Redigerer Rio de Janeiro (avsnitt)

=== Kollektivtrafikk ===
[[Fil:Bonde.jpg|miniatyr|upright|Santa Teresa-trikken]]
I Rio de Janeiro er busser den viktigste formen for [[Kollektivtransport|offentlig transport]]. 50 forskjellige selskaper driver 440 busslinjer som betjener over fire millioner passasjerer hver dag. Selv om disse er billige og hyppige, har byen et ønske om å flytte mer av trafikken over på andre transportmidler. Som de fleste store brasilianske byene – med noen unntak hvor man har lyktes i planleggingen av urban veitransport, som for eksempel [[Curitiba]] – trenger byen tog og tunellbaner for å avlaste trafikken på veinettet.

Rio de Janeiro har to [[Tunnelbane|metrolinjer]] (''[[Rio de Janeiros metro|Metro Rio]]'') med 42 km spor og 32 stasjoner pluss flere [[forstadsbane]]r. Fremtidige planer inkluderer bygging av en tredje undergrunnsbanelinje til [[Niterói]] og [[São Gonçalo]] og en undersjøisk tunnel under [[Guanabarabukten]] for å supplere dagens ferjesamband.<ref>{{Cite web |url=http://odia.terra.com.br/rio/htm/linha_3_do_metro_vai_receber_r_35_milhoes_da_uniao_152725.asp |title=O DIA Online&nbsp;— Linha 3 do metrô vai receber R$ 35 milhões da União |publisher=odia.terra.com.br |date=21. februar 2008 |accessdate=6. mai 2009 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20080226043911/http://odia.terra.com.br/rio/htm/linha_3_do_metro_vai_receber_r_35_milhoes_da_uniao_152725.asp |archivedate=2008-02-26 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-05-06 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080226043911/http://odia.terra.com.br/rio/htm/linha_3_do_metro_vai_receber_r_35_milhoes_da_uniao_152725.asp |arkivdato=2008-02-26 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://odia.terra.com.br/rio/htm/linha_3_do_metro_vai_receber_r_35_milhoes_da_uniao_152725.asp |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-05-29 |arkiv-dato=2008-02-26 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080226043911/http://odia.terra.com.br/rio/htm/linha_3_do_metro_vai_receber_r_35_milhoes_da_uniao_152725.asp |url-status=unfit }}</ref> Metroen er Rios sikreste og reneste form for offentlig transport.<ref>{{Cite web|author=Do G1, no Rio, com informações da TV Globo |url=http://g1.globo.com/Noticias/Rio/0,,MUL1405729-5606,00.html |title=Metro Rio – Transport |publisher=G1.globo.com |accessdate=17. april 2010}}</ref> Den første linjen går fra [[Ipanema]] til Saens Peña i [[Tijuca]]. Den andre linjen går fra [[Botafogo]] og deler underveis ti stasjoner med den første linjen før den avsluttes på [[Pavuna]] i det nordlige Rio.

På den andre siden av Guanabarabukten ligger [[Niterói]], den nærmeste nabobyen til Rio de Janeiro. Mange av de som bor i Niterói, så vel som i dens nabokommuner [[São Gonçalo]] og [[Maricá]], pendler til Rio de Janeiro for å studere og arbeide. Det er flere ferjetjenester som opererer mellom Rio Centro og Niterói. Det er en tradisjonell båt samt flere [[hydrofoil]]båter. En av bydelene i Rio er [[Paquetá (Rio de Janeiro)|Paquetá]], en øy som bare kan nås med båt. Det går ferje til Paquetá hver time fra tidlig om morgenen til rundt midnatt. Det er også en ferje til [[Cocotá]].

30. januar 1859 ble den første hestetrukne trikken i byen satt i drift. Den sju kilometer lange strekningen mellom Rio de Janeiro og forstaden Tijuca var den syvende i sitt slagg i verden. Så, den 8. oktober 1892, ble Brasils første elektriske [[trikk]] innviet, og det er i dag den eldste operative trikken i Brasil og Sør-Amerika. Den blir nå i hovedsak brukt av turister og mindre av daglige pendlere. Santa Teresa-trikken, eller ''bondinho'', har blitt bevart både som et stykke historie, og som en rask, morsom og billig måte å se eldre deler av byen. Trikkeholdeplassen ligger nær Cinelândia og det kommunale teateret. Trikker går hver halvtime fra 06.00 til 11.00. Etter at en avsporing som kostet 7 mennesker livet fant sted 28. august 2011, ble trikkedriften midlertidig stanset i påvente av utbedringer av sporene. Det er ventet at den vil bli gjenåpnet før [[VM i fotball 2014]].