Redigerer
Russlands invasjon av Ukraina 2022
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Krigshandlinger == {{utdypende|Tidslinje for Russlands invasjon av Ukraina}} [[Fil:SETC17- Ukraine (33731777604) (cropped).jpg|miniatyr|Ukraina bruker fortsatt [[T-64]] stridsvogner opprinnelig utviklet i 1960-årene (foto fra 2017). {{byline|7th Army Training Command}}]] Rundt klokken 04.00 [[sentraleuropeisk tid]] (05.00 [[UTC+02.00|Ukraina-tid]]) kunngjorde Russlands president [[Vladimir Putin]] at en militæroperasjon var i gang i østlige Ukraina. Kort tid etter ble flere ukrainske byer og flybaser rammet av missilangrep ([[kryssermissil]]er og [[Ballistisk missil|ballistiske missiler]]), blant dem hovedstaden [[Kyiv]]. Ukrainas grensetjeneste meldte samtidig at landets grenseoverganger mot Russland og [[Belarus]] (også kjent som Hviterussland) var under angrep.<ref>{{Kilde www|url=https://edition.cnn.com/europe/live-news/ukraine-russia-news-02-23-22/h_ec5f24d5accb8f8503aabdc63e3fd22d|tittel=Russian military vehicles enter Ukraine from Crimea|besøksdato=2022-02-24|dato=2022-02-23|fornavn=Jessie Yeung, Adam Renton, Rob Picheta, Ed Upright, Aditi Sangal, Adrienne Vogt, Melissa Macaya og Maureen Chowdhury|etternavn=|språk=en|verk=CNN}}</ref><ref name=":12" /> Klokken 07.00 sentraleuropeisk tid rykket bakkestyrker inn i Ukraina, og flere nye angrep fulgte utover dagen.<ref name=":0" /> <ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2022/feb/24/russia-has-invaded-ukraine-what-we-know-so-far|tittel=Russia has invaded Ukraine: what we know so far|besøksdato=2022-02-26|dato=2022-02-24|språk=en|verk=the Guardian}}</ref> Det russiske angrepet er det mest omfattende i Europa siden andre verdenskrig.<ref>{{Kilde www|url=https://www.newsweek.com/joe-biden-marshals-american-allies-russia-europe-faces-darkest-hour-since-ww2-1682172|tittel=Joe Biden marshals U.S. allies as Europe faces darkest hour since WW2|besøksdato=2022-02-24|dato=2022-02-24|språk=en|verk=Newsweek|sitat=The U.S. and its allies have also warned that such an invasion would be a major conflict as around 150,000 to 190,000 Russian troops are amassed along Ukraine's borders. A military offensive of that size hasn't taken place in Europe since World War II.}}</ref> [[Ramzan Kadyrov]], Tsjetsjenias leder, uttalte 26. februar at tsjetsjenske styrker var sendt til Ukraina og han oppfordret ukrainerne til å avsette regjeringen i landet. Kadyrov mente at russiske styrker lett ville ta Kyiv og andre hovedbyer i landet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.reuters.com/world/europe/russias-chechen-leader-says-his-forces-deployed-ukraine-2022-02-26/|tittel=Chechen leader, a close Putin ally, says his forces have deployed to Ukraine|dato=2022-02-26|besøksdato=2022-02-26|språk=en|verk=Reuters|side=MOSCOW, Feb 26 (Reuters) - Ramzan Kadyrov, the leader of Russia's Chechnya region and an ally of Russian President Vladimir Putin, said on Saturday that Chechen fighters had been deployed to Ukraine and urged Ukrainians to overthrow their government.}}</ref> Rundt 200.000 russiske soldater ble satt inn i selve invasjonen, inkludert soldater rekruttert i utbryterregionene øst i Ukraina. Det reelle tallet soldater kan ha vært betydelig lavere.<ref name="SZdes2022" /> Ifølge britisk etterretning utgjorde angrepsstyrken 65 % av de russiske landstyrkene.<ref name=":26">{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/verden/i/Bj9vRE/russlands-forsvarssjef-besoekte-fronten-det-er-neppe-et-tegn-paa-at-krigen-gaar-som-planlagt|tittel=Russlands forsvarssjef besøkte fronten. Det er neppe et tegn på at krigen går som planlagt.|besøksdato=2022-05-02|dato=2. mai 2022|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref> Den 9. juni ble det anslått at Russland kontrollerte om lag 20 % av Ukrainas territorium, opp fra om lag 7 % før krigen brøt ut (okkupasjon av Krym og den østlige delen av Donbass fra 2014).<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/verden/i/RrMAM5/hvor-lenge-vil-ukraina-krigen-vare-russerne-og-ukrainerne-er-enige-om-en-ting|tittel=Hvor lenge vil Ukraina-krigen vare? Russerne og ukrainerne er enige om én ting.|besøksdato=9. juni 2022|forfattere=Per Anders Johansen|dato=9. juni 2022|forlag=Aftenposten|sitat=Før invasjonen i februar okkuperte Russland om lag 7 prosent av Ukrainas territorium. Nå, etter snart fire måneder med krig, har dette økt til 20 prosent.}}</ref> Rett etter invasjonen i februar 2022 kontrollerte Russland om lag 25 % av Ukrainas territorium, andelen var redusert til om lag 15 % i februar 2023.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/amagasinet/i/nQmR8Q/frihetens-pris|tittel=Frihetens pris|besøksdato=19. februar 2023|forfattere=Nina Grieg Riisnæs|dato=16. februar 2023|forlag=Aftenposten|sitat=På ett tidspunkt okkuperte Russland 25 prosent av Ukraina. Etter at den russiske hæren gjorde retrett fra Kyiv i mars og ukrainske styrker gjenerobret Kharkiv-regionen og deler av Kherson-regionen i november, anslår eksperter at prosentandelen har sunket til 15 prosent.}}</ref> I løpet av krigens første år begynte russiske myndigheter å sende rekrutter med lite opplæring til fronten i Donbas, blant dem en del soldater rekruttert fra fengsler (opp mot 50 000 straffedømte ifølge estiske myndigheter).<ref>{{Kilde avis|tittel=Soaring Death Toll Gives Grim Insight Into Russian Tactics|url=https://www.nytimes.com/2023/02/02/us/politics/ukraine-russia-casualties.html|avis=The New York Times|dato=2023-02-02|besøksdato=2023-03-09|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Helene|etternavn=Cooper|fornavn2=Eric|etternavn2=Schmitt|fornavn3=Thomas|etternavn3=Gibbons-Neff}}</ref> ===Utvikling=== [[Fil:2022 Russian Invasion of Ukraine animated.gif|miniatyr|Animert kart over utviklingen av den russiske invasjonen av Ukraina over tid.]] Russiske styrker tok kontroll over [[Kherson oblast]] i løpet av 24. februar og det pågikk kamper ved [[Hostomel-flyplassen]] utenfor Kyiv (etter russisk angrep med helikoptre). Flyplassen ble først okkupert av russerne, og deretter gjenerobret av ukrainske styrker.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/russerne-kan-ha-mott-sterkere-motstand-enn-ventet-1.15869452|tittel=Russerne kan ha møtt sterkere motstand enn ventet|besøksdato=2022-02-25|dato=2022-02-25|fornavn=Camilla|etternavn=Wernersen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Et militært kommandosenter i [[Kharkiv]] ble truffet av russiske raketter.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/russland-angriper-ukraina-1.15867386|tittel=Russland angriper Ukraina|besøksdato=2022-02-24|dato=2022-02-24|fornavn=Anne|etternavn=Skifjeld|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2022/feb/23/the-ukraine-russia-crisis-explained-a-complete-visual-guide|tittel=Russia’s war on Ukraine explained: a complete visual guide|besøksdato=2022-02-24|dato=2022-02-24|språk=en|verk=the Guardian}}</ref> Ifølge ''The Guardian'' krysset de russiske styrkene grensen rett nord for Kyiv og ved [[Kharkiv]] (der den militære flyplassen ble bombet). I sør krysset styrkene delelinjen mot Krim samt fra den opprørskontrollerte delen av [[Luhansk oblast]]. Styrkene som rykket nordover fra Krim møtte liten motstand.<ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2022/feb/24/war-ukraine-kyiv-map-where-has-russia-attacked|tittel=War in Ukraine: where has Russia attacked?|besøksdato=2022-02-24|dato=2022-02-24|språk=en|verk=the Guardian}}</ref> Ifølge ''The Guardian'' og [[Julie Wilhelmsen]] ved [[Norsk utenrikspolitisk institutt|NUPI]] var målet å omringe Kyiv og fremtvinge regimeskifte. Marianne Riddervold ved NUPI uttalte at Putin ønsker sikkerhetsbuffer mellom Russland og vesten.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/russerne-kan-ha-mott-sterkere-motstand-enn-ventet-1.15869452|tittel=Russerne kan ha møtt sterkere motstand enn ventet|besøksdato=2022-02-25|dato=2022-02-25|fornavn=Camilla|etternavn=Wernersen|språk=nb-NO|verk=NRK|sitat=– Rett og slett å gjennomføre et regimeskifte og få en prorussisk ledelse på plass. Samtidig sier Wilhelmsen at det virker «vanskelig, nesten urealistisk» å skulle tro at et nytt russiskvennlig styre skulle bli akseptert av Ukrainas befolkning.}}</ref><ref name=":1" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/12-95-3424248708|tittel=Russland-forsker: Putin vil bruke makt for å oppnå regimeskifte|besøksdato=2022-02-24|dato=2022-02-24|etternavn=NTB|språk=no|verk=Nettavisen}}</ref> Den ukrainske overkommandoen fikk natt til 22. februar sikker og sensitiv etterretning om det forestående angrepet og flyttet i full fart deler av flyvåpenet og andre styrker. Dette medvirket til at det russiske angrepet ikke var så vellykket som ventet.<ref>{{Kilde avis|tittel=Putin ble lurt trill rundt|avis=Dagens Næringsliv|dato=24. september 2022}}</ref> Per 11. mars hadde russiske styrker kontroll over en stripe langs den nordlige grensen fra [[Tsjornobyl|Tsjernobyl]] til Kharkiv, inkludert byen [[Konotop]]. I øst hadde russiske styrker kontroll over vesentlige deler av Donbas. I sør hadde russiske styrker tatt kontroll over områdene nærmest Krim inkludert byene Kherson og [[Melitopol]] samt [[Zaporozjzjya kjernekraftverk]]. Mariupol var omringet.<ref name=":14" /> Det var små endringer frontlinjene i løpet av de syv foregående dagene.<ref name=":15" /> Russiske styrker trakk seg i slutten av mars ut av områdene ved Kyiv. Ukrainske myndigheter hevdet ukrainske styrker også tok tilbake kontrollen over områdene mellom Sumy og grensen i nord.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/zelenskyj_-slaget-om-donbas-er-i-gang-1.15935290|tittel=Zelenskyj: Slaget om Donbas er i gang|besøksdato=2022-04-19|dato=2022-04-18|fornavn=Julia Kirsebom|etternavn=Thommessen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> I slutten av april ble det meldt at russisk og pro-russiske styrker i [[Transnistria]] mobiliserte.<ref name=":25">{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/ukraina-krisa/kart|tittel=Kart over Ukraina: Her invaderer Russland Ukraina|besøksdato=2022-05-01|språk=nb-no|verk=dagbladet.no}}</ref> Det var opprinnelig ventet at Russland raskt ville ta kontroll over Ukraina og at det ukrainske forsvaret ville kollapse. I slutten av april var det klart at de russiske styrkene møtte mye motstand. De russiske styrkene hadde tatt kontroll over en stripe land i sør fra [[Kherson]] til Donetsk; og de russiske styrkene hadde på dette tidspunktet ikke erobret særlig land i fylkene Luhansk og Donetsk. Russiske styrker hadde ikke lykkes å erobre Kharkiv som er 40 km fra grensen.<ref name="Godzimirski">{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/a/14739811/|tittel=Dette kan være en dyrekjøpt seier eller slutten på Putins regime|besøksdato=2022-05-02|forfattere=Jakub M. Godzimirski|dato=2022-04-28|fornavn=|etternavn=|språk=no|verk=TV 2}}</ref> Den russiske ledelsen hadde opprinnelige regnet med å ta Kharkiv på 3 dager. Etter bombing og inntrenging i Kharkiv var det harde kamper i ukrainske styrker drev tilbake de russiske styrkene. Noen av de russiske styrkene ble helt utslettet av de ukrainske.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/et-halvt-ar-med-krig-i-ukraina_-pa-knaerne_-men-ikke-slatt-1.16077340|tittel=Et halvt år med krig i Ukraina: På knærne, men ikke slått|besøksdato=2022-08-25|dato=2022-08-24|fornavn=Morten|etternavn=Jentoft|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Ifølge britisk etterretning var en fjerdedel av de russiske angrepsstyrkene kampudyktige per 1. mai 2022.<ref name=":26" /> 9. september 2022 iverksatte ukrainske styrker et omfattende motangrep i retning [[Kharkiv]]. I forberedelsesfasen, omkring 29. august, hadde Ukrainas hær kunngjort og gjennomført en rekke angrep sør i landet for å lokke russiske tropper bort fra hovedangrepet, hva som lyktes, idet Russland omgrupperte viktige hærenheter til den sørlige sektoren. De russiske gjenværende russiske styrkene ved Kharkiv var uforberedt på det omfattende angrepet. Desinformasjon om forestående stort angrep ved Kherson ble spredt blant annet via internett samtidig som store ukrainske styrker i det stille ble ble flyttet nord til Kharkiv.<ref>{{Cite web |last= Realfonzo |first=Ugo |date=2022-09-11 |title=Ukraine using disinformation tactics to recapture territory in Kharkiv region |url= https://www.brusselstimes.com/world-all-news/287513/ukraine-using-disinformation-tactics-to-recapture-territory-in-kharkiv-region |access-date=2022-09-13 |website = Brussels Times}}</ref><ref name= "Guardian-disinformation">{{cite news |last1=Koshiw |first1=Isobel |last2=Tondo |first2=Lorenzo |last3= Mazhulin |first3=Artem |title= Ukraine's southern offensive 'was designed to trick Russia' |url= https://www.theguardian.com/world/2022/sep/10/ukraines-publicised-southern-offensive-was-disinformation-campaign |access-date= 2022-09-11 |work= ''The Guardian'' |date=2022-09-10}}</ref><ref name= "reuters1">{{cite news |last1=Hunder |first1=Max |last2=Balmforth |first2= Tom |date=2022-09-09 |title=Ukraine retakes territory in Kharkiv region as Russian front crumbles |work=Reuters |url= https://www.reuters.com/world/europe/blinken-visits-ukraine-pivotal-moment-kyiv-claims-gains-2022-09-08/ |access-date=2022-09-11}}</ref><ref name=":0" /><ref>{{cite news |last1=Axe |first1=David |title= Russian Troops Are Dashing Around Ukraine Trying To Block Ukrainian Counterattacks |work= Forbes |url= https://www.forbes.com/sites/davidaxe/2022/09/08/russian-troops-are-dashing-around-ukraine-trying-to-block-ukrainian-counterattacks/ |access-date=2022-09-11}}</ref> Motangrepet ble utført med strategisk rådgivning fra blant annet USA, og var avhengig av vestlig militærmateriell, slik som [[HIMARS]]- og AGM-88 [[HARM]]-missiler, som var blitt levert på forhånd.<ref>{{kilde www| url=https://www.nytimes.com/2022/09/13/us/politics/ukraine-russia-pentagon.html?unlocked_article_code=jXX5mrop-5Vrm7zE17zsUVaU5ZttQWVaQNQ2kkMx3bBqpuzgwmGprO1M_BSa1HOqfOU7e6-NuKyARdjQ2E_Z6qkT7eDiYFrkqyfZot-jFpQR01hVxVVJ3MUSfI6OAQIYl1ldUMtduZ3SMLnBD-308yIAAgMSyg_CGCQPuFYp6NVPMO6n5yiQiuc_PClSBrDwfcyOJ7kI5uQiPY5alCl3qkNVyXM_9FwNUhEttNstbIZahePXR15A9yu0ZVQ8XMBroal3jAtVwL1y0q-g6564woOPfAiEEjvTfoCyY096nnHuNYcXpad3IAD0NKUC_uPpUJCg_DpsQ9kJaJ9NR46WPlfm8Fo&smid=share-url | tittel=The Critical Moment Behind Ukraine’s Rapid Advance| utgiver=''The New York Times''| dato=2022-09-13| besøksdato=2022-09-15| forfattere=Julian E. Barnes, Eric Schmitt og Helene Cooper| språk=en}}</ref> I sin daglige tale 12. september hevdet president Zelenskyj at landets tropper hadde gjenerobret rundt {{formatnum:6000}} kvadratkilometer territorium.<ref>{{kilde www| url=https://www.theguardian.com/world/2022/sep/13/ukraine-has-retaken-6000-sq-km-zelenskiy-says-as-he-calls-for-air-defence-aid| tittel=Ukraine has retaken 6,000 sq km, Zelenskiy says, as he calls for air defence aid| utgiver=''The Guardian''| dato=2022-09-13| besøksdato=2022-09-15| språk=en| forfatter=Dan Sabbagh}}</ref> The Economist meldte at til slutten av september hadde ukrainske styrker sikret seg minst 380 russiske stridsvogner.<ref name=":28" /> Ifølge Forbes har russiske styrker til slutten av september mistet minst 1000 stridsvogner (ødelagt eller kapret av ukrainske styrker) hvorav over 750 [[T-72]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.forbes.com/sites/davidhambling/2022/10/06/ukraine-capturing-more-antique-tanks-is-such-bad-news-for-russia/|tittel=Why Ukraine Capturing So Many Antique Tanks Is Bad News For Russia|besøksdato=2022-10-08|dato=6. oktober 2022|fornavn=David|etternavn=Hambling|språk=en|verk=Forbes}}</ref> Ukrainske myndigheter hevdet at Russland hadde mistet minst 2000 stridsvogner.<ref>{{Kilde www|url=https://www.newsweek.com/russia-tanks-destroyed-war-ukraine-1739258|tittel=Russia Has Lost Over 2,000 Tanks Since War Began—Ukraine|besøksdato=2022-10-08|dato=2022-09-02|fornavn=Isabel van|etternavn=Brugen|språk=en|verk=Newsweek}}</ref> Russland gjennomførte 10-11. oktober 2022 [[missil]]angrep mot flere byer i Ukraina. Dette var det største missilangrepet siden krigen begynte og omfattet omkring 80 krysserraketter av typen [[Kalibr-missilet|kalibr]]. Hvert missil koster ifølge Reuters over 6,5 millioner dollar slik at angrepet kostet rundt 500 millioner dollar. USA lovet avanserte luftforsvarssystemer til Ukraina etter det russiske angrepet.<ref>{{Kilde avis|tittel=Explainer: Why Russia's missiles on Ukraine have limited impact|url=https://www.reuters.com/world/europe/why-russias-missiles-ukraine-have-limited-impact-2022-10-11/|avis=Reuters|dato=2022-10-12|besøksdato=2022-10-12|språk=en|fornavn=Peter|etternavn=Graff}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nyheter/nye-russiske-rakettangrep-mot-ukraina-1.16134789|tittel=Nye russiske rakettangrep mot Ukraina|besøksdato=2022-10-12|dato=2022-10-11|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref name=":29" /> Angrepet antas å være svar på eksplosjonen på Kertsjbroen noen dager tidligere.<ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2022/oct/10/explosions-kyiv-ukraine-war-russia-crimea-putin-bridge|tittel=Putin warns of further retaliation as Ukraine hit by massive wave of strikes|besøksdato=2022-10-12|dato=2022-10-10|språk=en|verk=the Guardian}}</ref><ref name=":29">{{Kilde artikkel|tittel=Ukraine: Biden promises advanced air defense systems following Russian strikes — as it happened {{!}} DW {{!}} 10.10.2022|url=https://www.dw.com/en/ukraine-biden-promises-advanced-air-defense-systems-following-russian-strikes-as-it-happened/a-63387895|fornavn=Deutsche|etternavn=Welle (www.dw.com)|språk=en-GB|besøksdato=2022-10-12}}</ref> Etter at den planlagt raske erobringen mislykkes i begynnelsen av krigen gikk Russland over til tradisjonell taktikk med bruk av overlegen ildkraft. I løpet av august 2022 avfyrte russiske styrker rundt 60.000 granater daglig mot ukrainske stillinger. Russiske styrker fikk i løpet av 2022 knapphet på ammunisjon. Våpensystemer sendt fra vestlige land er overlegne når det gjelder presisjon, og til dels i sprengkraft og mobilitet. En del russisk utstyr som 2S3 SPG ble produsert på tidlig 1970-tallet og er teknologisk utdatert. I september 2022 tok russiske styrker i bruk den iranske dronen [[Shahed-136]] som detonerer når den treffer målet og kan brukes på samme måte som en krysserrakett. Shahed-136 koster rundt 20.000 dollar. Høsten 2022 sendte russiske myndigheter stadig flere [[T-62]]-stridsvogner til fronten; denne modellen ble produsert på 1960-tallet og regnes som utdatert. Innen utgangen av 2022 hadde russiske styrker avfyrt over 16.000 missiler mot Ukraina, tildels mot byer og infrastruktur. Missilene ble avfyrt fra bakken, fra skip i Svartehavet og fra fly. I sist del av 2022 brukte Russland i økende grad missiler. Ukrainsk luftvern, blant annet det tyske [[IRIS-T]], fikk samtidig stadig bedre treffsikkerhet med for eksempel rundt 75 % nedskytninger på en dag i november. Noen missiler er kostbare: For eksempel koster et eksemplar av [[Kalibr-missilet|Kalibr]] (kryssermissil) rundt 6,5 millioner doller.<ref name="SZdes2022">Putins militær problem er enorme. ''Dag og Tid'', 9. desember 2022. Oversatt fra ''[[Süddeutsche Zeitung]]''.</ref> I november ble amerikanskskaffede [[Norwegian Advanced Surface-to-Air Missile System|NASAMS]] operativt med nedskytinger av missiler og droner.<ref>{{Kilde www|url=https://www.businessinsider.com/suicide-drones-much-cheaper-launch-than-shoot-down-ukraine-nyt-2023-1|tittel=Iranian-made drones cost as little as $20,000 to make but up to $500,000 to shoot down, a growing concern in Ukraine, report says|besøksdato=2023-01-07|fornavn=Mia|etternavn=Jankowicz|språk=en-US|verk=Business Insider}}</ref> ====Tsjernobyl==== Russiske styrker trakk seg 31. mars ut av [[Tsjernobyl kjernekraftverk]] som de hadde kontrollert siden 24. februar. Ukrainsk personell overtok deretter kontrollen. [[IAEA]] ble orientert om overføringen.<ref>https://www.dagbladet.no/studio/nyhetsstudio/5?post=89804</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/iaea_-ukrainsk-personell-har-kontrollen-pa-kjernekraftverket-i-tsjernobyl-1.15915060|tittel=IAEA: Ukrainsk personell har kontrollen på kjernekraftverket i Tsjernobyl|besøksdato=2022-03-31|dato=2022-03-31|fornavn=Ola|etternavn=Mjaaland|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> ====Vestlige områder==== De første dagene av angrepet var områdene vest for elva Dnipro lite berørt av krigshandlinger.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/norsk-offiser_-langt-fra-for-sent-a-sende-vapen-til-ukraina-1.15871672|tittel=Norsk offiser: Langt fra for sent å sende våpen til Ukraina|besøksdato=2022-02-27|dato=2022-02-27|fornavn=Kristian|etternavn=Elster|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> ====De sørlige områdene==== Per 26. februar hadde russiske styrker inntatt [[Melitopol]] og var i ferd med å etablere en korridor mellom Donetsk og Krim via [[Mariupol]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2022/feb/28/belarus-troops-ukraine-russia-invasion|tittel=Belarus may be about to send its troops into Ukraine, US official says|besøksdato=2022-02-28|dato=2022-02-28|språk=en|verk=the Guardian}}</ref> [[Kherson]] ble inntatt av russiske styrker 2. mars, dette var den første hovedbyen erobret av russiske styrker.<ref>{{Kilde avis|tittel=A regional capital in Ukraine falls to Russia for the first time|url=https://www.economist.com/europe/2022/03/02/a-regional-capital-in-ukraine-falls-to-russia-for-the-first-time|avis=The Economist|dato=2022-03-02|besøksdato=2022-03-03|issn=0013-0613}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=What Happened on Day 7 of Russia’s Invasion of Ukraine|url=https://www.nytimes.com/live/2022/03/02/world/ukraine-russia-war|avis=The New York Times|dato=2022-03-02|besøksdato=2022-03-03|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Marc|etternavn=Santora}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Mariupol under siege: 'We are being completely cut off'|url=https://www.bbc.com/news/world-europe-60601235|avis=BBC News|dato=2022-03-03|besøksdato=2022-03-03|språk=en-GB}}</ref> Russiske styrker tok 4. mars kontroll over [[Zaporozjzjya kjernekraftverk|kjernekraftverket Zaporozjzjya]] ved elven [[Dnipro (elv)|Dnipro]] i byen [[Enerhodar]]. Verket er det største i Europa, det har seks reaktorer og står for 20 % av landets elektrisitetsproduksjon. Det var krigshandlinger med bombenedslag og brann ved verket før de russiske styrkene tok kontroll.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/66gy4e|tittel=Ukrainske myndigheter: Russiske styrker har tatt kontroll på Europas største atomkraftverk|besøksdato=2022-03-04|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dw.com/en/ukraine-says-russian-forces-seize-control-of-nuclear-plant-live-updates/a-61007081|tittel=Ukraine says Russian forces seize control of nuclear plant — live updates {{!}} DW {{!}} 04.03.2022|besøksdato=2022-03-04|fornavn=Deutsche|etternavn=Welle (www.dw.com)|språk=en-GB|verk=DW.COM}}</ref> I den innledende fasen av krigen ble den befestede [[Slangeøya]] (ved Odesa) angrepet av russiske skip under ledelse av krysseren [[«Moskva»]] og inntatt av russiske styrker. I slutten av juni 2022 ble det meldt at øya var gjenerobret av ukrainske styrker.<ref>{{Kilde avis|tittel=The battle for Snake Island|url=https://www.economist.com/europe/2022/06/27/the-battle-for-snake-island|avis=The Economist|besøksdato=2022-07-01|issn=0013-0613|dato=30. juni 2022}}</ref> =====Kherson===== Britisk etterretning meldte 28. juli at de russiske styrkene i Kherson i stor grad var avskåret fra øvrige erobrede områder etter ukrainsk motoffensiv. Den russiske ledelsen kan ha gjort feil å satse både på Donbas og Kherson, uttalte [[Arne Bård Dalhaug]], pensjonert generalløytnant. Kherson er vesentlig for en eventuell russisk fremrykning mot Odesa over land.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/den-strategiske-tabben-slar-tilbake/76744861|tittel=Den strategiske tabben slår tilbake|besøksdato=2022-08-03|dato=2022-07-28|fornavn=Ralf|etternavn=Lofstad|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/meninger/slaget-om-kherson/76746225|tittel=Slaget om Kherson|besøksdato=2022-08-03|dato=2022-07-28|fornavn=Morten|etternavn=Strand|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref> Rundt 4. november beordret Putin evakuering av sivile fra Kherson med omland trolig i påvente av et større slag om byen. Hver dag ble 5000 sivile fraktet over til østsiden av elven Dnipro. I ukene før hadde ukrainske styrker gjenerobret store områder i [[Kherson oblast]], men fremrykningen gikk sakter da de nærmet seg elven. I slutten av oktober forlot den regionale administrasjonen vestsiden av elven. Kherson er en havneby ved Dnipros nedre del nær utløpet til Svartehavet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/krigen-i-ukraina_-faller-kherson-na_-1.16164665|tittel=Krigen i Ukraina: Faller Kherson nå?|besøksdato=2022-11-05|dato=2022-11-04|fornavn=Morten|etternavn=Jentoft|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2022/nov/04/vladimir-putin-says-civilians-must-be-evacuated-from-kherson-war-zone|tittel=Vladimir Putin says civilians must be evacuated from Kherson war zone|besøksdato=2022-11-05|dato=2022-11-04|språk=en|verk=the Guardian}}</ref> Det ble 9. november meldt at den russiske forsvarsledelsen hadde beordret tilbaketrekking fra Dnipros vestlige side og ut av Kherson. Det ble samtidig meldt at ukrainske styrker rykket stadig nærmere Kherson og sto bare 15 kilometer fra byen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/den-russiske-haeren-trekker-seg-ut-fra-kherson-1.16173294|tittel=Den russiske hæren trekker seg ut fra Kherson|besøksdato=2022-11-09|dato=2022-11-09|fornavn=Jan Espen|etternavn=Kruse|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Kherson var den eneste regionale hovedstad som russiske styrker hadde erobret fullt ut.<ref>{{Kilde www|url=https://foreignpolicy.com/2022/11/10/russia-kherson-withdrawal-ukraine-war/|tittel=What Russia’s Kherson Retreat Means for the War|besøksdato=2022-11-10|dato=10. november 2022|fornavn=Christina|etternavn=Lu|språk=en-US|verk=Foreign Policy|sitat=Kherson was the only regional capital that Moscow had successfully seized since launching its invasion, and its decision to abandon the city marks a humiliating battlefield setback that could worsen already-dismal morale among the Russian ranks.}}</ref> Bakgrunnen for tilbaketrekkingen fra Kherson var ukrainsk motoffensiv som begynte 29. august og tidlig i november 2022 sto russiske styrker i fare for å bli omringet. Tilbaketrekkingen omtales som en betydelig seier for Ukraina og et de største tapene for Russland. Kontroll over Kherson gir ukrainske styrker et fortrinn med hensyn til å angripe russiske stillinger. Samtidig har russiske styrker befestet sine stillinger på elvens østside der de utnytter naturlige barrierer som kanaler og våtmarker.<ref>{{Kilde avis|tittel=Military briefing: how Russia’s Kherson retreat changes Ukraine war|avis=Financial Times|url=https://www.ft.com/content/396db8b9-87c3-4b31-8b78-3c14ffcba3a7|dato=10. november 2022}}</ref> Kontroll over Kherson bidrar til kontroll over Dnipro som løper midt gjennom Ukraina. Kherson og omland er forbindelsen til Krim som Russland okkuperte i 2014.<ref>{{Kilde avis|tittel=Ukraine war: Why is control of Kherson so important?|url=https://www.bbc.com/news/world-63511626|avis=BBC News|dato=2022-11-08|besøksdato=2022-11-10|språk=en-GB}}</ref> Det ble 11. november meldt om harde kamper ved Kherson og russiske styrker hadde problemer under tilbaketrekking blant annet på grunn av at broene over Dnipro var sprengt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/melder-om-store-russiske-tap-i-kherson-1.16175504|tittel=Melder om store russiske tap i Kherson|besøksdato=2022-11-11|dato=2022-11-11|fornavn=Hallvard|etternavn=Sandberg|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Ukrainske styrker nådde sentrum av Kherson 11. november.<ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2022/nov/11/reports-of-wounded-soldiers-being-abandoned-as-russia-retreats-from-kherson-city|tittel=Ukraine troops enter centre of Kherson as Russians retreat in chaos|besøksdato=2022-11-11|dato=2022-11-11|språk=en|verk=the Guardian}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/jubel-i-kherson---ingen-russiske-soldater-i-sentrum-av-byen-1.16176038|tittel=Jubel i Kherson - ingen russiske soldater i sentrum av byen|besøksdato=2022-11-11|dato=2022-11-11|fornavn=Hallvard|etternavn=Sandberg|språk=nb-NO|verk=NRK|sitat=Innbyggerne i den sør-ukrainske byen Kherson går nå ut på gatene med ukrainske flagg. De første ukrainske soldatene er nå kommet til sentrum av byen.}}</ref> Det ble 12. november meldt at alle russiske soldater hadde krysset elven og Kherson var under ukrainsk kontroll<ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2022/nov/12/russia-ukraine-war-at-a-glance-what-we-know-on-day-262-of-the-invasion|tittel=Russia-Ukraine war at a glance: what we know on day 262 of the invasion|besøksdato=2022-11-12|dato=2022-11-12|språk=en|verk=the Guardian}}</ref> og vestlige journalister reiste inn i byen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.cnn.com/2022/11/12/europe/kherson-city-ukraine-russia-intl/index.html|tittel=No water, power or internet -- only euphoria in newly liberated Kherson|besøksdato=2022-11-13|dato=2022-11-12|fornavn=Nic Robertson,Amy Woodyatt|etternavn=CNN|språk=en|verk=CNN}}</ref> Tapet av Kherson er et stort prestisjenederlag for Putin og han har problemer med å forklare dette hjemme i Russland.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dw.com/en/kherson-retreat-going-down-badly-in-russia-nick-connolly/video-63735856|tittel=Kherson retreat going down badly in Russia: Nick Connolly – DW – 11/12/2022|besøksdato=2022-11-13|dato=12. november 2022|språk=en|verk=dw.com}}</ref> Putin erklærte Kherson-regionen som en del av Russland seks uker tidligere. Russiske kommentatorer og tjenestemenn har unngått å kalle det en tilbaketrekning, og omtaler det i stedet som omgruppering av styrkene til bedre stillinger.<ref>{{Kilde www|url=https://www.cnn.com/2022/11/10/europe/russia-withdrawal-kherson-ukraine-analysis-intl-hnk/index.html|tittel=Russia's withdrawal from half of Kherson is both humiliating and unsurprising|besøksdato=2022-11-13|dato=2022-11-10|fornavn=Tim|etternavn=Lister|språk=en|verk=CNN}}</ref> Etter gjenerobringen av byen Kherson var fortsatt 70 % av Kherson-regionen under russisk kontroll. Kherson med omland er porten til Krim og med kontroll over omlandet kan ukrainske styrker angripe russiske stillinger på Krime og ukrainske myndigheter kan kontrollere ferskvannstilgangen på Krim.<ref>{{Kilde www|url=https://www.theweek.in/news/world/2022/11/13/explained-why-the-southern-city-of-kherson-is-strategically-significant.html|tittel=Explained: Why the southern city of Kherson is strategically significant|besøksdato=2022-11-13|dato=13. november 2022|språk=en|verk=The Week}}</ref> ====Mariupol==== [[Mariupol]] ble omringet og bombet samtidig med Kherson 2. mars. Mariupol er strategisk viktig fordi kontroll over byen vil danne en landveis korridor mellom Donetsk og Krim.<ref>{{Kilde avis|tittel=A regional capital in Ukraine falls to Russia for the first time|url=https://www.economist.com/europe/2022/03/02/a-regional-capital-in-ukraine-falls-to-russia-for-the-first-time|avis=The Economist|dato=2022-03-02|besøksdato=2022-03-03|issn=0013-0613}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=What Happened on Day 7 of Russia’s Invasion of Ukraine|url=https://www.nytimes.com/live/2022/03/02/world/ukraine-russia-war|avis=The New York Times|dato=2022-03-02|besøksdato=2022-03-03|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Marc|etternavn=Santora}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Mariupol under siege: 'We are being completely cut off'|url=https://www.bbc.com/news/world-europe-60601235|avis=BBC News|dato=2022-03-03|besøksdato=2022-03-03|språk=en-GB}}</ref> Mariupol er Ukrainas nest viktigste havneby.<ref name=":20" /> Byen hadde anslagsvis 450.000 innbyggere før krigen, og 21. april 2022 meldte NRK at det fleste hadde flyktet og det var 100.000 sivile igjen i byen mens sluttkampene pågikk.<ref name=":21">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/putin-stanser-storming-av-stalverk-i-mariupol-1.15938417|tittel=Putin stanser storming av stålverk i Mariupol|besøksdato=2022-04-21|dato=2022-04-21|fornavn=Jan Espen|etternavn=Kruse|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Lørdag 5. mars ble forsøkt å opprettholde en våpenhvile for å evakuere sivile fra Mariupol.<ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2022/mar/05/zelenskiy-lashes-out-at-nato-over-no-fly-zone-as-russian-attacks-intensify|tittel=Mariupol evacuation postponed as Russia accused of breaking ceasefire|besøksdato=2022-03-05|dato=2022-03-05|språk=en|verk=the Guardian}}</ref> Nytt forsøk på evakuering 6. mars lyktes ikke.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/mariupol_-_-klarer-ikke-a-samle-alle-likene-fra-gatene-1.15880843|tittel=Mariupol: – Klarer ikke å samle alle likene fra gatene|besøksdato=2022-03-06|dato=2022-03-06|fornavn=Ola|etternavn=Mjaaland|språk=nb-NO|verk=NRK|sitat=Evakueringskonvoien med lokalbefolkningen har heller ikke søndag klart å forlate Mariupol. Det melder både Røde Kors og myndighetene i byen.}}</ref> Etter mange dagers [[beleiring]] ble det 19. mars meldt at kampen om Mariupol hadde flyttet seg inn i selve bygatene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/dette-har-skjedd-i-ukraina-i-natt-1.15899671|tittel=Dette har skjedd i Ukraina i natt|besøksdato=2022-03-19|dato=2022-03-19|fornavn=Kristian|etternavn=Elster|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Omkring 3500 soldater forsvarte byen mot {{formatnum:14000}} russiske soldater.<ref>{{Kilde avis|tittel=Hundreds of thousands face catastrophe in Mariupol|url=https://www.economist.com/europe/2022/03/21/hundreds-of-thousands-face-catastrophe-in-mariupol|avis=The Economist|dato=2022-03-21|besøksdato=2022-03-22|issn=0013-0613}}</ref> I slutten av april sto kampene særlig omkring [[Azovstal|stålverket Azovstal]] som er et av verdens største. Det store anlegget med sitt omfattende nettverk av relativt bombesikre underjordiske ganger og kommunikasjonssystemer gir forsvarerne et stort fortrinn. Stålverket dekker rundt 10 kvadratkilometer langs sjøkanten og ble opprinnelig oppført under sovjetisk styre i mellomkrigstiden. Verket ble rasert i kamp mot tyske styrker under andre verdenskrig og gjennombygget. Mariupol var midt i april den siste vesentlige byen i Donetsk utenfor full russisk kontroll. Azovstal utgjorde sammen med det andre stålverket i Mariupol omtrent 30 % av Ukrainas stålproduksjon og sysselsatte 40.000 personer.<ref name=":20">{{Kilde avis|tittel=How a Mariupol steel plant became a holdout for the city’s resistance|url=https://www.washingtonpost.com/world/2022/04/18/azovstal-mariupol-steel-iron/|avis=Washington Post|besøksdato=2022-04-20|issn=0190-8286|språk=en-US|dato=18. april 2022}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel='The fortress of the Azov': What we know about the Azovstal steelworks siege|url=https://www.abc.net.au/news/2022-04-19/what-we-know-about-the-azovstal-steelworks-siege/100998694|avis=ABC News|dato=2022-04-19|besøksdato=2022-04-20|språk=en-AU}}</ref> Russiske myndigheter anslo 21. april at 2000 ukrainske soldater hadde forskanset seg inne på området; Ukrainske myndigheter meldte at det dessuten var 1000 sivile og 500 sårede soldater der.<ref name=":21" /> Putin uttalte 21. april at han ville stanse stormingen av Azovstal og i stedet «blokkere stålverket så ikke en flue slipper inn».<ref name=":21" /> Tre dager senere rapporterte Ukraina at russiske styrker igjen angrep stålverket.<ref>{{Kilde www|url=https://apnews.com/article/russia-ukraine-kyiv-business-europe-moscow-07659d866eb9496caf00842c3a90f36c|tittel=Ukraine battered again; Zelenskyy says US officials to visit|besøksdato=2022-05-20|dato=2022-04-23|språk=en|verk=AP NEWS}}</ref> ====De østlige områdene==== I slutten av april konsentrerte russiske styrkene angrep i [[Donbas]], og 29. april ble meldt om russisk offensiv fra flere retninger mot [[Kramatorsk]].<ref name=":25" /> [[File:Spoilt.exile DSC01707 СУФ (9105563697).jpg|thumb|Jernbanestasjonen i [[Lyman]] (foto fra 2012).]] [[Svitlodarsk]] i Donetsk fylke ble rundt 23. mai erobrert av russiske styrker støttet av lokale separatister, ifølge reportasjer 26. mai. Det russiske flagget ble heist på byens administrasjonsbygg. De ukrainske styrkene trakk seg raskt ut for å unngå å bli omringet. Ukrainske myndigheter beskrev kampene som de mest intense så langt i krigen. Byen fikk store skader under kamper med separatistene 2014-2016.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/stor-by-erobret-av-russland-i-donbas-_-de-ukrainske-styrkene-pa-defensiven-1.15980737|tittel=Stor by erobret av Russland i Donbas – de ukrainske styrkene på defensiven|besøksdato=2022-05-27|dato=2022-05-26|fornavn=Morten|etternavn=Jentoft|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Rundt 10. juni var striden om Donbas konsentrert om [[Sievjerodonetsk]]. Det ble 11. juni meldt at russiske styrker hadde kontroll over store deler av byen. Kampene pågikk i bygatene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.cnn.com/2022/06/11/europe/severodonetsk-control-mariupol-deaths-russia-ukraine-intl/index.html|tittel=Russia is now in control of much of Severodonetsk, the epicenter of the battle for Ukraine's eastern Donbas region|besøksdato=2022-06-11|fornavn=Josh Pennington, Irene Nasser and Jorge Engels|etternavn=CNN|verk=CNN}}</ref> Dersom Russland får kontroll over [[Sievjerodonetsk]] samt nabobyen [[Lysytsjansk]] vil Russland ha erobret Luhansk fylke. Krigen hadde på dette tidspunkt et statisk preg med relative lite bevegelse i frontlinjene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/frykter-ny-fase/76323742|tittel=Frykter ny fase|besøksdato=2022-06-11|dato=2022-06-11|fornavn=Jesper Nordahl|etternavn=Finsveen|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/slagene-kan-bli-avgjorende/76289190|tittel=Slagene kan bli avgjørende|besøksdato=2022-06-11|dato=2022-06-09|fornavn=Jesper Nordahl|etternavn=Finsveen|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref> Det ble 25. juni meldt at russiske styrker hadde kontroll over Sievjerodonetsk.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/a/14894892/|tittel=Ordfører: Hele Sievjerodonetsk er falt til russerne|besøksdato=2022-06-25|dato=2022-06-25|fornavn=TV 2|etternavn=AS|språk=no|verk=TV 2}}</ref> [[File:Т-90М.jpg|thumb|Russisk T-90M av typen som ble erobret stort sett intakt ved Kharkiv (foto fra oppvisning i 2021)]] I løpet av september 2022 gjenerobret ukrainske styrker store deler av Kharkiv-regionen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2022/oct/01/ukraine-forces-encircle-thousands-of-russian-troops-in-key-city|tittel=Ukrainian forces perform victory dance after liberating eastern city of Lyman|besøksdato=2022-10-02|dato=2022-10-01|språk=en|verk=the Guardian}}</ref> Da russiske styrker ved Kharkiv trakk seg tilbake etterlot de et stort antall stridsvogner og ukrainske styrker fikk blant annet tak i et stort sett intakt eksemplar av den moderne [[T-90]]M (tatt i bruk i 2020). Informasjonen fra denne T-90M er av stor verdi for ukrainsk militære og vestlig etterretning. T-90M er den meste moderne i den russiske hæren og antas å være utstyrt med det nyeste av teknologi.<ref name=":28">{{Kilde avis|tittel=Why the capture of a Russian T-90M tank matters|url=https://www.economist.com/the-economist-explains/2022/09/26/why-the-capture-of-a-russian-t-90m-tank-matters|avis=The Economist|besøksdato=2022-10-08|issn=0013-0613|dato=26. september 2022}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Ukraine captures Russia’s advanced T-90M tank|url=https://www.thetimes.co.uk/article/ukraine-captures-russias-advanced-t-90m-tank-fwtkplbjq|besøksdato=2022-10-08|issn=0140-0460|språk=en|fornavn=Michael|etternavn=Evans}}</ref><ref>https://www.focus.de/politik/ausland/ukraine-krise/warum-die-beutenahme-eines-russischen-t-90-m-panzers-wichtig-ist_id_159670414.html</ref><ref>https://militarywatchmagazine.com/article/ukraine-captures-russia-s-most-capable-battle-tank-in-unprecedented-gain-t-90m-likely-to-be-shipped-to-nato</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.newsweek.com/ukraine-finds-one-russias-best-tanks-abandoned-perfect-condition-1744183|tittel=Ukraine Finds One of Russia's Best Tanks Abandoned in 'Perfect Condition'|besøksdato=2022-10-08|dato=2022-09-19|fornavn=Zoe|etternavn=Strozewski|språk=en|verk=Newsweek}}</ref> Ukrainske styrker meldte 1. oktober 2022 at de hadde gjenerobret byen [[Lyman]] i Donetsk oblast etter harde kamper. Byen hadde vært under russisk kontroll siden juni.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/ukrainske-styrker-erklaerer-seier-i-lyman-1.16123365|tittel=Ukrainske styrker erklærer seier i Lyman|besøksdato=2022-10-02|dato=2022-10-01|fornavn=Laila Ø|etternavn=Bakken|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Lyman regnes som strategisk viktig blant annet fordi den er et jernbaneknutepunkt.<ref>{{Kilde avis|tittel=Ukraine war: Russian troops forced out of eastern town Lyman|url=https://www.bbc.com/news/world-europe-63102220|avis=BBC News|dato=2022-10-01|besøksdato=2022-10-02|språk=en-GB}}</ref> Russiske myndigheter meldte 1. oktober at deres styrker ble trukket tilbake fra Lyman, trolig av frykt for å bli omringet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/verden/i/xg8lLB/russland-erkjenner-tap-i-lyman-derfor-er-den-ukrainske-byen-saa-viktig|tittel=Russland erkjenner tap i Lyman. Derfor er den ukrainske byen så viktig.|besøksdato=2022-10-02|dato=1. oktober 2022|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref> ====Ved Kyiv==== Omkring 3. mars ble en flere mil lang kolonne med russiske militærkjøretøy (inkludert stridsvogner) stående i flere dager nord for Kyivs Hostomel-flyplass. Konvoien sto stille på samme sted 8. mars. Kolonnen ble fotografert av en satellitt tilhørende Maxar Technologies. Det ble antatt at kjøretøyene var en del av en landstyrke som skulle innta eller omringe Kyiv. Konvoyen ble angrepet fra siden av ukrainske styrker med panserbrytende raketter og med [[drone]]r ovenfra. Kjørtøyene stanset trolig opp på grunn av mangel på forsyninger (drivstoff), tekniske problemer med kjøretøyene, traffikkork, ukrainsk motstand og gjørme i vårløsningen (russisk: ''rasputitsa''). Området er preget av myrer og skog noe som gjør det vanskelig kom forbi gjennom terrenget. En bro på vei mot Kyiv var ødelagt og forsinket trolig fremdriften.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/veldig-sarbar/75554778|tittel=- Veldig sårbar|besøksdato=2022-03-09|dato=2022-03-07|fornavn=Ragna Kristine Sandholt, Line|etternavn=Brustad|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/derfor-star-militaerkolonnen-stille-1.15879557|tittel=Derfor står militærkolonnen stille|besøksdato=2022-03-05|dato=2022-03-04|fornavn=Svein Vestrum|etternavn=Olsson|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.bbc.com/news/world-europe-60596629|tittel=Why has Russia's 64km convoy stopped moving?|besøksdato=2022-03-04|dato=2022-03-03|språk=en-GB|verk=BBC News}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Why a huge Russian convoy remains stalled north of Kyiv|url=https://www.economist.com/europe/2022/03/04/why-a-huge-russian-convoy-remains-stalled-north-of-kyiv|avis=The Economist|dato=2022-03-04|besøksdato=2022-03-05|issn=0013-0613}}</ref> Ukrainske fly skal også ha angrepet konvoien.<ref name=":15">{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/krigens-andre-uke-handlet-i-panikk/75587640|tittel=Krigens andre uke: - Handlet i panikk|besøksdato=2022-03-11|dato=2022-03-10|fornavn=Benedicte Øhren Danielsen, Trym Mogen, Tore Meek, Asle|etternavn=Hansen|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref> Oversvømmelser i det flate terrenget kan ha vært skapt med vilje for å hindre russiske fremrykning.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/bildene-avslorer-militaer-effekt/75594208|tittel=Bildene avslører: - Militær effekt|besøksdato=2022-03-12|dato=2022-03-11|fornavn=Henrik Myhrvold Simensen, Stian Drake, Magnus|etternavn=Paus|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref> Straks etter invasjonen begynte åpnet ukrainske styrker en demning i elven Irpin slik at over 100.000 [[dekar]] i Kyivs nordvestlige utkant ble oversvømmet og gjort ufremkommelig. Før demningen ble anlagt av Sovjetunionen var området en naturlig [[våtmark]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/environment/2022/may/11/ukraine-hero-irpin-river-helped-save-kyiv-but-what-now-for-its-newly-restored-wetlands-aoe|tittel=Ukraine’s ‘hero river’ helped save Kyiv. But what now for its newly restored wetlands?|besøksdato=2022-05-16|dato=2022-05-11|språk=en|verk=the Guardian}}</ref> Ifølge ''Los Angeles Times'' er den russisk hæren godt forberedt på å kjøre i gjørme. Det ble før invasjonen antatt at den russiske hæren var avhengig av [[Tele (jord)|tele]] nord for Kyiv for å kunne invadere. Raspusitsa stanset Napoleons fremdrift i 1812 og den tyske hærens fremdrift i 1941.<ref>{{Kilde www|url=https://www.latimes.com/world-nation/story/2022-02-14/russian-invasion-ukraine-mud-no-obstacle|tittel=In a Russian assault on Ukraine, would mud matter?|besøksdato=2022-03-05|dato=2022-02-14|etternavn=|etternavn2=|fornavn3=|etternavn3=|etternavn4=|etternavn5=|etternavn6=|etternavn7=|fornavn8=|etternavn8=|etternavn9=|språk=en-US|verk=Los Angeles Times}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Will Ukraine’s muddy ground halt Russian tanks?|url=https://www.economist.com/the-economist-explains/2022/02/07/will-ukraines-muddy-ground-halt-russian-tanks|avis=The Economist|besøksdato=2022-03-05|issn=0013-0613|dato=7. februar 2022}}</ref> Forsøket på å omringe Kyiv tok lenger tid en ventet og hadde per 10. mars ikke lykkes.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/spokelset-som-kan-knekke-russerne/75588048|tittel=«Spøkelset» som kan knekke russerne|besøksdato=2022-03-11|dato=2022-03-11|fornavn=Stian|etternavn=Drake|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref> Fredag 11. mars ble det meldt at konvoien hadde fordelt seg utover og var i langsom bevegelse til dels i retning Kyiv.<ref name=":14">{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/z7yGzb|tittel=Russisk kolonne i bevegelse|besøksdato=2022-03-11|dato=11. mars 2022|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref> <ref>https://www.theguardian.com/environment/2022/may/11/ukraine-hero-irpin-river-helped-save-kyiv-but-what-now-for-its-newly-restored-wetlands-aoe</ref> Lørdag 12. mars ble det meldt at konvoien som hadde stått stille på veien omkring om en uke var spredt og det var en delvis vellykket russisk fremrykning mot Kyiv.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/dette-er-den-siste-utviklingen-i-ukraina-1.15889735|tittel=Dette er den siste utviklingen i Ukraina|besøksdato=2022-03-12|dato=2022-03-12|fornavn=Kirsti Haga|etternavn=Honningsøy|språk=nb-NO|verk=NRK|sitat=Ukrainas militærledelse bekreftet natt til lørdag at en russiske fremrykking fra nord mot hovedstaden Kyiv delvis er vellykket.}}</ref> Kyivs forsteder i vest ([[Irpin]]) og i øst ([[Brovary]]) ble angrepet av russiske styrker fra 12. mars.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/cnn_-eksplosjoner-hort-i-kyiv-1.15889556|tittel=CNN: Eksplosjoner hørt i Kyiv|besøksdato=2022-03-16|dato=2022-03-12|fornavn=Ida Kristin|etternavn=Rønning|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Russiske styrker har nærmet seg byen, og 16. mars ble det meldt om kraftig motstand ved de ytre forstedene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/xl/kyivs-forsvarere-1.15886982|tittel=Kyivs forsvarere|besøksdato=2022-03-16|dato=2022-03-16|fornavn=Anja|etternavn=Strønen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Ifølge ''[[The Guardian]]'' hadde de russiske styrkene problemer med å krysse Irpin-elven. Mens de russiske styrkene har nærmet seg langsomt har innbyggerne i Kyiv forberedt forsvaret av byen blant annet med fysiske hindringer for militære kjøretøy og ved at en del har meldt seg frivillig som reservister for hæren.<ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2022/mar/16/uneasy-wait-in-kyiv-continues-as-russian-advance-appears-stalled|tittel=Uneasy wait in Kyiv continues as Russian advance appears to have stalled|besøksdato=2022-03-16|dato=2022-03-16|språk=en|verk=the Guardian}}</ref> Russiske styrker tok kontroll over [[Hostomel-flyplassen]] (også kjent som Antonov-flyplassen) ved Kyiv 24. februar straks etter invasjonen. Satellittbilder offentliggjort 2. april viser at russiske styrker trakk seg ut av flyplassen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.businessinsider.com/russian-forces-have-withdrawn-from-antonov-airport-satellite-images-show-2022-4|tittel=Satellite images show Russian troops have withdrawn from Antonov Airport outside Kyiv|besøksdato=2022-04-02|fornavn=Katherine|etternavn=Tangalakis-Lippert|språk=en-US|verk=Business Insider}}</ref> ====Russisk flyvåpen==== Russland brukte mindre flyangrep enn det de på forhånd var antatt å ha kapasitet til. Ekspertene var overrasket over dette, og det er usikkert hvorfor flyvåpenet har blitt lite brukt. De russiske flyene har stort sett fløyet to sammen, og få fly er i luften i samtidig i store operasjoner eller formasjoner. De russiske flyene har stort sett flydd lavt der de er mindre utsatt for luftvern og radarovervåking. Ukraina har amerikanske [[stinger]]-antiflymissiler som søker mot varmen fra jetmotorer og er effektive mot fly og helikoptre i lav høyde. Ved innledningen til invasjonen sendte russiske styrker missiler mot flybaser i et forsøk på å slå ut Ukrainas flystyrker og luftvern; dette angrepet ga lite resultat og Ukraina spredte sitt luftvern slik at det ble vanskeligere å lokalisere.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/det-russiske-flyvapenet-overrasker-1.15885423 |tittel=Det russiske flyvåpenet overrasker|besøksdato=2022-03-10|dato=2022-03-10 |fornavn=Hallvard|etternavn=Sandberg |språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref name=":12">{{Kilde avis|tittel=The curious case of Russia’s missing air force|url=https://www.economist.com/interactive/2022/03/08/curious-case-russias-missing-air-force |avis=The Economist|besøksdato=2022-03-10|issn=0013-0613 |dato=8. mars 2022}}</ref> Ukraine varslet luftangrep med luftalarm og smarttelefoner.<ref>{{cite web |last1=Hope-Paulsrud |first1=Oskar |title=Google sender flyalarm-varsel på Android-enheter i Ukraina |url=https://www.digi.no/artikler/google-sender-flyalarm-varsel-pa-android-enheter-i-ukraina/518002 |website=[[Digi.no]] |date=2022-03-11}}</ref> Ifølge [[BBC]] skal russiske myndigheter den 18. mars 2022 ha delt en video på [[Twitter]] som viser øyeblikket våpenlageret i byen Deliatyn, som ligger 10 mil fra grensa til [[Romania]] ble truffet av et [[Kh-47M2 Kinzjal]] missil.<ref>{{Kilde www|url=https://www.msn.com/nb-no/nyheter/news/russland-hevder-%c3%a5-ha-skutt-hypersonisk-missil-%e2%80%93-en-advarsel-til-vesten/ar-AAVgFSa?ocid=msedgntp|tittel=Russland hevder å ha skutt hypersonisk missil: – En advarsel til Vesten|besøksdato=31. mars 2022|forfattere=Silje Robertsen|dato=19. mars 2022|forlag=abc nyheter|sitat=Dermed bekrefter landet at de for første gang har tatt i bruk denne typen missil i en konflikt. Missilet var av typen Kh-47M2 Kinzjal, et luftbåret missil som har en rekkevidde på mer enn 2000 kilometer. Ifølge russiske myndigheter skal målet ha vært et militært våpendepot tilhørende det ukrainske forsvaret, skriver BBC.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nyheter/krigen-i-ukraina-1.11480927|tittel=Krigen i Ukraina|besøksdato=2022-03-20|dato=2014-01-19|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Det har i ettertid blitt påvist at missilet traff en gård i øst-Ukraina<ref>{{Kilde www|url=https://www.thedrive.com/the-war-zone/44840/we-have-questions-about-russias-claimed-kinzhal-hypersonic-missile-use-in-ukraine|tittel=We Have Questions About Russia's Claimed Kinzhal Hypersonic Missile Use In Ukraine (Updated)|besøksdato=2022-03-20|fornavn=Tyler Rogoway and Stetson|etternavn=Payne|språk=en|verk=The Drive}}</ref>. ====Svartehavet==== Missilkrysseren [[«Moskva»]] sank 14. april etter ukrainsk angrep. Dette er det Russlands største tap av marinefartøy siden andre verdenskrig og blir av ''The Economist'' beskrevet som et avgjørende øyeblikk i krigen.<ref>{{Kilde avis|tittel=A Russian warship has sunk. Ukraine claims it struck it|url=https://www.economist.com/europe/2022/04/14/a-russian-warship-has-sunk-ukraine-claims-it-struck-it|avis=The Economist|besøksdato=2022-05-04|issn=0013-0613}}</ref> Senkingen hadde stor betydning for moralen og gjorde et eventuelt russisk fremstøt mot [[Odesa]] vanskeligere. Senkingen av [[ARA «General Belgrano» (1951)]] i 1982 var forrige gang et skip av denne størrelsen ble senket.<ref>{{Kilde www|url=https://www.cnn.com/2022/04/15/europe/russia-guided-missile-cruiser-moskva-sinks-intl-hnk-ml/index.html|tittel=Analysis: What really happened to the pride of Russia's fleet?|besøksdato=2022-05-04|fornavn=Analysis by Brad Lendon|etternavn=CNN|verk=CNN}}</ref> Etter senkingen av Moskva og flere ukrainske angrep med droner og missiler har Russland siden høsten 2023 trukket krigsskip bort fra Krim. Det siste forlot Krim i juli 2024.<ref>{{Kilde www|url=https://www.businessinsider.com/russia-black-sea-fleet-retreat-exposes-empty-putin-threats-expert-2024-7|tittel=The 'humiliating' retreat of Russia's fleet from Crimea proves its threats don't mean anything, expert says|besøksdato=2024-08-11|fornavn=Thibault|etternavn=Spirlet|språk=en-US|verk=Business Insider}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Russia Withdraws Black Sea Fleet Vessels From Crimea Base After Ukrainian Attacks|avis=Wall Street Journal|url=https://www.wsj.com/world/russia-withdraws-black-sea-fleet-vessels-from-crimea-base-after-ukrainian-attacks-51d6d4f5|dato=4. oktober 2023}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.newsweek.com/russia-ukraine-war-last-black-sea-fleet-patrol-ship-departs-crimea-sevastopol-1925224|tittel=Last Russian Black Sea fleet patrol ship departs Crimea: Kyiv|besøksdato=2024-08-11|dato=2024-07-15|fornavn=Ellie Cook|etternavn=Security|fornavn2=Defense|etternavn2=Reporter|språk=en|verk=Newsweek}}</ref> ====Krim==== [[File:Вид с горы Митридат на Крымский мост.jpg|thumb|[[Kertsjbroen]], også kjent som Krim-broen, oppført etter annektering av Krim. Det er Europas største bro.<ref>https://www.dagbladet.no/nyheter/ekspert-advarer-om-putin-hevn/77403189</ref>]] Tidlig i august 2022 var det eksplosjoner på den russiske flybasen Saky på [[Krim]]. Flere russiske krigsfly ble ødelagt i det som antas å ha vært et ukrainsk angrep.<ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2022/aug/11/russian-warplanes-destroyed-in-crimea-saky-airbase-attack-satellite-images-show|tittel=Russian warplanes destroyed in Crimea airbase attack, satellite images show|besøksdato=2022-10-08|dato=2022-08-11|språk=en|verk=the Guardian}}</ref> Noen dager senere eksploderte et våpenlager i Maiske på Krim.<ref>{{Kilde avis|tittel=Ukraine war: Russia blames sabotage for new Crimea blasts|url=https://www.bbc.com/news/world-europe-62560041|avis=BBC News|dato=2022-08-16|besøksdato=2022-10-08|språk=en-GB}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.cnn.com/2022/08/17/europe/crimea-explosions-russia-ukraine-intl/index.html|tittel=Ukraine admits it was behind three explosions in Crimea. Here's what we know|besøksdato=2022-10-08|dato=2022-08-17|fornavn=Vasco Cotovio,Tara|etternavn=John|språk=en|verk=CNN}}</ref> Ukrainske myndigheter tok i september på seg ansvaret for eksplosjonen.<ref>{{Kilde avis|tittel=Saky airfield: Ukraine claims Crimea blasts responsibility after denial|url=https://www.bbc.com/news/world-europe-62821044|avis=BBC News|dato=2022-09-07|besøksdato=2022-10-08|språk=en-GB}}</ref> På [[Kertsjbroen]] var det 8. oktober 2022 en stor eksplosjon. Deler av veibane kollapset og falt i vannet og videoopptak viser at flere jernbanevogner lastet med drivstoff i full fyr. Jernbanenlinjen på broen går parallelt med veibanen. Russiske myndigheter uttalte samme dag at det var en lastebil som eksploderte. En talsperson for Ukrainas president antydet at det var et ukrainsk angrep.<ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2022/oct/08/crimea-kerch-bridge-explosions-russia-ukraine|tittel=Key bridge linking Crimea to Russia hit by huge explosion|besøksdato=2022-10-08|dato=2022-10-08|språk=en|verk=the Guardian}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Moscow says truck explosion destroys part of Russia-Crimea bridge|url=https://www.reuters.com/world/europe/russias-ria-state-agency-reports-fuel-tank-fire-kerch-bridge-crimea-2022-10-08/|avis=Reuters|dato=2022-10-08|besøksdato=2022-10-08|språk=en|etternavn=Reuters}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Crimean bridge: What's next, asks Ukraine, after explosion|url=https://www.bbc.com/news/world-europe-63183404|avis=BBC News|dato=2022-10-08|besøksdato=2022-10-08|språk=en-GB|sitat=An adviser to Ukraine's President Zelensky, Mykhailo Podolyak, did not directly claim Ukrainian responsibility, but wrote: "Crimea, the bridge, the beginning. Everything illegal must be destroyed, everything stolen must be returned to Ukraine, everything occupied by Russia must be expelled."}}</ref> Eksplosjonen har militærstrategisk betydning fordi det er viktigste forbindelse mellom Russland og Krim; øvrige veiforbindelser fra Russland går gjennom områder erobret fra Ukraina i 2022. Bil- og togtrafikken ble stanset etter eksplosjonen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/kraftig-brann-pa-broen-mellom-russland-og-krim-1.16132347|tittel=Kraftig brann på broen mellom Russland og Krim|besøksdato=2022-10-08|dato=2022-10-08|fornavn=Kristian|etternavn=Elster|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> For de russiske styrkene i det sørlige Ukraina, rundt [[Kherson]] og [[Zaporizjzja]], er dette trolig den viktigste forsyningsruten.<ref>{{Kilde www|url=https://www.forbes.com/sites/davidaxe/2022/10/08/russian-has-one-main-bridge-into-southern-ukraine-someone-just-blew-it-up/|tittel=Russian Has One Main Bridge Into Southern Ukraine. Someone Just Blew It Up.|besøksdato=2022-10-08|fornavn=David|etternavn=Axe|språk=en|verk=Forbes}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Blast Damages Crimea Bridge, Dealing Blow to Russian War Effort|url=https://www.nytimes.com/live/2022/10/08/world/russia-ukraine-war-news|avis=The New York Times|dato=2022-10-08|besøksdato=2022-10-08|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Andrew E.|etternavn=Kramer|fornavn2=Michael|etternavn2=Schwirtz|sitat=Any serious impediment to traffic on the bridge could have a profound effect on Russia’s ability to wage war in southern Ukraine, where Ukrainian forces have been fighting an increasingly effective counteroffensive.}}</ref> Broen ble delvis gjenåpnet noen timer etter eksplosjonen.<ref>{{Kilde avis|tittel=Crimea bridge partly reopens after huge explosion - Russia|url=https://www.bbc.com/news/world-europe-63183404|avis=BBC News|dato=2022-10-08|besøksdato=2022-10-08|språk=en-GB}}</ref> Svartehavsflåten i [[Sevastopol]] ble 29. oktober utsatt for et omfattende angrep med droner i luften og i sjøen. Russiske myndigheter hevdet at britiske styrker medvirket i angrepet. Skadeomfanget på den russiske flåten er usikkert. Det ble meldt om eksplosjoner i havnen og utenfor.<ref>{{Kilde avis|tittel='Massive' drone attack on Black Sea Fleet - Russia|url=https://www.bbc.com/news/world-europe-63437212|avis=BBC News|dato=2022-10-29|besøksdato=2022-10-29|språk=en-GB}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2022/oct/29/russia-suspends-ukraine-grain-deal-after-attack-on-sevastopol-naval-base|tittel=Russia suspends Ukraine grain deal after attack on Sevastopol naval base|besøksdato=2022-10-29|dato=2022-10-29|språk=en|verk=the Guardian}}</ref> Amatørvideoer skal ha vist angrep på fregatten [[«Admiral Makarov»]] (som erstattet flaggskipet [[«Moskva»]] som ble senket i april).<ref>{{Kilde avis|tittel=Russia pauses grain deal after Ukraine strikes warships in Crimea|url=https://www.washingtonpost.com/world/2022/10/29/russia-ukraine-grain-deal-crimea/|avis=Washington Post|besøksdato=2022-10-30|issn=0190-8286|språk=en-US|dato=29. oktober 2022}}</ref> Russiske myndigheter uttalte at et droneangrep ble slått tilbake av marinen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aljazeera.com/news/2022/10/29/drone-attack-repelled-in-sevastopol-moscow-installed-official|tittel=Russian navy ‘repels’ drone attack on Crimea’s Sevastopol|besøksdato=2022-10-29|språk=en|verk=www.aljazeera.com}}</ref> Russland svarte at de ikke ville følge opp avtalen om transport av korn fra Ukraina ut via Svartehavet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dw.com/en/russia-ukraine-updates-moscow-suspends-un-brokered-grain-export-deal/a-63592759|tittel=Updates: Russia suspends UN-brokered grain deal with Ukraine – DW – 10/29/2022|besøksdato=2022-10-29|språk=en|verk=dw.com}}</ref> ==== Ukrainas motoffensiv sommeren 2023 ==== Ukrainas forventede motoffensiv sommeren 2023 begynte for fullt 4. juni.<ref>{{Kilde avis|tittel=Ukraine’s counter-offensive is speeding up|url=https://www.economist.com/graphic-detail/2023/09/01/ukraines-counter-offensive-is-speeding-up|avis=The Economist|besøksdato=2023-09-02|issn=0013-0613|dato=1. september 2023}}</ref> Motoffensiven gikk på forsommeren sakte blant annet på grunn av omfattende russiske [[minefelt]] (trolig flere hundretusen eller millioner miner) og solide russiske befestninger. De russiske forsvarsverkene langs frontlinjen er de meste omfattende siden andre verdenskrig. I midten av august ble det meldt om små fremrykninger (10-20 km i flere retninger) og mindre taktiske seire. Ukrainsk fremrykning har blant annet gått i retning av [[Melitopol]] og Berdjansk ved Asov-havet. Ukrainske myndigheter ønsker med dette å bryte landforbindelsen mellom Krim og øvrige russiskkontrollerte områder; denne landforbindelsen er viktig for russiske forsyninger vestover (den andre forbindelsen går over Kertsjbroen). Vestlige stridsvogner og andre tunge våpen har begrenset nytte uten støtte av kampfly.<ref>{{Kilde avis|tittel=Ukraine Makes ‘Tactically Significant’ Progress in Its Counteroffensive|url=https://www.nytimes.com/2023/08/12/world/europe/russia-ukraine-war.html|dato=2023-08-12|besøksdato=2023-08-13|språk=en}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Ukrainian counteroffensive’s slow going offers reality check but could yet pay off|url=https://www.theguardian.com/world/2023/aug/02/ukraine-counter-offensive-russia-war|avis=The Guardian|dato=2023-08-02|besøksdato=2023-08-13|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Julian|etternavn=Borger}}</ref> Frontlinjen i Øst-Ukraina er 1500 km lang. Etterretning fra vestlige om russiske styrker er trolig den viktigste militære bistanden til Ukraina. I august 2023 pågikk det kamper øst for Kharkiv, ved Bakhmut, ved Zaporizja og Kherson. Ukrainas ventede motoffensiv begynte tidlig i juni og i løpet to sommermåneder frigjorde ukrainiske styrker 170 km<sup>2</sup>. Ukrainske styrker angrep russiske styrkers bakre områder med droner og raketter, mens selve fronten ble angrepet med artilleri. Palle Ydstebø ved Krigsskolen beskriver det som en skyttergravskrig med langsom bevegelse.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/halvannet-ar-med-krig-i-ukraina_-slik-er-situasjonen-pa-slagmarken-1.16512280|tittel=Halvannet år med krig i Ukraina: Slik er situasjonen på slagmarken|besøksdato=2023-08-19|dato=2023-08-18|fornavn=Jan Espen|etternavn=Kruse|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> ====Avdijivka==== Ukrainske styrker trakk seg i februar 2024 ut av byen [[Avdijivka]] nær [[Donetsk]] by. Dette skjedde etter flere måneder med harde kamper. Dette regnes som den største seieren for Russland siden Bakhmut i mai 2023 og regnes som symbolsk viktig for Putin. Avdijivka lå i en lomme langs frontlinjen og russiske styrker kunne angripe fra tre kanter.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/ukrainske-styrker-naer-donetsk_-matte-gi-tapt-1.16769008|tittel=Ukrainske styrker nær Donetsk: Måtte gi tapt|besøksdato=2024-02-20|dato=2024-02-19|fornavn=Morten|etternavn=Jentoft|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/eksperter-kunne-vaert-unngatt/80997856|tittel=Eksperter: Kunne vært unngått|besøksdato=2024-02-20|dato=2024-02-20|fornavn=Madeleine Hatlo, Jesper Nordahl|etternavn=Finsveen|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref> Byen har vært et viktig støttepunkt for Ukraina etter tapet av Donetsk by i 2014.<ref>{{Kilde avis|tittel=Ukrainian forces withdraw from Avdiivka to avoid encirclement, army chief says|url=https://www.theguardian.com/world/2024/feb/16/ukrainian-forces-give-up-some-positions-in-avdiivka-as-russian-assault-continues|avis=The Guardian|dato=2024-02-17|besøksdato=2024-02-20|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Shaun|etternavn=Walker}}</ref> Etter kampene i 2023-2024 er byen for en stor del ødelagt og mindre enn 1000 av byens 30.000 innbyggere var igjen da russiske styrker overtok. Anslagsvis en halv million kilogram bomber har blitt sluppet fra fly på et 30 km<sup>2</sup> område.<ref>{{Kilde avis|tittel=The Death Throes of a Ukrainian City|url=https://www.nytimes.com/2024/02/18/world/europe/ukraine-russia-avdiivka.html|avis=The New York Times|dato=2024-02-18|besøksdato=2024-02-20|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Marc|etternavn=Santora|fornavn2=Tyler|etternavn2=Hicks}}</ref> Erobringen av Avdijivka gjør det lettere for russiske styrker å beskytte Donetsk by.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/eksperter-kunne-vaert-unngatt/80997856|tittel=Eksperter: Kunne vært unngått|besøksdato=2024-02-24|dato=2024-02-20|fornavn=Madeleine Hatlo, Jesper Nordahl|etternavn=Finsveen|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref> ==== Ukrainsk angrep inne i Russland ==== I august 2024 krysset ukrainske styrker grensen, gikk omkring 20 km inn i [[Kursk oblast|Kursk]]-provinsen og tok kontroll over et lite område på russisk side, inkludert jernbanebyen [[Sudzja]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Ukraine surprises with a high-stakes raid into Russia|url=https://www.economist.com/europe/2024/08/08/ukraine-surprises-with-a-high-stakes-raid-into-russia|avis=The Economist|besøksdato=2024-08-08|issn=0013-0613}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Ukraine justifies Kursk attack in first acknowledgment of incursion into Russia|url=https://www.theguardian.com/world/article/2024/aug/08/ukraine-justifies-attack-on-kursk-in-first-acknowledgement-of-its-russian-incursion|avis=The Guardian|dato=2024-08-08|besøksdato=2024-08-08|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Dan|etternavn=Sabbagh|fornavn2=Pjotr|etternavn2=Sauer}}</ref> Angrepet viser militær svakhet på russiske side ifølge [[Palle Ydstebø]] og er en politisk belastning for Putin ifølge [[Julie Wilhelmsen]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/5-95-1949008|tittel=Dette sier ekspertene om Ukrainas angrep i Russland|besøksdato=2024-08-09|dato=2024-08-08|fornavn=Mario Andrès Neira|etternavn=Torres|språk=no|verk=Nettavisen}}</ref> Det ble 10. august meldt at kampene hadde pågått i 5 dager og at opp mot 76.000 innbyggere på russisk side var evakuert unna grenseområdet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/russland-bekrefter-fortsatte-kamper-i-kursk-regionen-1.16997634|tittel=Russland bekrefter fortsatte kamper i Kursk-regionen|besøksdato=2024-08-10|dato=2024-08-10|fornavn=Kari|etternavn=Skeie|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Det ble 17. august meldt at 200.000 mennesker var evakuert på russisk side.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/ukrainsk-offensiv-i-russland_-_-det-er-jo-pinleg-pa-alle-matar-1.17006395|tittel=Ukrainsk offensiv i Russland: – Det er jo pinleg på alle måtar|besøksdato=2024-08-18|dato=2024-08-17|fornavn=Fathia Mahmoud|etternavn=Farah|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref> Formålet med angrepet er trolig å skape uro internt i Russland og å trekke russiske styrker bort fra fronten i det østlige Ukraina samt styrke Ukrainas posisjon ved en eventuell forhandling. Angrepet styrker trolig den ukrainske moralen.<ref>{{Kilde avis|tittel=Ukraine justifies Kursk attack in first acknowledgment of incursion into Russia|url=https://www.theguardian.com/world/article/2024/aug/08/ukraine-justifies-attack-on-kursk-in-first-acknowledgement-of-its-russian-incursion|avis=The Guardian|dato=2024-08-08|besøksdato=2024-08-11|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Dan|etternavn=Sabbagh|fornavn2=Pjotr|etternavn2=Sauer}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Ukraine aims to ‘destabilise Russia’ with thousands of troops in Kursk incursion|url=https://www.theguardian.com/world/article/2024/aug/11/thousands-of-ukrainian-troops-aim-to-destabilise-russia-with-kursk-incursion|avis=The Guardian|dato=2024-08-11|besøksdato=2024-08-11|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Agence|etternavn=France-Presse|etternavn2=Reuters}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Ukraine appears to expand Russia incursion, in morale boost for Kyiv|url=https://www.washingtonpost.com/world/2024/08/10/ukraine-belgorod-kursk-russia-occupied-war/|avis=Washington Post|dato=2024-08-10|besøksdato=2024-08-14|issn=0190-8286|språk=en-US|fornavn=Isabelle|etternavn=Khurshudyan}}</ref> Dette er første gang siden andre verdenskrig Russland har blitt invadert.<ref>{{Kilde avis|tittel=Ukraine’s Surprise Incursion Into Russia Turns the Tables on Putin|url=https://www.bloomberg.com/news/newsletters/2024-08-08/ukraine-s-surprise-incursion-into-russia-turns-the-tables-on-putin|avis=Bloomberg.com|dato=2024-08-08|besøksdato=2024-08-14|språk=en}}</ref> Ifølge [[Carl Bildt]] gir angrepet Putin et innenrikspolitisk forklaringsproblem.<ref>{{Kilde www|url=https://foreignpolicy.com/2024/08/14/kursk-ukraine-russia-offensive-war-putin-turning-point-military-assistance/|tittel=Ukraine’s Kursk Offensive Is a Turning Point in the War|besøksdato=2024-08-16|dato=2024-08-28|fornavn=Carl|etternavn=Bildt|språk=en-US|verk=Foreign Policy}}</ref> [[Sverre Diesen]] mener Ukraina tok en stor risiko med angrepet og kan tape strategisk.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dn.no/globalt/krigen-i-ukraina/russland/vladimir-putin/ukrainas-strategiske-utfordring/2-1-1694000?url=/globalt/krigen-i-ukraina/russland/vladimir-putin/ukrainas-strategiske-utfordring/2-1-1694000&statusCode=404&statusMessage=%5Bnuxt%5D+instance+unavailable&message=%5Bnuxt%5D+instance+unavailable&stack|tittel=Ukrainas strategiske utfordring (+)|besøksdato=2024-08-19|dato=2024-08-18|fornavn=Sverre|etternavn=Diesen|språk=nb|verk=DN.no}}</ref> Det ble 14. august 2024 meldt om ukrainske angrep også mot [[Belgorod oblast|regionen Belgorod]], øst for Kursk-regionen som ble angrepet noen dager tidligere.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bbc.com/news/articles/c17gqq0djdgo|tittel=Russia's Belgorod declares state of emergency after Ukraine shelling|besøksdato=2024-08-14|dato=14. august 2024|språk=en-GB|verk=www.bbc.com}}</ref> ===Belarus' medvirkning=== Amerikanske myndigheter hevdet 28. februar 2022 at belarusiske styrker var klare til å gå inn i Ukraina i løpet av noen dager.<ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2022/feb/28/belarus-troops-ukraine-russia-invasion|tittel=Belarus may be about to send its troops into Ukraine, US official says|besøksdato=2022-03-18|dato=2022-02-28|fornavn=Peter|etternavn=Beaumont|språk=en|verk=The Guardian|forlag=Guardian Media Group|sitat=Belarus may be preparing to send its soldiers into Ukraine in support of the Russian invasion, perhaps as soon as this week, according to a US defence official, amid mounting concern about Minsk’s military preparations.}}</ref> Ukrainske myndigheter hevdet 1. mars at belarusiske styrker hadde krysset grensen til Ukraina.<ref>{{Kilde www|url=https://www.independent.co.uk/news/world/europe/belarus-ukraine-russia-war-putin-b2025596.html|tittel=Ukraine claims Belarus troops have crossed border as Russia attack intensifies|besøksdato=2022-03-01|dato=2022-03-01|språk=en|verk=The Independent}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nyheter/belarusiske-styrker-pa-vei-inn-i-ukraina-1.15874164|tittel=belarusiske styrker på vei inn i Ukraina|besøksdato=2022-03-01|dato=2022-03-01|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Lukasjenko opplyste 2. mars at han flyttet belarusiske styrker til grensen mot Ukraina.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/studio/nyhetsstudio/5?post=86892|tittel=Nyhetsstudio - Lukasjenko sier han flytter styrker til Ukrainas grense|besøksdato=2022-03-02|språk=no|verk=dagbladet}}</ref> Sårede russiske soldater ble evakuert blant annet til Mazyr i [[Homjel voblasts]] i Belarus.<ref>{{Kilde avis|tittel=WSJ News Exclusive {{!}} Russia Evacuates Wounded Soldiers to Belarus as Its Casualties in Ukraine War Rise|url=https://www.wsj.com/articles/russia-evacuates-wounded-soldiers-to-belarus-as-its-casualties-in-ukraine-war-rise-11646239336|avis=Wall Street Journal|dato=2022-03-02|besøksdato=2022-03-03|issn=0099-9660|språk=en-US|fornavn=Evan|etternavn=Gershkovich}}</ref> ===Attentat på Ukrainas president=== Ifølge den britiske avisen ''[[The Times]]'' (28. februar 2022) hadde Russland sendt leiesoldater fra [[Wagnergruppen]] inn i Ukraina for ta livet av president [[Volodymyr Zelenskyj]]. Angrep fra leiesoldatene ble slått tilbake.<ref>{{Kilde avis|tittel=What is the Wagner Group, Russia’s mercenary organisation?|url=https://www.economist.com/the-economist-explains/2022/03/07/what-is-the-wagner-group-russias-mercenary-organisation|avis=The Economist|besøksdato=2022-03-12|issn=0013-0613|dato=7. mars 2022}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Volodymyr Zelensky: Russian mercenaries ordered to kill Ukraine’s president|url=https://www.thetimes.co.uk/article/volodymyr-zelensky-russian-mercenaries-ordered-to-kill-ukraine-president-cvcksh79d|besøksdato=2022-03-12|issn=0140-0460|språk=en|fornavn=Manveen|etternavn=Rana|avis=The Times|dato=28. februar 2022}}</ref> The Times meldte 3. mars at Zelenskyj hadde blitt utsatt for minst tre angrep fra Wagnergruppen og fra [[Tsjetsjenia|tsjetsjenske]] spesialstyrker.<ref>{{Kilde avis|tittel=Volodymyr Zelensky survives three assassination attempts in days|url=https://www.thetimes.co.uk/article/zelensky-survives-three-assassination-attempts-in-days-xnstdfdfc|besøksdato=2022-03-12|issn=0140-0460|språk=en|fornavn=Manveen|etternavn=Rana|avis=The Times|dato=3. mars 2022}}</ref> Ifølge ukrainske ble Zelenskyj utsatt for over ti angrep de to første ukene av krigen.<ref>{{Kilde www|url=https://nypost.com/2022/03/09/zelensky-has-survived-more-than-a-dozen-assassination-attempts-aide-says/|tittel=Zelensky has survived ‘more than a dozen’ assassination attempts, aide says|besøksdato=2022-03-12|dato=2022-03-09|fornavn=View Author|etternavn=Archive|fornavn2=Get author RSS|etternavn2=feed|språk=en-US|verk=New York Post}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.newsweek.com/volodymyr-zelenskyy-assassination-attempt-killing-ukraine-president-russia-1686329|tittel=Zelensky has survived over a dozen assassination attempts, Ukraine claims|besøksdato=2022-03-12|dato=2022-03-09|fornavn=Gerrard|etternavn=Kaonga|språk=en|verk=Newsweek}}</ref> ===Vurderinger og analyser=== Sjef for [[Etterretningstjenesten]] i Norge, viseadmiral [[Nils Andreas Stensønes]], uttalte 17. mars 2022 at Putin og den russiske ledelsen gjorde flere betydelig feilvurderinger blant annet når det gjelder Ukrainas evne og vilje til å yte motstand. Stensønes uttalte at den russiske planen opprinnelig var å bruke lette styrker som raskt ville innta Kyiv og ta kontroll. Angrep flere steder samtidig skulle ifølge den russiske planen føre til at det ukrainske forsvaret ville gå i oppløsning.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/e-sjefen_-_-putin-har-gjort-en-del-grove-feilvurderinger-1.15897504|tittel=E-sjefen: – Putin har gjort en del grove feilvurderinger|besøksdato=2022-03-18|dato=2022-03-17|fornavn=Martin H. W.|etternavn=Zondag|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Den pensjonerte norske generalløytnanten [[Arne Bård Dalhaug]] uttalte 18. mars at de russiske bakkestyrkene tilsynelatende ikke hadde kapasitet til å omringe Kyiv.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/ikke-all-verdens-punch/75640631|tittel=- Ikke all verdens «punch»|besøksdato=2022-03-19|dato=2022-03-18|fornavn=Johannes Fjeld, Marthe Småkasin Lien, Tore Meek, Trym|etternavn=Mogen|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref> Dalhaug uttalte 2. april 2022 at den russiske krigføringen har vært preget av dårlig planlegging og mangel på disiplin.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/en-massiv-tragedie/75738623|tittel=- En massiv tragedie|besøksdato=2022-04-02|dato=2022-04-02|fornavn=Benedicte Øhren Danielsen, Madeleine|etternavn=Hatlo|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref> Ukrainas standhaftighet mot den russiske invasjonen, ved både ukrainske sivile og militæres vilje til å forsvare landet, synes å ha vært en avgjørende faktor for at den innledende fasen av angrepet ikke nådde sine mål. En kommentar fra en ansatt hos den britiske [[tankesmie]]n [[Royal United Services Institute]] (RUSI) peker på den ukrainske sidens moral som vesentlig, og tilsvarende manglende moral og motivering hos de russiske angripernes styrker.<ref>{{Kilde www|url=https://rusi.org/explore-our-research/publications/commentary/slava-ukraini-assessing-ukrainian-will-fight|tittel=Slava Ukraini: Assessing the Ukrainian Will to Fight|besøksdato=23. mars 2022|forfattere=Ed Arnold|dato=23. mars 2022|forlag=Royal United Services Institute|sitat=In the first month of this war, the Ukrainian will to fight has lived up to the sentiment in these words attributed to Winston Churchill. It has been decisive, with leadership and morale being the central performance differentiator between the two sides. It has echoed beyond the borders of Ukraine, giving European leaders an example to follow and a reason to stiffen their resolve.}}</ref> Tor Bukkvoll, sjefsforsker ved [[Forsvarets forskningsinstitutt]] peker også på høy moral hos de ukrainske styrkene, og tilsvarende lav moral hos de angripende russiske soldatene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/verden/i/L5xa6R/de-var-i-mindretall-og-daarlig-utrustet-likevel-fikk-de-russerne-til-aa|tittel=De var i mindretall og dårlig utrustet. Likevel fikk de russerne til å gi opp.|besøksdato=25. mars 2022|forfattere=Vilde Skorpen Wikan, Arnfinn Mauren, Øystein Tronsli Drabløs|dato=24. mars 2022|forlag=Aftenposten|sitat=Basert på beretningene som er kommet ut, er det helt tydelig at kampmoralen blant de lokale var avgjørende for utfallet av kampene i Voznesensk. Bukkvoll understreker likevel at dette også må vurderes opp mot moralen hos motstanderen. – Dette handler ikke bare om høy moral blant ukrainere, men også om begrenset eller manglende kampmoral blant russerne.}}</ref> ''[[New York Times]]'', [[BBC]] og ''[[The Guardian]]'' vektlegger lav moral hos de russiske styrkene, og tilsvarende høy moral hos de ukrainske forsvarerne som vesentlig for utviklingen av krigen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nytimes.com/2022/03/16/us/politics/russia-troop-deaths.html?action=click&module=RelatedLinks&pgtype=Article|tittel=As Russian Troop Deaths Climb, Morale Becomes an Issue, Officials Say|besøksdato=25. mars 2022|forfattere=Helene Cooper, Julian E. Barnes og Eric Schmitt|dato=16. mars 2022|forlag=New York Times|sitat=Pentagon officials say that a high, and rising, number of war dead can destroy the will to continue fighting. The result, they say, has shown up in intelligence reports that senior officials in the Biden administration read every day: One recent report focused on low morale among Russian troops and described soldiers just parking their vehicles and walking off into the woods.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.bbc.com/news/world-60798352|tittel=Ukraine: What have been Russia's military mistakes?|besøksdato=25. mars 2022|forfattere=Jonathan Beale|dato=19. mars 2022|forlag=BBC|sitat=Western officials say there is also evidence of dwindling morale among Russian fighters, with one saying it was "very, very, low". Another said the troops were "cold, tired and hungry" as they had already been waiting in the snow for weeks in Belarus and Russia before they were given the order to invade.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2022/mar/04/russian-soldiers-ukraine-anger-duped-into-war|tittel=Demoralised Russian soldiers tell of anger at being ‘duped’ into war|besøksdato=25. mars 2022|forfattere=Luke Harding|dato=4. mars 2022|forlag=The Guardian|sitat=But low morale among invading troops might be one reason why Russia’s blitzkrieg plan to overwhelm Ukraine appears not to have progressed at the speed Putin would have wanted. The assumption in Moscow was that the operation would be swift and successful. Soldiers were given food and fuel supplies for only two or three days, the videos suggest.}}</ref> Den britiske forsvarssjefen, admiral [[Tony Radakin]], uttalte 31. mars 2022 i et intervju med den britiske avisen ''[[Financial Times]]'' at de russiske styrkenes moral var synkende, grunnet misnøye blant både soldater og offiserer.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ft.com/content/8dec0226-bef9-40c9-88e1-7894e88f6be2|tittel=Morale falling among Russian troops in Ukraine, says British military chief|besøksdato=1. april 2022|forfattere=John Paul Rathbone|dato=31. mars 2022|forlag=Financial Times|sitat=“We are, unsurprisingly, seeing disquiet at all levels within Russia’s armed forces,” said Admiral Tony Radakin, chief of the defence staff, the UK’s most senior military officer. “You’ve seen it at the most junior level . . . We are also seeing the pressure that exists with their tactical and operational commanders . . . and then you get up to their most senior commanders who are clearly under pressure too.”}}</ref> Britisk etterretning hevdet at russiske soldater har sabotert krigføringen ved å gjøre sabotasje på eget utstyr og ved å ikke følge ordre.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/beskyldninger-om-massiv-sabotasje/75746589|tittel=Beskyldninger om «massiv sabotasje»|besøksdato=2022-04-02|dato=2022-04-01|fornavn=Henrik Myhrvold|etternavn=Simensen|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref> Krigens innretning og mål var et regimeskifte i Ukraina. Med henvisning til [[Carl von Clausewitz|Clausewitz]]'s forståelse av at det finnes to typer krig, den ene typen har avgrensede mål, den andre typen har som mål å velte fienden fullstendig - uttaler den franske krigsteoretikeren Edouard Jolly til ''Morgenbladet'' en måned ut i krigen - «Nå vet vi ikke hvilken krig vi står overfor.»<ref>[https://www.morgenbladet.no/aktuelt/2022/03/24/er-det-mulig-a-vinne-en-krig-i-2022/ Er det mulig å vinne en krig i 2022?] Morgenbladet.no (betalingsmur) (eller Morgenbladet nr 12 25-31.mars 2022) Ingrid Grønli Åm. Interview med den franske krigsfilosofen Edouard Jolly. sitat: - La oss gå tilbake til Clausewitz. Han forklarer at det finnes to typer krig. Den ene har avgrensede mål, som da Russland okkuperte Krim-halvøya i 2014. Den andre typen er en krig der målet er å velte fienden fullstendig. Det kan innebære å ta livet av presidenten og fjerne regjeringen. Flere kilder har rapportert om at det er blitt sendt ut ordre om å drepe Zelenskyj. Da vil vi være i en slik krig. Men mens krigen skjer, er det friksjon, overraskelse, oppskalering og variasjon i det politiske spillet. I løpet av krigen kan man gå fra ett mål til ett annet. Når krigen er utløst, og fiendtlighetene er åpne, har vi dette spillet. Nå vet vi ikke hvilken krig vi står overfor.</ref> {{sitat|Det er ingen som har gjort mer for å etablere den ukrainske nasjonen enn Putin [...] Tidligere kunne ikke innbyggerne i det østlige Ukraina forstå oss i det vestlige Ukraina og hvorfor hatet vi Russland for alle overgrepene under andre verdenskrig. Nå forstår de.{{efn|There is no man who has done more to establish the Ukrainian nation than Putin [... ] Previously, the people of eastern Ukraine couldn’t understand us in western Ukraine, and why we hated Russia for all the atrocities of the Second World War. Now they understand}}|Yaroslav Azhnyuk, ukrainsk gründer, til nettstedet [[Politico]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.politico.eu/article/forged-by-war-ukraines-new-sense-of-nationhood/|tittel=Forged by war: Ukraine’s new sense of nationhood|besøksdato=24. april 2022|forfattere=Jamie Dettmer|dato=20. april 2022|forlag=Politico|sitat=“There is no man who has done more to establish the Ukrainian nation than Putin,” Azhnyuk says. “Previously, the people of eastern Ukraine couldn’t understand us in western Ukraine, and why we hated Russia for all the atrocities of the Second World War. Now they understand,” he adds.}}</ref>}} Ifølge en artikkel fra nettstedet [[Politico]] synes den russiske invasjonen av Ukraina å ha ledet til en vesentlig sterkere følelse av nasjonal samhørighet i landet. Før invasjonen den 24. februar beskriver artikkelen eksempler på forskjell i holdning mellom de østlige og sørlige delene av landet (med flere russisktalende) og de vestlige (med et flertall ukrainsktalende). Invasjonen endret holdningene raskt, eksempelvis ble det etter invasjonen mer vanlig for tospråklige i sør og øst å bruke ukrainsk som dagligspråk, som en form for protest mot invasjonen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.politico.eu/article/forged-by-war-ukraines-new-sense-of-nationhood/|tittel=Forged by war: Ukraine’s new sense of nationhood|besøksdato=24. april 2022|forfattere=Jamie Dettmer|dato=20. april 2022|forlag=Politico|sitat=The Russian-speakers among her friends and family never thought Moscow would invade in the first place. They expected Putin would be satisfied with a bigger land grab in the eastern Donbas region. When the invasion came, and civilian infrastructure was targeted and towns and villages left in smoldering ruins, they were shocked. In disgust, many Russian-speakers have been switching to Ukrainian as a form of personal protest.}}</ref> Den russiske offiseren og forhenværende agent i [[FSB (Russland)]], [[Igor Vsevolodovitsj Girkin]] (kjent som Igor Strelkov), ble av [[Politico]] gjengitt som kritisk til den russiske krigføringen i Ukraina. I artikkelen i Politico ble det vist til at Girkin mente den russiske invasjonen begynte å feile allerede den femte dagen, at de russiske styrkene hadde lidd nederlag ved Kyiv, og at det var fare for at de også ville lide nederlag i kampene ved Donbass. Girkin hevdet at invasjonen feilet fordi den var basert på at innbyggerne i Ukraina ikke ville kjempe, og at den nå (pr. 21. april 2022) har stanset opp på alle frontavsnitt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.politico.eu/article/soldier-spy-strelkov-snipes-from-sidelines-at-russias-setbacks-in-ukraine/|tittel=Soldier-spy ‘Strelkov’ snipes from the sidelines at Russia’s setbacks in Ukraine|besøksdato=23. april 2022|forfattere=Douglas Busvine|dato=21. april 2022|forlag=Politico|sitat=Now, he’s telling the Kremlin that the full-scale offensive launched by Russian forces this week to capture the entire Donbas region — with vastly greater numbers and firepower — is at serious risk of failure. [...] “That the operation wasn’t going to plan became obvious on about the fifth day. On the sixth day, I received a lot of information, and I understood that my instincts were absolutely right,” he said in a video interview at the end of March. “The operation is clearly not going to plan, because the plan was full of contradictions.” Russia’s attack was based on a deeply flawed assessment of Ukraine; assumed that its army would not fight or would defect; and counted on the people shifting their allegiance to Russia. “The operation is stuck on all fronts,” he concluded.}}</ref> Girkin hadde en sentral rolle ved [[Russlands anneksjon av Krim i 2014]], i den påfølgende [[krigen i Donbas]], og er av nederlandske myndigheter ettersøkt som [[Krigsforbrytelse|krigsforbryter]] etter hans antatte rolle i nedskytingen av [[Malaysia Airlines Flight 17]] i 2014 over Ukraina.<ref>{{Kilde www|url=https://www.politico.eu/article/soldier-spy-strelkov-snipes-from-sidelines-at-russias-setbacks-in-ukraine/|tittel=Soldier-spy ‘Strelkov’ snipes from the sidelines at Russia’s setbacks in Ukraine|besøksdato=23. april 2022|forfattere=Douglas Busvine|dato=21. april 2022|forlag=Politico|sitat=In April 2014, a former Russian soldier and spy who assumed the nom de guerre of Igor Strelkov captured the eastern Ukrainian city of Sloviansk with a band of irregular troops and went on to become defense minister of the breakaway Donetsk People’s Republic. [...] Western analysts seeking clues as to Russia’s next steps are paying attention to Strelkov, who has been charged with murder by a Dutch court over the downing of Malaysian Airlines Flight 17 over eastern Ukraine in July 2014.}}</ref> Ifølge den ukrainske overkommandoen var anti-tank missiler (blant annet [[FGM-148 Javelin|Javelin]]) viktig for å forsinke den russiske fremrykkingen, men tungt [[artilleri]] var avgjørende for å motstå de russiske styrkene.<ref>{{Kilde avis|tittel=Artillery is playing a vital role in Ukraine|url=https://www.economist.com/europe/2022/05/02/artillery-is-playing-a-vital-role-in-ukraine|avis=The Economist|besøksdato=2022-05-04|issn=0013-0613}}</ref> The Economist beskriver (30. april) invasjonen av Ukraina som en katastrofe for de russiske militære med store tap av soldater, tap av tusenvis av kjøretøy (hvorav minst 1600 pansrede ifølge britiske myndigheter) og tap av flaggskipet ''[[«Moskva»]]''. Det som skulle være det avgjørende angrepet på Kyiv var kaotisk og mislykket.<ref>{{Kilde avis|tittel=How rotten is Russia’s army?|url=https://www.economist.com/leaders/2022/04/30/how-rotten-is-russias-army|avis=The Economist|besøksdato=2022-05-04|issn=0013-0613|dato=30. april 2022}}</ref> Etterretningssjef Stensønes uttalte 8. mai at russiske styrkene på den tiden hadde kjørt seg fast: De tok noen nye områder, tapte andre og hadde relativt liten fremgang.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/putin-har-gatt-seg-fast/76032708|tittel=Putin har gått seg fast|besøksdato=2022-05-08|dato=2022-05-08|fornavn=Tharald|etternavn=Halvorsen|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref> Oberstløytnant [[Palle Ydstebø]] ved [[Krigsskolen]] beskriver det russiske angrepet som et kuppforsøk ved at invasjonsstyrken forsøkte å ta Kyiv som raskt som mulig. Ifølge Ydstebø spilte angrep med [[Panservernmissil|panserbrytende raketter]], [[Molotovcocktail|molotovcocktails]], droner og artilleri en vesentlig rolle for å forsinke eller stanse den russiske fremrykkingen. Forsyningskonvoien nord for Kyiv stanset blant annet på grunn av lite fremgang ved fronten og konvoien ble da utsatt for angrep. Ved [[Tsjernihiv]] stanset 1. stridsvognsbrigade (med 120 stridsvogner og 4000 soldater) den russiske fremrykkingen i fem uker. Ifølge Ydstebø ble de russiske soldatene overrasket over den sterke motstanden. I slutten av mars var de russiske styrkene i nord utmattet og Putin måtte endre tilnærming. I månedsskiftet mars/april ble de russiske styrkene trukket tilbake fra grenseområdene nord for Kyiv, ved Tsjernihiv og ved Sumy. I første del av mai tapte de russiske styrkene terreng ved Kharkiv mens områder i Donbas ble erobret.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/tre-manadar-med-krig_-difor-feila-putins-plan-1.15963263|tittel=Her trur han dei store slaga vil stå|besøksdato=2022-05-28|dato=2022-05-24|fornavn=Hans Ivar Moss|etternavn=Kolseth|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref> [[Tormod Heier]] ved Forsvarets høgskole uttalte i juli 2022 at Russland er i ferd med å tape krigen. Heier mener at Russland måtte hatt minst 500.000 soldater mer enn de 190.000 som ble satt inn i invasjonen for å vinne. Russland har ifølge Heier også tapt politisk på krigen og han tror at situasjonen i Ukraina gir økt fare for at Russland vil bruke [[Kjernefysiske våpen|atomvåpen]]. [[Katarzyna Zysk]] ved [[Institutt for forsvarsstudier]] mener vesten bør være forberedt på militær konflikt med Russland. Andreas Østhagen ved [[Fridtjof Nansens Institutt]] uttalte i juli 2022 at det på kort sikt er lite fare for konflikt mellom Russland og NATO. Østhagen fremholder at Russlands militærmakt, med unntak for atomvåpen, er ubetydelig sammenlignet med NATO og at Russland ikke har kapasitet til flere militær aksjoner.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nordland/krigen-i-ukraina_-professor-tror-russland-taper_-men-det-oker-atomfaren-1.16050073|tittel=Mener Russland er i ferd med å tape krigen: – Øker atomfaren|besøksdato=2022-07-29|dato=2022-07-29|fornavn=Markus|etternavn=Thonhaugen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Professor [[Øyvind Østerud]] skisserte i juni 2022 flere scenarier for utgangen av krigen. Ukrainsk seier og russisk tilbaketrekking anslo han som den minst sannsynlige utviklingen. Full russisk seier er ifølge Østerud lite trolig og det er uklart om russisk seier i så fall vil begrense seg til full kontroll over og annektering av Donbas. Østerud tror at en langvarig krig med permanent krigstilstand er mulig og vil innebære et stadig mer ødelagt Ukraina og økende politisk splittelse blant vestlige land. Full krig mellom NATO og Russland er det verst tenkelige scenariet. Østerud anslår at en forhandlet løsning er mest sannsynlig og det eneste som kan føre til fred; en forhandlet løsning vil innebære politiske eller territorielle innrømmelser noe som vil være politisk svært vanskelig for Zelenskyj. Tom Røseth ved [[Forsvarets høgskole]] tror det blir en langvarig utmattelseskrig der begge ønsker å vinne militært, mens Ukraina vil ha problemer med å gjenvinne territorium og frontlinjene trolig vil bli stillestående.<ref>Krig uten sigerherrar. ''Dag og Tid'', 10. juni 2022, s. 4.</ref> [[Richard Dannatt]], Storbritannias tidligere hærsjef, uttalte i august 2022 at krigen har utviklet seg helt annerledes enn Putin og at krigen har blitt et mareritt for Putin. Dannatt tror at Putin håpet på en rask seier ved å invadere fra belrusisks territorium og ta kontroll over Ukraina ved å avsette regjeringen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2022/aug/22/russia-ukraine-war-latest-what-we-know-on-day-180-of-the-invasion|tittel=Russia-Ukraine war latest: what we know on day 180 of the invasion|besøksdato=2022-08-23|dato=2022-08-22|språk=en|verk=the Guardian}}</ref><ref>https://www.nettavisen.no/nyheter/krigen-har-blitt-putins-verste-mareritt/s/5-95-614279</ref> Oberst Palle Ydstebø ved Krigsskolen mener det var tre vendepunkter i krigen: (1) Det planlagte raske angrepet på Kyiv møtte problemer på invasjonens første dag da russiske styrker ikke klarte få rask kontroll over Hostomel-fyplassen. Deretter stoppet angrepet med 30.000 russiske soldater i en lange rekke kjøretøy og stridsvogner opp. Den russiske ledelsen ventet at Kyiv ville være tatt på 2 dager. (2) Per 25. mars hadde den russiske ledelsen gitt opp å ta politisk kontroll over Ukraina og skiftet ambisjon til å få kontroll over regionene Donetsk og Luhansk. Dette målet var innenfor rekkevidde med den kapasiteten de russiske styrkene hadde, men i løpet av 3 måneder hadde de russiske styrkene beveget seg bare 10-15 kilometer ifølge Ydstebø. (3) Det vellykkede ukrainske motangrepet ved Kharkiv og Kherson var krigens tredje vendepunkt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/xl/tre-vendepunkter-i-krigen-mellom-ukraina-og-russland-1.16170819|tittel=Tre vendepunkter i krigen mellom Ukraina og Russland|besøksdato=2022-11-20|dato=2022-11-13|fornavn=Kari|etternavn=Skeie|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Ifølge Ydstebø lykkes Ukraina fordi hele landet er i en eksistensiell krig. Det ukrainske militæret har siden 2014 gjennomgått en omfattende reform bort fra det toppstyrte systemet som ble arvet fra Sovjetunionen. I tillegg har det kommet betydelig militærhjelp fra vestlige land.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/xl/tre-vendepunkter-i-krigen-mellom-ukraina-og-russland-1.16170819|tittel=Tre vendepunkter i krigen mellom Ukraina og Russland|besøksdato=2022-11-20|dato=2022-11-13|fornavn=Kari|etternavn=Skeie|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Pensjonert general Arne Bård Dahlhaug er overrasket over hvor mislykket den russiske krigføringen har vært. Dahlhaug mener det er misforhold mellom Putins ambisjoner og den militære kapasiteten. Han mener ingen av målene satt av den russiske ledelsen er nådd. I midten av november 2022 anslo Dahlhaug at de russiske styrkene ikke hadde kapasitet til å være offensive.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/tidlegare-generalloytnant-meiner-russiske-tap-er-underkommuniserte-1.16184992|tittel=Tidlegare generalløytnant meiner russiske tap er underkommuniserte|besøksdato=2022-11-20|dato=2022-11-18|fornavn=Magnus|etternavn=Midtun|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref> Journalisten Hans-Wilhelm Steinfeld fremholder at med støtte fra vesten er det ikke mulig for Russland å vinne krigen: USA og EU har til sammen nesten 1 milliarder innbyggere mot Russlands 140 millioner; Russland har en økonomi på størrelse med Italia; NATOs samlede militærbudsjett er 25 ganger større enn Russlands.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/bok/slutten-pa-putin/77793656|tittel=- Slutten på Putin|besøksdato=2022-11-27|dato=2022-11-27|fornavn=Line|etternavn=Fransson|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref> Ifølge Halvor Tjønn var beslutning og planlegging styrt av Putin og forsvarsminister Sjojgu, som ikke er militære, mens generalene i stor grad og nesten helt frem til 24. februar ble holdt uvitende om hva Putin planla. Da ordren plutselig kom var de militære ikke forberedt og Tjønn mener det var amatørmessig.<ref name="Tjonn2023">{{Kilde www|url=https://www.dagogtid.no/samfunn/demokratia-vinn-autokratia-tapar-6.121.28600.7313e1ccf5|tittel=Demokratia vinn, autokratia tapar|besøksdato=2023-06-04|forfattere=Halvor Tjønn|dato=2023-02-24|språk=nn|verk=www.dagogtid.no}}</ref> I første del av 2024 brukte Russland stadig mer gamle stridsvogner ifølge International Institute for Strategic Studies fordi 3000 stridsvogner av nyere generasjon var tapt i strid. Ifølge Palle Ydstebø ved Krigsskolen har man ikke sett slike tap av stridsvogner og kjøretøy siden Østfronten under andre verdenskrig. Ukraina har fått forsyninger fra Vesten og har fått materiall av nyere generasjon og bedre kvalitet. Stort forbruk av ammunisjon og tap av materiell betyr at krigsindustriens kapasitet antas å være avgjørende for krigens utfall.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/ekspert_-_-krigen-i-ukraina-blir-avgjort-i-vapenfabrikkene-1.16771306|tittel=Ekspert: – Krigen i Ukraina blir avgjort i våpenfabrikkene|besøksdato=2024-02-24|dato=2024-02-22|fornavn=Jan Espen|etternavn=Kruse|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> [[Julie Wilhelmsen]] uttalte i september 2024 at Putin etterhvert har endret målet med krigen. Ifølge Wilhelmsen har Putin gått bort fra opprinnelig plan om å ta kontroll over hele Ukraina og gått over til å fokusere på Øst-Ukraina. Bakgrunnen er blant annet at Putin har problemer med å legitimere krigen internt i Russland. Wilhelmsen fremholdt at Putin i løpet av krigen har unngått å komme i direkte konfrontasjon med NATO-land.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/forsker-julie-wilhelmsen-mener-putin-har-endret-malet-med-krigen-i-ukraina-1.17040549|tittel=Mener Putin har nytt mål for Ukraina-krigen|besøksdato=2024-09-13|dato=2024-09-12|fornavn=Joakim|etternavn=Reigstad|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> ====Rettslige vurderinger==== [[Den europeiske menneskerettsdomstolen]] konkluderte i januar 2023 med at Russland hadde vært til stede i øst-Ukraina fra 2014 og at det ikke var en borgerkrig i Donbas. Bakgrunnen var søksmål fra Ukraina og Nederland, og spørsmålet var om Russland kunne holdes ansvarlig for nedskyting av [[Malaysia Airlines Flight 17]] i 2014. Domstolen fant det bevist at russiske militære var i Donbas og at Russland i realiteten hadde kontroll over området. De såkalte separatislederne i Donbas var ifølge domstolen russiske offiserer som tok ordre fra Moskva og Russland har forsynt området med våpen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagogtid.no/framsida/russlands-krig-i-ni-ar-6.3.28611.0c68388e50|tittel=Russlands krig i ni år|besøksdato=2023-06-04|forfattere=Eirik Holmøyvik|dato=2023-02-24|språk=nn|verk=www.dagogtid.no}}</ref> Ukraina har gått til sak mot Russland i [[Den internasjonale domstolen]] i [[Haag]] i [[Nederland]], hvor Ukraina hevder at Russland lyver om grunnlaget for invasjonen av landet, da Russland har påstått at det skjedde fordi Ukraina utførte et folkemord i den østre delen av landet. Rettssaken begynner 25. september 2023.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/russland-ber-fn-domstol-avvise-ukrainas-skuldingar-1.16561332|tittel=Forskar: – Dette er maktkamp på aller høgaste nivå|besøksdato=19. september 2023|forfattere=Bjørne Østrem Djukastein, Øyvind Nyborg|dato=18. september 2023|forlag=NRK|sitat=Hadde Russland rett til å invadere for å stoppe eit folkemord, eller har nettopp Russland gjort seg skuldig i det? Det skal Den internasjonale domstolen i Haag no ta stilling til.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dw.com/en/ukraine-vs-russia-proceedings-over-genocide-convention-at-uns-top-court/a-66816377|tittel=Ukraine vs. Russia: Genocide proceedings at UN's top court|besøksdato=19. september 2023|forfattere=Lucia Schulten|dato=17. september 2023|forlag=Deutsche Welle|sitat=The case goes back to the early days of the war in Ukraine when Russia used genocide allegations in regions in eastern Ukraine to justify what Russia called a "special military operation."Kyiv is accusing Moscow of falsely claiming acts of genocide, thus violating the convention.}}</ref> ====Atomvåpen==== Bjørn Aksel Sund ved Institutt for forsvarsstudier mener at tanken om russisk bruk av [[taktiske atomvåpen]] mot ukrainske styrker er helt urealistisk: Ukraina er et stort land og landets styrker er spredt over store områder slik at noen få taktiske atomvåpen ikke vil ha betydning, det vil ifølge Sund være nødvendig med et massivt angrep. Før et massivt angrep må russiske soldater trekkes ut, et angrep vil føre til radioaktivt nedfall over Russland og Belarus, og slagmarken i Ukraina vil være radioaktiv.<ref>Sund, Bjørn Aksel: Hva kan Putin egentlig oppnå med atomvåpen. ''Dagens Næringsliv'', 17. oktober 2022, s. 3.</ref> Fabian Hoffmann ved Universitetet i Oslo fremholder at bruk av taktiske atomvåpen stort er effektivt bare til å spre eller ødelegge konsentrerte styrker særlig pansrede kolonner. Et stridshode på størrelse med Hiroshima-bomben vil kunne ødelegge stridsvogner innenfor en radius på rundt 370 meter, noe som forutsetter at Ukrainske styrker er nokså konsentrerte. Kampene har så langt foregått med relativt små konsentrasjoner av styrker, Kharkiv-offensiven skal fra ukrainsk side ha involvert 14 stridsvogner. Bruk av større stridshoder vil i liten grad kompensere fordi effekten avtar raskt med avstanden. Hoffmann mener i tillegg at bruk av atomvåpen vil være brudd med viktig norm og isolere Russland ytterligere internasjonalt.<ref>Fabian Hoffmann: "Nei, Putin vil ikke bruke atomvåpen". ''Morgenbladet'', 21. oktober 2022 s. 24.</ref> I forbindelse med et møte i [[G20]] (en gruppe velstående land) i november 2022 understreket den amerikanske presidenten [[Joe Biden]] og den kinesiske lederen [[Xi Jinping]] deres motstand mot bruk av atomvåpen og trusler om samme, inkludert i forbindelse med krigen i Ukraina.<ref>{{Kilde avis|tittel=Xi and Biden Send Putin a Warning on Nuclear Threats|avis=Bloomberg|url=https://www.bloomberg.com/opinion/articles/2022-11-16/xi-and-biden-warn-putin-over-ukraine-nuclear-threats|etternavn=Stavridis|fornavn=James|dato=16. november 2022|sitat=According to a White House readout of the meeting, “President Biden and President Xi reiterated their agreement that a nuclear war should never be fought and can never be won, and underscored their opposition to the use or threat of use of nuclear weapons in Ukraine.”}}</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 5 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Sider med kildemaler hvor fornavn er angitt og ikke etternavn
Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer
Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon