Redigerer Pendelferge (avsnitt)

=== De største pendelferjene ===
[[Fil:Ferry Coastal Inspiration in Strait of Georgia.jpg|thumb|Verdens største pendelferge, «Coastel Inspiration» av Coastel-klassen på tre skip levert til BC Ferries i 2008.]]
Den største pendelferjen i oktober 2021 målt etter tonnasje er «Coastel Inspiration» med søsterskipene «Coastel Renaissance» og «Coastel Celebration» av [[Coastel-klassen]] på tre skip bygd av cruiseskipsverftet Flensburger Schiffbau-Gesellschaft i Flensburg, Slesvig-Holstein i Tyskland. Denne klassen som også omtales som «Super-C class», var levert til [[BC Ferries|British Columbia Ferry Services Inc.]] fergeselskapet i den kanadiske provinsen [[Britisk Columbia]] i 2007 for sambandet mellom fastlandet og Vancouver Island. De er 160 meter lang og 28,2 meter bred med {{formatnum:10034}} tonn som størst deplasement selv om det kan varieres fra skip til skip, «Coastel Inspiration» som det tyngste er på {{formatnum:21980}} gt. De er [[bilferge]]r med kapasitet for 370 kjøretøyer fordelt på flere dekk og {{formatnum:1650}} passasjerer.

Det har vært store pendelferger som passasjerferge, jernbaneferge og bilferge siden midten av 1800-tallet.

Det amerikanske jernbaneselskapet ''[[Central Pacific Railroad]]'' (CPR) hadde åpnet den første [[Den transamerikanske jernbanen|transamerikanske jernbanen]] mellom øst og vest i mai 1869 sammen med ''[[Union Pacific Railroad]]'', men det var først i oktober 1869 det var mulig å reise fra kyst til kyst etter traseen til Oakland Pier mot San Franciscobukten ble åpent. For å komme videre til den voksende storbyen San Francisco ble et jernbanefergesamband opprettet mellom Oakland og San Francisco i 1871, men en mer direkte rute fra nord til Oakland måtte krysse Carquinez-stredet der Sacramentoelven renner ut i bukten. Tidevannsstrømmene er så sterk, at mindre jernbaneferger ikke var mulig - dermed valgt CPR å bygge det største ferjefartøyet i verden som skal kunne ta hele det transamerikanske toget i én overgang.

[[Fil:06901-Benicia-1906-The Solano, largest ferryboat in the world-Brück & Sohn Kunstverlag.jpg|left|thumb|Verdens største ferje i 1906, «Solano».]]
Broingeniør Arthur Brown tok pendelfergekonseptet til det ytterst ved å konstruere den tiltenkte fergen som en flyende bro av massiv konstruksjon i tømmer med jernforsterkning, valget av billig tømmer skyldes lett tilgjengelighet på høykvalifiserte tømmer mens jern og stål måtte skipes fra østkysten. «[[Solano]]» var det største ferjefartøyet i sin samtid med en grosstonnasje på {{formatnum:3549}} tonn med en lengde på 128&nbsp;m og bredde på 35&nbsp;m etter sjøsettingen i 1879. Det var også ansett som det største trefartøyet som noensinne hadde blitt bygd. Under overgangen fra Benica til Port Costa kan «Solano» frakte to lokomotiver og 24 passasjervogner, eller opptil 48 togvogner fordelt på fire spor. Det måtte ha fire ror forut og akterut for å manøvrere seg på den strie elven.<ref>Train Ferries of the Americas, Asia & Africa, s. 93–94</ref> Et søsterskip, «Contra Costa», overtok prestisjen som den største ferjen i verden i 1914 ved å være få meter lengre. De ble begge utrangert etter åpningen av Benicia-Martinez jernbanebroen i 1930. Felles for de to gigantferger er at de hadde fire svære skorsteiner.<ref>Train Ferries of the Americas, Asia & Africa, s. 95</ref>

I den amerikanske østkysten var det også store pendelferger i slutten på 1800-tallet, blant annet «John W. Garrett» sjøsatt i 1887 for jernbanefergeruten mellom to togstasjoner i Baltimore, for at tog fra sør skal kunne fortsette mot nord. Stålfergen på {{formatnum:1344}} tonn var 111&nbsp;m / 351 engelsk fot lang og 41 engelsk fot bred med tre spor med plass for 15 vogner, og lokomotivet om bord kunne motta vann fra vanntankene under overgangen. Etter en tunnel under bysentrum ble åpnet i 1895 ble fergen solgt til Norfolk og senere solgt til Mississippi i 1910. Der ble den utrangert og ombygd til lastepram i 1915.<ref>Train Ferries of the Americas, Asia & Africa, s. 19–21</ref><ref>[https://catalogs.marinersmuseum.org/object/VS17385 JOHN W. GARRETT (TRANSFER FERRY: 1887–1911)]</ref>
[[Fil:Fähre MS "Texelstroom" vor t'Horntje auf Reede.jpg|thumb|MS «Texelstroom» i 2017.]]
En av de største pendelferjene i Europa siden 2016, [[«Texelstroom»]], trafikkerte ferjesambandet mellom [[Den Helder]] på det hollandske fastlandet og den vestfrisiske øya [[Texel]] som en kombinerte passasjer- og bilferge med plass for {{formatnum:1750}} passasjerer og 340 personbiler fordelt på opptil fire dekk med på- og avstigningsåpninger på to dekk for rask gjennomstrømning ettersom overgangen tok bare tjue minutter. I likhet med forgjengerne har «Texelstroom» ikke forstavn eller akterstavn, er 135,40 meter lang og 27,90 meter bred på {{formatnum:15483}} gt i tonnasje. Den er hybriddrevet med LNG-gass og biodiesel med batteriassistanse, ved å ha solcellepaneler på værdekket.
[[Fil:BastøElectric.jpg|thumb|left|[[MF «Bastø Electric»]] i september 2021.]]
Verdens største elektriske ferge i oktober 2021 er [[MF «Bastø Electric»]] for sambandet mellom Horten og Moss over Oslofjorden i Norge, som leveres fra Tyrkia som [[batteriferje]] i 2021 til fergerederiet [[Bastø Fosen]], den er også en pendelferge utformet etter norske spesifikasjoner som ''riksvegferje'' med kapasitet for 200 personbiler og 600 passasjerer på et 144 meter langt og 21 meter bredt skrog på {{formatnum:7911}} tonn etter samme mønster med mindre endringer som eldre dieseldrevne Bastø-pendelferger, ved å ha felles basisdesign. Batteriene om bord på denne pendelfergen er svært kraftig på {{formatnum:4300}}&nbsp;kWh og to søsterskip vil i senere tid settes inn i fergestrekningen.

De to eldre pendelferger, «Bastø IV» og «Bastø VI» ombygges for elektrisk drift ettersom basisdesignet ikke krevde strukturelle omleggelser. Det er også mulig å ha autonom styring under menneskelig overvåkning.<ref>[https://basto-fosen.no/nyhetsarkiv/verdens-storste-elektriske-bilferge-i-rutetrafikk-pa-oslofjorden-article8732-832.html Verdens største elektriske bilferge i rutetrafikk på Oslofjorden]</ref><ref>{{Kilde www |url=https://www.skipsrevyen.no/batomtaler/bastoe-electric/ |tittel=MF «Bastø Electric» |besøksdato=2021-10-24 |arkiv-dato=2021-03-02 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210302192611/https://www.skipsrevyen.no/batomtaler/bastoe-electric/ |url-status=yes }}</ref> Plassen som den største pendelfergen etter antall personbiler i Norge i dag (2021) går til den eldre «Bastø III» levert fra Polen i 2005, til tross for mindre dimensjoner på 116,2&nbsp;m i lengde og 19,5&nbsp;m i bredde med bruttotonnasje på {{formatnum:7310}} tonn har den plass for 212 personbiler.<ref>{{Kilde www |url=https://www.skipsrevyen.no/batomtaler/m-f-bastoe-iii/ |tittel=M/F «BASTØ III» |besøksdato=2021-10-24 |arkiv-dato=2021-06-30 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210630023250/https://www.skipsrevyen.no/batomtaler/m-f-bastoe-iii/ |url-status=yes }}</ref>

Det er fra Norge en av største pendelfergeprosjektene er kjent, administrerende direktør Nils Brokstad hos Bastøfergen A/S i 1986 utarbeidet planer om en «superferge» som vil ta {{formatnum:1200}} passasjerer og 400 personbiler ettersom [[Oslofjordtunnelen]] var under planlegging for en planlagt åpning i 1990. Tunnelbyggingen var forskutt frem til 1997, og prosjektet ble kansellert.<ref>Ferjelandet, s. 66</ref><ref>[https://www.nb.no/items/c8c5ad058c7f145f2406158606b312b9?page=9&searchText=superferjen Østlands-Posten 28.01.1986]</ref> Men det som Brokstad hadde startet, ledet trolig til den største pendelfergen i Norges historie, den norskbygde MF «Vestfold» levert fra Trønderveftet, Hommelvik i 1991 - et flerdekks pendelfergefartøy på 120&nbsp;m lengde og 19&nbsp;m bredde med en bruttotonnasje på {{formatnum:8383}} tonn, med plass for 700 passasjerer og 250 personbiler. Den ble satt inn i Horten-Moss sambandet, og var solgt til Italia i 1999 hvor den ble satt inn i Messina-sambandet mellom fastlandet og Sicilia.<ref>[http://www.faergelejet.dk/faerge.php?id=580 Telepass (ex. Vestfold)]</ref>