Redigerer Runebomme (avsnitt)

== Kvinner og tromma ==
Kvinnelige noaider er i mindretall i det tilgjengelige kildematerialet. Her nevnes de mest kjente: Rikuo-Maja (ca. 1660–1757) og Silba-Gåmmoe (1794–1870) som begge brukte tromme i sitt virke. En [[xylografi]] fra andre halvdel av 1800-tallet viser en sammekvinne med tromme. Xylografien er basert på et maleri av den norske kunstmaleren [[Jacob Nicolai Walsøe|Jacob Nicolai Walsø]] (1819–1869), født i [[Lødingen]] og ansatt som lensmann i [[Troms]] i 1853. Materialet om kvinnelige noaider er sammenstilt og behandlet av May-Lisbeth Myrhaug i utgivelsen ''I modergudinnens fotspor: Samisk religion med vekt på kvinnelige utøvere og gudinnekult'' (1997).<ref name="HM072">Mebius 2007</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010061108053|tittel=I modergudinnens fotspor: samisk religion med vekt på kvinnelige kultutøvere og gudinnekult|isbn=8253018665 |utgivelsessted=Oslo|side=|forfatter=May-Lisbeth Myrhaug|utgivelsesår=1997|forlag=Pax}}</ref> 

Ellers fortelles det at hele husstanden (også kvinner og barn) var involvert i innvielsen av tromma.<ref name="LP10" /><ref name="AW01" /> For øvrig er det en del kilder som gir uttrykk for at kvinner ikke skulle røre instrumentet.<ref name="LP10" /> Under reiser skulle kvinnene følge en annen kjørerute enn den raiden som fraktet tromma.<ref name="AW01" /> Bakgrunnen for oppfatningen om at kvinnene ikke skulle røre tromma er av mange forskere tolket som at kvinnene ble sett på som urene. Myrhaug problematiserer denne forståelsen.