Redigerer Shulamith Firestone (avsnitt)

==== Cyberfeminisme og xenofeminisme ====
Ideene i ''The Dialectic of Sex: The Case for Feminist Revolution'' lever videre i den grenen av feminisme som er kjent som cyberfeminisme.<ref name="Paasonen-Cybernation"/> Firestone forutså det som senere er kjent som «cyborgian feminism» (kyborgfeminisme).<ref>{{Cite journal|last=Birns|first=Nicholas|title=Shulamith Firestone (1945-2012): feminist radical in the east village|date=1. juli 2014}}</ref>  Hun argumenterte for at kvinner trengte teknologi for å frigjøre seg fra reproduksjonsplikten.<ref name="Hawthorne-Cyberfeminism">{{Kilde bok|url=https://books.google.com/books?id=NT5F5DabEc0C&q=Shulamith+Firestone&pg=PA4|tittel=Cyberfeminism: Connectivity, Critique and Creativity|etternavn=Hawthorne|fornavn=Susan|etternavn2=Klein|fornavn2=Renate|dato=1999|utgiver=Spinifex Press|isbn=978-1-875559-68-8|språk=en}}</ref> Hun var en viktig teoretiker som koblet kjønnsforskjeller til synet på kvinner som rene «barnefødere» (child bearers), og hun presset på for økningen i teknologi for å avskaffe kjønnsundertrykkelse.<ref name="Krstic-Pregnancy"/> Ideene hun presenterte om teknologi, skilte seg fra mange andre forfatteres syn i hennes tid, ettersom hun introduserte teknologi som et verktøy for å tenne en feministisk revolusjon, snarere enn å fungere som en form for mannlig vold.<ref>{{Kilde www|url=http://www.labrys.net.br/labrys7/cyber/susanna.htm|tittel=Surfing the Waves of Feminism|besøksdato=2019-11-22|fornavn=Susanna|etternavn=Paasonen}}</ref> Firestones arbeid bidro til å spre en [[diskurs]] om de generelle idealene til cyberfeminisme.<ref>{{Cite journal|last=Taylor|first=Paul. A|date=2001|title=The Cybercultures Reader, David Bell and Barbara Kennedy|url=https://www.cambridge.org/core/journals/sociology/article/div-classtitlethe-cybercultures-reader-david-bell-and-barbara-kennedy-eds-london-routledge-2000-1799-xxv768-pp-isbn-0-415-18379-0-div/C77D4608FDACDAE0CD4CA7FBC93FBD5D}}</ref> Hun ble også en forgjenger for Donna Haraway og hennes cyberfeministiske tekster.<ref>{{Cite journal|last=Halbert|first=Debora|date=2007-02-17|title=Shulamith Firestone}}</ref> Begges verker har sammenfallende synspunkter og ambisjoner, ettersom de begge tar for seg biologi og prøver å eliminere den gjennom bruk av teknologi. De to kvinnene så for seg en fremtid der individer er mer [[androgyne]] og synet på kvinnekroppen endres. På samme måte kobler begges tekster sammen hvordan disse endringene påvirker eller vil påvirke arbeidsroller. Firestones bok skapte forståelse for kjønnstransformasjon, og disse temaene er fremdeles et grunnlag for cyberfeministisk skriving.

Enkelte temaer i ''The Dialectic of Sex'' har også bånd til i xenofeminismen.<ref name="Angel-xenofeminism"/> Firestones ønske om å frigjøre kvinner fra reproduksjonsbyrden og eliminere bruken av [[kjønnsorganer]] for å definere et individs identitet, har forbindelser til xenofeministers ambisjon om å skape et samfunn der individer ikke tildeles egenskaper basert på deres antatte kjønn. Helen Hester, et av medlemmene som hjalp til med å skrive ''Xenofeminism Manifesto'', relaterte sine bidrag til Firestones ideer om feminisme og teknologi.<ref>{{Cite journal|last=Konior|first=Bogna M|title=automate the womb: ecologies and technologies of reproduction. helen hester, xenofeminism}}</ref> Hun krediterte til og med Firestone som en av de viktigste teoretikerne som hadde bidratt til xenofeminismediskursen.