Redigerer Romantikken (avsnitt)

== Eksempler på romantiske billedkunstnere og komponister ==
[[Fil:Eugène Delacroix - La liberté guidant le peuple.jpg|thumb|[[Eugène Delacroix]]: ''Frihet leder folket'' (1833), [[Louvre]], [[Paris]].]] [[Fil:Franz Schubert.jpg|thumb|Franz Schubert]]
{{Thumb|Junotempel in Agrigent (1828-1830) - Caspar David Friedrich (MKK, Dortmund).jpg|[[Caspar David Friedrich]], ''Junotempelet i [[Agrigento|Agrigent]]'' (1830).}}[[File:Peder Balke-Fyr på den norske kyst.jpg|thumb|[[Peder Balke]]s «[[Fyr på den norske kyst]]» ca. 1860]]
Av typiske romantiske billedkunstnere kan nevnes [[John Constable]] i England, [[Eugène Delacroix]] og [[Théodore Chassériau]] i Frankrike, [[Caspar David Friedrich]] i Tyskland. Med romantikkens syn på naturen og den store befolkningsveksten i byene på 1800-tallet som bidro til å fjerne folk fra naturen, er det ikke forbausende at landskapsmaleriet kom i skuddet.

Også komponistene ble til dels en slags musikalske landskapsmalere, og ville gi uttrykk, ikke bare for ytre landskap. De ville ved hjelp av toner uttrykke slektskapet mellom natur og sinn. Dette førte til at musikken kunne få en inderlig og lyrisk karakter. Etterhvert eksperimenterte man mer og mer med harmonisk kompleksitet og mye bruk av kromatikk. De romantiske komponistene var opptatt av at musikken skulle være emosjonell.<ref>[https://public.wsu.edu/~brians/hum_303/romantic.html «Music of the Romantic Era»] {{Wayback|url=https://public.wsu.edu/~brians/hum_303/romantic.html |date=20160425225551 }}</ref> I romantisk musikk er det ikke sjelden et nært samspill mellom ordets kunst og musikken. Enkelte komponister skrev endog egne tekster som de la til grunn for sin musikk. Det ble også nokså vanlig å gi verkene poetiske navn som henspilte på noe utenfor musikken, jf. [[programmusikk]].<ref>[http://www.classicfm.com/discover/periods/romantic/romantic-music-beginners-guide/#RlPlo408Oz5KxsWE.97 «Romantic music: a beginner's guide»], ''ClassicFM''</ref>

Som eksempler på [[Romantikken (musikk)|romantiske komponister]] kan nevnes den østerrikske komponisten [[Franz Schubert]], de tyske komponistene [[Robert Schumann]] og [[Johannes Brahms]], polakken [[Frédéric Chopin]], den østerriksk-ungarske [[Franz Liszt]], den belgiske [[César Franck]],franskmannen [[Hector Berlioz]] – og [[Gioacchino Rossini]] og [[Giuseppe Verdi]], begge fra Italia. Den tyske [[Richard Wagner]] er berømt for sine meget stort anlagte musikkdramatiske verk som blant annet kjennetegnes ved ''uendelige'' melodier og effektiv bruk av ledemotivteknikk.<ref>[http://658046236438008177.weebly.com/romanticism-and-music.html «Romanticism and Music»]</ref><ref>Dahlhaus, Carl (1980): [https://books.google.no/books?id=LebT9J_W-JsC&pg=PA56&lpg=PA56&dq=Romanticism+endless+music&source=bl&ots=RRM0-YlnyZ&sig=fHwhDLjJIwezJdFsxakSccePFBY&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwiouumJlvjLAhWJEywKHdEtAcgQ6AEILjAG#v=onepage&q=Romanticism%20endless%20music&f=false ''Between Romanticism and Modernism: Four Studies in the Music of the Later Nineteenth Century''], University of California Press, s. 56</ref> Andre framtredende komponister fra perioden er russerne [[Pjotr Tsjajkovskij|Tsjajkovskij]] og [[Modest Mussorgsky]], finnen [[Jean Sibelius]], de tsjekkiske komponistene [[Bedřich Smetana]] og [[Antonin Dvorak]] og mange, mange flere av de mest elskede komponistene i verden. Hit hører også [[Edvard Grieg]].

Utpregede senromantiske komponister var [[Hugo Wolf]] og [[Gustav Mahler]], begge fra Østerrike, og [[Richard Strauss]], som var født i München. Det kan være hensiktsmessig å sette punktum for den romantiske musikken så sent som rundt utbruddet av [[første verdenskrig]] i [[1914]]. Da dukket det etterhvert opp flere og flere modernistiske trekk i kunstmusikken. Men [[Richard Strauss]] fortsatte å skrive i senromantisk stil til sin død i [[1949]].

Senromantiske klangidealer har siden vært en viktig ingrediens særlig i filmmusikk. Den orkestermusikken som ledsager de fleste av dagens hollywoodfilmer er nært beslektet med den senromantiske orkestermusikken.<ref>Nesheim, Elef (august 2001): [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/ny-orkestersatsning---kvantitativ-og-kva/id521062/ «Ny orkestersatsning - kvantitativ og kvalitativ»], ''Regjeringen.no''</ref>