Redigerer Saltdal (avsnitt)

====Båtbyggingen====
Båtbyggingen i Saltdalen har lange tradisjoner, og det er gjort antagelser om at langskipet «Ormen» kjent fra [[Olav Tryggvason|Olav Trygvassons saga]] var bygget her. I så fall har skipsbygging i Saltdal pågått fra før år 1000. Snorre sier at Ormen var det fineste skipet i Norge, og at Olav røvet det fra Salten-høvdingen [[Raud den ramme]].<ref>[[#Langs vei|Erling Svanberg: ''Langs vei og lei i Nordland'' side 15.]]</ref><ref>[[#Samferdsel|Erling Svanberg: ''By og bygd - Nordland'' side 195.]]</ref>

Major Peter Schnitler omtaler båtbyggingen i Saltdalen i 1743 i forbindelse med sine grensekommisjonsprotokoller, dette er forøvrig de tidligste konkrete skriftlige kilder som finnes om denne virksomheten, og den første som også dokumenterte at de bygde jekter i Saltdal.<ref>[[#Langs vei|Erling Svanberg: ''Langs vei og lei i Nordland'' side 30.]]</ref><ref>[[#Gard|Ragnvald Mo: ''Gard og bygd'' side 55.]]</ref> [[Eiler Hagerup Rosenvinge]] forteller i 1790 at saltdalsbåtene er de beste og mest ettertraktede båtene i Nordlandene. Sommerfelt beskriver også at båtbyggingen i Saltdal er av vesentlig betydning for bosetning og livberging i Nord-Norge på 1800-tallet.<ref>{{Kilde bok | forfatter=Jan Dagfinn Monsen | tittel=Saltdalsboka 1997 | artikkel=Båtbyggingen i Saltdal | utgivelsesår=1997 | forlag=Saltdal kommune | issn=0802 6009 | url= }}</ref> Ifølge Sommerfelt ble det i 1820-årene bygget en ny jekt på Rognan hvert år. Allerede så tidlig klagde bygdefolket over at det i allmenningskogen var vanskelig å finne stort nok tømmer til slike båter.<ref>[[#Nord Amt|Amund Helland: ''Norges land og folk'' side 27.]]</ref>

{{Sitat|At tilhugge Tømmeret til Planker til Baaders og Jægters bygning i hvilken Konst de exelerere.|''Major Schnitler''|right}}

Helland beskriver at båtbyggingen skjedde som husflid på gårdene flere titals kilometer fra fjordbotnen. Hver mann var båtbygger, og om sommeren rodde man båtene nedover Saltdalselva og om vinteren ble båtene dratt nedover dalen på snølagt mark.<ref>[[#Nord Amt|Amund Helland: ''Norges land og folk'' side 41.]]</ref>

På begynnelsen av 1900-tallet skjedde båtbyggingen i Nordland ellers i [[Bindal]], [[Vefsn]], [[Hemnes]] og [[Rana]]. De viktigste bygdene for båtbyggingen i Nord-Norge var Rana og Saltdalen. Alle båtene fra Rana ble lagd av [[gran]], mens de fra Saltdal ble fremstilt av [[furu]]. Båtene fra Saltdal var dermed sterkere, men tyngre enn de fra Helgeland. I 1887 bygges den første [[lister]]båten i Saltdal.<ref>[[#Nord Amt|Amund Helland: ''Norges land og folk'' side 41.]]</ref> Denne båttypen har sitt opphav fra [[Lindesnes]] og er [[Kravellbygging|kravelbygd]]. Etter en tid fikk fiskerne tillit til den nye båttypen, og i Saltdal gikk en etterhver over til kun å bygge listerbåter.<ref>[[#Gard|Ragnvald Mo: ''Gard og bygd'' side 51.]]</ref>

Utover på 1900-tallet ble det vanlig med motor ([[dieselmotor]]) i fiskefartøyene. Fartøyene utvikles til å bli større og tyngre, noe som fører til konsentrasjon av båtbyggingen på Rognan. I 1914 blir den første slippanlegget bygget av Johan Drage og Ludvig K. Næsby, denne ble kjent som «Drageslipen». I 1921 etableres det andre anlegget av Mons Høihilder og Harald Bakken, kjent som «Patentslipen». I 1930-årene arbeider mellom 150 og 200 mann med båtbygging, og et tilsvarende antall arbeider med småbåtbygging på gårdene. Fra 1914 til 1953 produserer Johan Drage totalt 330 nye båter, det dreier seg om passasjerbåter, fiske-, fangst- og ishavsfartøyer og bilferger. I tillegg utføres det flere tusen ombygginger og reparasjoner.<ref>{{Kilde bok | forfatter=Jan Dagfinn Monsen | tittel=Saltdalsboka 1997 | artikkel=Båtbyggingen i Saltdal | utgivelsesår=1997 | forlag=Saltdal kommune | issn=0802 6009 | url= }}</ref>

Det tekniske utstyret for båtbyggingen utviklet seg i takt med  tiden. Frem til 1940 var arbeidsforholdene slik de hadde vært 100 år tidligere. Båtbyggingen foregikk under åpen himmel, som verken ga tilfredsstillende forhold for materialer eller for arbeidsfolk. Et spesielt forhold var at bedriften hadde en svært begrensede administrasjonen, og typisk ble kontor- og regnskapsarbeid utført av bedriftseierne ved de to båtbyggeriene etter ordinær arbeidstid.<ref>{{Kilde bok | forfatter=Jan Dagfinn Monsen | tittel=Saltdalsboka 1997 | artikkel=Båtbyggingen i Saltdal | utgivelsesår=1997 | forlag=Saltdal kommune | issn=0802 6009 | url= }}</ref>

<gallery>
Fil:Borring av akselkasse for båt på Rognan.tif|Boring av akselkasse(til en 50-foting), 1959.{{byline|Lyder Kvantoland/Sørfold Lokalhistorielag}}
Fil:Smed Martin Jenssen hos Drage slipen på Rognan.tif|Smed Martin Jenssen hos Drage slipen, 1959.{{byline|Lyder Kvantoland/Sørfold Lokalhistorielag}}
Fil:Spanter for båt stables opp på Rognan.tif|Spanter stables opp, 1959.{{byline|Lyder Kvantoland/Sørfold Lokalhistorielag}}
Fil:Utendørs arbeid på Saltdal patentsli på Rognan.tif|Utendørs arbeid på Saltdal patentsli, 1959.{{byline|Lyder Kvantoland/Sørfold Lokalhistorielag}}
Fil:Snurperen Ramfløy på slipen på Rognan.tif|Snurperen Ramfløy på Saltdal patentsli, 1959.{{byline|Lyder Kvantoland/Sørfold Lokalhistorielag}}
</gallery>