03.2006.</ref> Som navnet antyder, har behandlingsformen to hovedkomponenter; kognitive og atferdsmessige. Ved sosial angst kan den kognitive komponenten hjelpe pasienten med å sette spørsmålstegn ved hvordan de kan være så sikre på at andre stadig ser på og dømmer ham eller henne. Den atferdsmessige komponenten søker å endre folks reaksjoner på angst-provoserende situasjoner.  Et viktig element er gradvis eksponering, der pasienten blir konfrontert med det de frykter på en strukturert forsiktig måte. Gradvis eksponering er initielt en ubehagelig teknikk for pasienten; ideelt innebærer det eksponering mot en fryktet sosial situasjonen som er angstprovoserende, men utholdelig så lenge som mulig, to til tre ganger i uken. Ofte lages et trinnvist hierarki av fryktede situasjoner, og pasienten utsettes for hvert trinn i rekkefølge. Målet er å lære å handle annerledes og observere egne reaksjoner. Dette skal gjøres med støtte og veiledning når både terapeuten og pasienten føler at de er klare for utfordringen. Kognitiv atferdsterapi for sosial fobi omfatter også trening på angstmestring, dette kan inkludere teknikker som dyp pusting og muskelavslapningsøvelser. CBT kan også bli gjennomført i [[gruppe]] hvor det legges til rette for deling av erfaringer og en følelse av aksept fra andre i et trygt miljø.

Noen studier har antydet at sosial ferdighetstrening kan hjelpe ved sosial angst.<ref>Mersch ''et al.,''  1991</ref> Det er imidlertid ikke klart om spesifikke sosiale ferdighetsteknikker og trening er de virksomme faktorene, heller enn bare støtte med generell sosial fungering og eksponering for sosiale situasjoner.<ref>Stravynski &amp; Amado, 2001</ref>

I tillegg har en studie antydet at [[interpersonlig psykoterapi]], en form for psykoterapi som primært brukes til behandling av depresjon, også kan være effektiv i behandling av sosial fobi.<ref>Lipsitz et al, 1999</ref>

===Medikamentelle behandlinger===
====SSRI====
Selektive serotoninreopptakshemmere ([[SSRI]]) er en type antidepressiva som av mange anses for å være førstevalget av medikamenter for generalisert sosial fobi. Disse medikamentene hever nivået av nevrotransmitteren serotonin. Sammenlignet med eldre former for medisinering er det mindre risiko for toleranseutvikling og misbruk av disse medikamentene.<ref>{{cite book|coauthors=Stuart Montgomery, Hans Den Boer|title=SSRIs in Depression and Anxiety|isbn=0-4708-4136-2|pages=109–111|publisher=John Wiley and Sons|author=ed. by Stuart A. Montgomery ...|year=2001}}</ref> Imidlertid har [[Effikasitet|effektivitet]] og mulig økt selvmordsfare vært gjenstand for kontroverser.

I en dobbelt blindet, placebo-kontrollert studie fra 1995 ble SSRI (paroksetin) vist å føre til klinisk signifikant bedring hos 55 prosent av pasienter med generalisert sosial angstlidelse, sammenlignet med 23,9 prosent av de som tok placebo.<ref name="ssri-1995-study">{{cite journal |author=Stein MB, Liebowitz MR, Lydiard RB, Pitts CD, Bushnell W, Gergel I |title=Paroxetine treatment of generalized social phobia (social anxiety disorder): a randomized controlled trial |journal=JAMA |volume=280 |issue=8 |pages=708–13 |year=1998 |month=August |pmid=9728642 |doi= 10.1001/jama.280.8.708|url=http://jama.ama-assn.org/cgi/content/full/280/8/708 }}</ref>     

Generelle [[bivirkning]]er er vanlige i de første ukene mens kroppen tilpasser seg medikamentet. Symptomer kan være [[hodepine]], kvalme, søvnløshet og endringer i seksuell atferd. Sikkerheten ved behandling under graviditet er ikke klarlagt.<ref>{{eMedicine|med|3121|Social Phobia}}</ref> Sent i 2004 kom det mye oppmerksomhet i media ut fra en antatt kobling mellom SSRI-bruk og selvmord blant unge.  Nyere studier har ikke vist noen økt forekomst av selvmord.<ref name="ssri-suicide">[131] ^ Group Health Cooperative. [http://www.ghc.org/news/news.jhtml?reposid=/common/news/news/20051223-suicide.html Study refutes link between suicide risk, antidepressants January 1, 2006.] {{Wayback|url=http://www.ghc.org/news/news.jhtml?reposid=%2Fcommon%2Fnews%2Fnews%2F20051223-suicide.html |date=20160722091424 }}. Hentet 24. februar 2006.</ref> Uansett kommer disse studiene fra pasienter som er diagnostisert med depresjon, ikke nødvendigvis med sosial angstlidelse. Det bør bemerkes at på grunn av forskjellene mellom depresjon og sosial fobi vil de som tar SSRI for sosiale fobier ha mindre sannsynlighet for å ha selvmordstanker enn de med depresjon.

====Andre medikamenter====
Selv om SSRI ofte er førstevalget for behandling kan andre reseptbelagte legemidler også brukes for sosial fobi, noen ganger velges dette hvis SSRI ikke gir noen klinisk signifikant forbedring.

I 1985, før introduksjon av SSRI, ble antidepressiva som [[monoaminoksidasehemmer]]e (MAO-hemmere) ofte brukt i behandling for sosial angst. Effekt synes å være sammenlignbar, eller noen ganger bedre, enn for SSRI eller benzodiazepiner. Men på grunn av [[diett]]-restriksjoner som kreves, høy [[giftig]]het og fare for overdose, og inkompatibilitet med andre medikamenter, anses nytten som behandling for sosial fobi i dag som begrenset.  

[[Benzodiazepin]]er som [[alprazolam]] og [[diazepam]] er et alternativ til SSRI. Disse stoffene er ofte brukt for kortsiktig lindring av alvorlig, invalidiserende angst.<ref>{{Cite journal | last1 = Westenberg | first1 = HG. | title = Facing the challenge of social anxiety disorder. | journal = Eur Neuropsychopharmacol | volume = 9 Suppl 3 | pages = S93–9 | month = Jul | year = 1999 | pmid = 10523064 }}</ref> Selv om benzodiazepiner fortsatt noen ganger brukes for langsiktig daglig behandling er det mye bekymring over problemer som utvikling av toleranse, avhengighet og misbruk i rusøyemed for denne typen medikamenter.  

Antidepressivumet [[mirtazapin]] har vist seg effektiv i behandling av sosial angstlidelse.<ref name="Muelbacher">{{cite journal | author=Muehlbacher M, Nickel MK, Nickel C, et al. | title=Mirtazapine reduces social anxiety and improves quality of life in women with social phobia | journal=J Clin Psychopharmacol | volume=25 | issue=6 | year=2005 | pages=580–583 | pmid=16282842 | doi=10.1097/01.jcp.0000186871.04984.8d }}</ref> Dette kan være et alternativ fordi mirtazapin har raskt innsettende effekt og mangler flere ubehagelige bivirkninger forbundet med SSRI (spesielt, [[seksuell dysfunksjon]]).
Noen mennesker med en form for sosial fobi som kalles prestasjonsfobi, har blitt hjulpet av [[betablokkere]] som vanligvis brukes for å kontrollere høyt blodtrykk. Tatt i lave doser kontrollerer de den fysiske manifestasjonen av angst og kan tas før en offentlig fremtreden.