Redigerer Restaureringen av Nidarosdomen (avsnitt)

==Restaureringen «fullføres» 1968–2001==
Fortsatt var det Thiis’ intensjon at midttårnet skulle endres, i tråd med hans utkast fra [[1949]]. Han arbeidet varmt for dette synet gjennom mange år, og i mai [[1971]] vedtok Stortinget med 76 mot 42 stemmer å rive Christies tårn og bygge et nytt tårn uten spir etter Thiis’ anvisning.<ref>''Norgesrevyen'', 1971, nr 2.</ref> Lokalbefolkningen i Trondheim likte den karakteristiske tårnformen med spiss tårnhette og spir, og eksperter, bl.a. Fischer, mente også at all den tid den historiske utformingen av tårnet var ukjent, var restaureringsarbeidet i seg selv verneverdig, selv om løsningen ikke var den arkitektonisk heldigste. Saken ble trenert av [[budsjettkomitéen]] i noen år, før det ble satt av penger til å rive tårnet. [[Lars Roar Langslet]] og [[Kjell Magne Bondevik]] som satt i Kirke- og undervisningskomiteen fikk denne bevilgningen strøket, og saken ble ikke senere tatt opp igjen. Et Stortingsvedtak i 1982 stilte saken i bero.<ref>Langslet, Lars Roar: ''Fra Innsiden. Glimt fra et halvt liv i politikken'', Oslo 1994, s. 86; gjengitt i ''Danbolt 1997'' s. 337.</ref>

I den siste fasen av restaureringen ble det utferdiget en stor menge større og mindre skulpturer, både for vestfronten, og ulike ornamenter. Man antok at middelalderens skulpturer ofte var modellert etter levende forbilder, og dette ble også gjort i stor utstrekning for skulpturene. Således er f.eks. [[Vestfronten på Nidarosdomen#Biskop Sigurd|biskop Sigurd]] på fronten modellert etter dikteren [[Aasmund Olavsson Vinje|Vinje]], og [[Kristofer Leirdal]]s statue av [[Erkeengelen Mikael]] på toppen av nordre vesttårn har ansiktstrekkene til [[Bob Dylan]], inspirert av Dylans motstand mot [[Vietnamkrigen]].<ref>Intervju med Kristofer Leirdal i [[Adresseavisen]] juni 2001, referert bl.a. i [http://pub.tv2.no/dyn-nettavisen/innenriks/?archiveSection=2&archiveItem=161936 Nettavisen] {{Wayback|url=http://pub.tv2.no/dyn-nettavisen/innenriks/?archiveSection=2&archiveItem=161936 |date=20080303065913 }}.</ref>

Arbeidet med statuene på vestfronten ble fullført i [[1983]].

I 1980-årene ble det utført et stort sikringsarbeide med hensyn til brann, innbrudd og statikk. Foranledningen var brannen i [[Erkebispegården]] 18. august [[1983]], som en stund truet kirken, og brannen i takverket i York MInsters tverrskip 9. juli [[1984]], som satte en støkk i Europas katedralverden. Midttårnets fundamenter ble forsterket med innsprøyting av spesialmasse i hulrom; domkirkearkitekt [[Christian Christie]]s mistanke – om at fundamentene ikke var sterke nok til å tåle et høyt tårn – viste seg berettiget, da hulrommene var betraktelig større enn ventet. Domkirkearkitekt [[Torgeir Suul]] og [[arkitekt]] [[Alf Jøstein Solem]] fikk dessuten gjennomført et gjennomgripende brann- og innbruddssikringsarbeide. I tillegg fant Solem at langkorets midtskipsvegger på ny var på vei utover, slik det måtte ha skjedd i middelalderen, og resultatet ble at det bl.a. ble etablert en forsterkning av strebesystemet, anbrakt i loftet over hvelvene, i 1982. Denne konstruksjonen ble senere supplert.

Restaurering av [[Wagnerorgelet]] ble samtidig en aktuell sak, og det ble igangsatt innsamling. I 1993 ble orgelet sendt til Jürgen Ahrend i Leer-Loga i [[Tyskland]] og restaurert. I [[1994]] ble orgelet nymontert i nordre tverrskip, på et galleri utformet av domkirkearkitekt [[Arne Gunnarsjaa]]. Samme år omorganiserte han [[Nidaros domkirkes restaureringsarbeider]] og fikk – i tillegg til den tradisjonelle verkstedsavdelingen – opprettet en publikumsavdeling, ledet av Tove Søreide, og en forskningsavdeling, med bygningsarkeolog, mag. art. [[Øystein Ekroll]] og siv. ing. [[Per Storemyr]]. Sistnevnte utarbeidet i [[1996]] en tilstandsrapport for kirken, som ble lagt til grunn for en restaureringsplan for tidsrommet 1999–2019, utarbeidet i [[1998]] av Per Storemyr, assistert av [[Øivind Lunde]], direktør fra [[1996]]. Samme år ble [[Tilsynskomitéen]] avviklet. I [[2004]] oppnevnte [[Kirkedepartementet]] et styre for [[Nidaros domkirkes restaureringsarbeider]].

Siste innvendige arbeid – hvelvet i tredje etasje i nordre vesttårn – ble avsluttet i [[2001]], og restaureringen – eller rettere nyreisingen – ble dermed ansett som offisielt «fullendt». Likevel er skipets fem midlertidige portaler av malte tre ikke gitt endelig utforming av eik med smijernsornamenter, og Steinmeyerorgelet venter også på sin endelige utforming. Men restaureringsarbeidene fortsetter, og dreier seg i alt vesentlig om restaurering av restaureringen.