Redigerer Petroleumsreservoar (avsnitt)

== Reservoarbeskrivelse ==
Et petroleumsreservoar kan karakteriseres på mange ulike måter, blant annet ut fra væsketyper, bergartstyper, avsetningsmiljø og geologiske perioder.

=== Væsketyper ===
Et ''oljereservoar'' inneholder primært olje ved reservoarvilkår, selv om en vesentlig del også kan være gass. Tilsvarende vil et ''gassreservoar'' hovedsakelig produsere gass. I et tørrgassreservoar er gassinnholdet dominert av metan. Et våtgassreservoar inneholder gass med innslag av tyngre hydrokarboner, slik at det oppstår [[kondensering|væskeutfelling]] i reservoaret eller brønnen under produksjon.

Reservoaroljer kan karakteriseres etter [[tetthet]] og [[viskositet]]. Definisjonene varierer noe, men United States Geological Survey definer en lett olje som en olje med tetthet mindre en 934&nbsp;kg/m3 (20 [[API tyngde|API]]). En tungolje har en tetthet større en denne verdien og en viskositet mindre en 10000 cp. Er viskositeten større en denne verdien brukes betegnelsen [[bitumen]].<ref name=USGS1/>

Tjæresand eller [[oljesand]] er tungolje eller bitumen blandet med sedimenter og vann, lagret i reservoar nær jordoverflaten. Ligger hydrokarbonene grunt nok, så kan tjæresandsreservoar utvinnes ved utgraving på jordoverflaten. Slik utvinning kan medføre store [[Menneskelig innvirkning på naturmiljøet|naturødeleggelser]] og er derfor politisk kontroversiell. Til å utvinne underjordisk tjæresand brukes injeksjon av damp til å redusere viskositeten til oljen. Svært store volum hydrokarboner er fanget i tjæresandsreservoar: Canada og Venzuela har hver for seg reservoarvolum av tjæresand som er mer enn ti ganger større enn volumene i konvensjonelle reservoar i Saudi Arabia.<ref name=CIPC1/>

=== Litologi ===
Reservoar kan karakteriseres ut fra litologi, det vil si bergartstyper. I et [[sandstein]]sreservoar er sedimentene dannet av sand og leire, og ulike [[silisium]]-bergarter er dominerende. Sedimentene i slike reservoar er dannet ved at eldre bergarter er brutt ned av [[erosjon]], og sandpartiklene er blitt transportert og sedimentert i det som er dagens reservoar. De fleste reservoarene i Nordsjøen er sandsteinsreservoar, slik som [[Bragefeltet|Brage]], [[Osebergfeltet|Oseberg]] og [[Trollfeltet|Troll]].

Et [[kalkstein]]sreservoar er dannet av kalkrester etter levende organismer, sedimentert i et marint miljø. Viktige mineraler er [[kalsitt]] og [[aragonitt]], som begge er ulike krystallformer av [[kalsiumkarbonat]]. I den sørlige Nordsjøen finner en flere kalksteinsreservoar, blant andre Ekofisk, [[Torfeltet|Tor]] og [[Valhallfeltet|Valhall]]. Over halvparten av petroleumsreservene i verden finnes i kalksteinsreservoar.<ref name=MET1/>

Noen ganger kan hydrokarboner migrere inn i oppsprukne magmatiske eller metamorfe reservoar, som kan fungere som reservoar dersom sprekkevolumene er tilstrekkelig store. Slike reservoar er mindre vanlige, men finnes i blant annet Vietnam, Indonesia, Brasil og Venezuela.<ref name=TK1/>

Tidligere betraktet en ''skiferreservoar'' som kommersielt uproduserbare, på grunn av den lave permeabiliteten i skiferen. I de siste årene har ny brønnteknologi gjort produksjon av skifergass lønnsom. Gassen har her ikke hatt anledning til å migrere ut, og produksjonen foregår direkte fra kildebergarten. [[Hydraulisk oppsprekking]] av bergarten i et område rundt brønnen brukes for å øke produktiviteten. Produksjonsformen er kontroversiell, på grunn av fare for forurensning av grunnvannet.<ref name=HHS1/> [[Marcellusformasjonen]] i USA er kjent for store mengder skifergass og skiferolje, og den første brønnen ble satt i produksjon i 2004.<ref name=JPT2/> Energisituasjonen i USA er langt på vei endret på grunn av tilgangen til skifergass.

Metan kan utvinnes fra lag av [[kull]], og kullreservoar er viktig kilder for utvinning både i Australia, Canada og USA.

=== Avsetningsmiljø ===
[[Fil:Sediments in river.jpg|thumb|Fluviale sedimenter er dannet av grus, sand og leire avsatt i et elvesystem]]
Med avsetningsmiljø mener en klimatiske og geografiske forhold i den tidsperioden der lagene i reservoaret ble avsatt som sedimenter.

* En ''glasialt'' avsetning er dannet av sedimenter knyttet til en isbre.
* En ''eolisk'' avsetning er dannet av avsetninger fra vinden, ofte av ørkensand.
* Et ''fluvialt'' reservoar er dannet på land, ved avsetninger i et elvesystem. I slike reservoar kan en se spor etter kanalsystemer. [[Nessformasjonen]] i Oseberg er en fluvial avsetning.   
* En ''deltaavsetning'' er dannet på i et [[elvedelta]], der en elv møter havet.
* En ''tidevannsavsetning'' er formet i en [[tidevannssone]], der et område er blitt dekket av vann kun i høyvannsperiodene.  
* Et ''grunnmarint'' reservoar er laget av sedimenter avsatt i havet, nær land. Deler av Oseberg-reservoaret er grunnmarint.
* Et ''dypmarint'' reservoar inneholder sedimenter avsatt på dypt vann i havet. [[Ormen Lange-feltet|Ormen Lange]] er et dypmarint reservoar.

=== Geologisk tidsperiode ===
Et reservoar kan også karakteriseres ved den eller de [[geologisk tidsskala|geologiske tidsperioden]] der avsetningen har skjedd. Mange av feltene i Nordsjøen er fra jordas mellomalder, i fra [[kritt (geologi)|kritt]] eller fra [[jura (geologi)|jura]]-perioden.
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*