Redigerer Olympiske leker (avsnitt)

== Vertssted, kostnader og antatte fordeler ==
=== Utvelgelse av vertssted ===
Under IOKs 134. sesjon 24. juni 2019 i [[Lausanne]] i [[Sveits]] ble det vedtatt nye prosedyrer for utvelgelse av vertssteder av olympiske leker.<ref>{{Kilde www|url=https://olympics.com/ioc/news/future-olympic-games-elections-to-be-more-flexible|tittel=Future Olympic Games elections to be more flexible|dato=2. mai 2019|utgiver=olympics.com|besøksdato=18. september 2024}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://olympics.com/ioc/news/evolution-of-the-revolution-ioc-transforms-future-olympic-games-elections|title=Evolution of the revolution: IOC transforms future Olympic Games elections|dato=26. juni 2019|utgiver=olympics.com|besøksdato=18. september 2024}}</ref>
* Etablering av en permanent og fortløpende dialog for å kartlegge byer/regioner/land og nasjonale olympiske komiteer for interesse om å arrangere et olympisk arrangement.  
* Opprette to «Fremtidig vert-utvalg» («Future Host Commissions»), ett for sommerlekene og ett for vinterlekene, som skal ha oversikt over mulige arrangører og rapportere til IOKs styre (IOC Executive Board).
* Gi IOK-sesjonene større innflytelse i prosessen ved at Fremtidig vert-utvalgene også skal bestå av IOK-medlemmer utenfor IOKs styre (IOC Executive Board).
IOK har også modifisert [[det olympiske charter]]et ved å fjerne krav om utvelgelse av vert sju år før lekene og å endre vertsby-begrepet fra en enkelt by til byer, regioner og/eller land.

Utvelgelse av vertssted foregår trinnvis:<ref>{{Kilde www|url=https://www.olympics.com/ioc/becoming-an-olympic-games-host|tittel=Becoming an Olympic Games Host – From Vision to Election|utgiver=olympics.com|besøksdato=28. mai 2025}}</ref>
;Trinn 1 – Uformelle samtaler (Informal exchange)
:*Uformelle og uforpliktende innledende samtaler mellom søkersted, nasjonal olympisk komité (NOK) og IOK.
;Trinn 2 – Kontinuerlig dialog (Continuous Dialogue)
:*Uforpliktende kontinuerlig dialog mellom søkersted, NOK og IOK. For at søknadsprosessen kan fortsette, må NOK innlevere en formell henvendelse til IOK og søkerstedet må oppfylle visse krav IOK setter til vertssteder – som beskrevet i IOKs styringsdokumenter ''Requirements to Host the Olympic Games''<ref>{{Kilde www|url=https://www.olympics.com/ioc/becoming-an-olympic-games-host/requirements-to-host-the-olympic-games|tittel=Requirements to host the Olympic Games|utgiver=olympics.com|besøksdato=28. mai 2025}}</ref> og ''The Approach to Olympic Host Elections''<ref>{{Kilde www|url=https://stillmed.olympics.com/media/Documents/Olympic-Games/Future-Host/Approach-to-Olympic-host-elections.pdf?_ga=2.98634526.1885235623.1659426553-1493149604.1656331499|tittel=The Approach to Olympic Host Elections|utgiver=olympics.com|besøksdato=28. mai 2025}}</ref> «Fremtidig vert-utvalget» («Future Host Commission») og IOKs styre («Executive Board») beslutter så om søkerstedet kan gå videre til trinn 3.
;Trinn 3 – Målrettet dialog (Targeted Dialogue)
:*Dialog mellom søkersted og IOK for å avklare om søker er egnet som arrangør av olympiske leker. IOKs «Fremtidig vert-utvalg» («Future Host Commissions») skal blant annet vurdere søkerens økonomi, arenaer, infrastruktur, bærekraft og klimaavtrykk. Søkeren skal i slutten av denne fasen skal IOKs styre («Executive Board») og beslutte om søkeren kan fortsette til trinn 4 og bli et «Foretrukket vertssted» («Preferred Host»), eller bli sendt tilbake til trinn 2 (Kontinuerlig dialog).  
;Trinn 4 – Valg av vertssted (Host election)
:*Én eller flere av søkerstedene er blitt «Foretrukket vertssted» («Preferred Host») og stiller i valg for å bli arrangør av olympiske leker. IOKs medlemmer deltar i avstemning under en IOK-sesjon og kandidatstedet som får flertall blir vertssted. Umiddelbart etter avstemningen skriver vertsstedet og IOK under en vertstedskontrakt (Olympic Host Contract).<ref>{{Kilde www|url=https://stillmed.olympics.com/media/Documents/Olympic-Games/Brisbane-2032/Host-Contract/Host-City-Contract-2032-Principles.pdf|tittel=Olympic Host Contract|utgiver=olympics.com|besøksdato=28. mai 2025}}</ref>

=== Kostnader ===
Kostnadene for OL, både sommer og vinter, har blitt studert av de to samfunnsforskerne [[Bent Flyvbjerg]] og Allison Stewart ved [[University of Oxford]].<ref name="autogenerated1960">Flyvbjerg, Bent and Allison Stewart, 2012, "Olympic Proportions: Cost and Cost Overrun at the Olympics 1960–2012," Working Paper, Saïd Business School, University of Oxford.</ref> De fant at de mest kostbare lekene over de siste 50 årene har vært i London 2012 (14,8 milliarder USD), Barcelona 1992 (11,4 milliarder USD) og Montreal 1976 (6 milliarder USD). Kinesiske myndigheter har ikke kunngjort alle kostnadene for Beijing 2008. De sportsrelaterte kostnadene er kjent, men ikke offentlige utgifter til veier, jernbane, flyplasser og annen infrastruktur. Heller ikke private kostnader, for eksempel på oppgraderinger eller andre investeringer pådratt i forberedelsene til lekene, er tatt med. Sistnevnte er typisk betydelige beløp, men disse varierer mye fra by til by og er vanskelige å sammenligne konsekvent.<ref name="autogenerated1960" />

Flyvbjerg og Stewart har også påpekt vedvarende kostnadsoverskridelser:

* Lekene har gått over budsjett i 100 % av tilfellene. Ingen annen type megaprosjekt er like forutsigbart når det gjelder kostnadsoverskridelser. Megaprosjekter innen bygg og anlegg, infrastruktur, demninger og [[informasjons- og kommunikasjonsteknologi]] (IKT), er innenfor budsjettet fra tid til annen, men ikke OL.<ref name="autogenerated1960" />
* Med en gjennomsnittlig kostnadsoverskridelse justert for inflasjon på 179 % – og 324 % nominelt – har overskridelsene vært betydelig større enn for andre typer megaprosjekter.<ref name="autogenerated1960" />
* De største kostnadsoverskridelser ble påført Montreal 1976 (796 %), Barcelona 1992 (417 %), og Lake Placid 1980 (321 %), alle tall justert for inflasjon.<ref name="autogenerated1960" />
* Å arrangere OL er et av de mest økonomisk risikable megaprosjektene, noe som mange byer og nasjoner bittert har erfart. Kostnadsoverskridelsene og gjelden fra [[Sommer-OL 2004]] i [[Athen]] førte til en betydelig forverring av de [[Finanskrisen fra 2008|finansielle og økonomiske krisene]] i Hellas fra 2008 til 2012. For Montreal tok det 30 år å nedbetale gjelden fra lekene i 1976.<ref Name="autogenerated1960" />

Til slutt fant Flyvbjerg og Stewart at i det siste tiåret har kostnadsoverskridelsene for olympiske leker kommet ned til mer vanlige nivåer for megaprosjekter. For perioden 2000–2010 var den gjennomsnittlige kostnadsoverskridelsen på 47 %, mens det før dette var gjennomsnittlige overskridelser på 258 %. Imidlertid har London 2012 reversert denne trenden med en inflasjonsjustert kostnadsoverskridelse på 101 %. Fremover vil utfordringen for planleggere og ledere av lekene være å få kostnadsoverskridelse og utgifter tilbake under kontroll, og å redusere dem ytterligere, konkluderer Flyvbjerg og Stewart.<ref Name="autogenerated1960" />

=== Antatte fordeler ===
En vanlig begrunnelse når byer, steder, regioner og land søker arrangementet, er at det vil være positivt for folkehelsen, bidra til økonomisk vekst, og virke samlende. Dette kan ikke underbygges med data fra forskning.<ref>{{Kilde www|url=https://forskning.no/politikk-norges-idrettshogskole-sport/de-vanlige-begrunnelsene-for-a-arrangere-ol-holder-ikke-vann/529538|tittel=– De vanlige begrunnelsene for å arrangere OL holder ikke vann|besøksdato=29. desember 2019|forfattere=Andreas Birger Joansen|dato=20. november 2014|forlag=forskning.no|sitat=«Hvorfor arrangere et OL?» er et av de største og mest sentrale spørsmålene han stiller i sin avhandling. Historien har vist oss at OL ikke er en investering med noen som helst økonomisk bærekraft. Vi har ingen forskning som viser at arrangementet har varig positiv virkning på folkehelsen. Så hvorfor kjempe om å få arrangere?}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4646742/|tittel=The health legacy of hosting major sporting events|besøksdato=29. desember 2019|forfattere=Domhnall MacAuley, MD, Associate Editor|dato=17. november 2015|forlag=NCBI|sitat=Toronto would be a superb venue for the Olympic Games, and there is potential for socioeconomic benefit, with the creation of valuable infrastructure and a source of national pride. The decision not to be a candidate no doubt disappointed some, but in a medical context, despite the loss of some potential benefits, there can be no major regrets. The London precedent suggests some gains for the local sports medicine community, but there is little evidence of a missed public health opportunity to increase physical activity overall.}}</ref>