Redigerer Norsk Jernverk (avsnitt)

=== Fjerde utbyggingstrinn ===
For fjerde utbyggingstrinn var det satt opp et investeringsanslag på 210 millioner kroner. Troen på prosjektet ble drevet av fremtidsoptimismen etter at Det europeiske frihandelsforbund ([[EFTA]]) var trådd i kraft i 1960.{{sfn|Gøthe|1994|p=44–47}} Avtalen innebar at tollsatsene mellom medlemslandene skulle bygges ned. For Jernverket betydde det økt konkurranse på hjemmemarkedet ved at det ble åpnet for fri import. Samtidig ga det Jernverket mulighet til å eksportere mer. Administrasjonen beskrev situasjonen slik: «Det vil nå bli mulig i større grad enn tidligere, å legge opp et salgsprogram basert på det mest rasjonelle og økonomiske produksjonsprogram.» Med disse markedsmulighetene ønsket en økt produksjon og salg, samt rasjonaliseringer.{{sfn|Lindberg|1993|p=79–81}}

Stortinget fikk seg forelagt planene i april 1961. Styret foreslo at det skulle bevilges 70 millioner i ny aksjekapital og at det skulle gis et statsgarantert lån på 100 millioner kroner som skulle være avdragsfritt frem til 1977. Med innfrielse av dette ville Jernverket få en dyptgripende sanering av sin økonomi. Stortinget vedtok enstemmig fjerde utbyggingstrinn.{{sfn|Gøthe|1994|p=44–47}}

Imidlertid utviklet ikke markedet for råjern seg slik som Jernverket hadde forventet. [[Det europeiske kull- og stålfellesskap]] innførte en prohibitiv toll på 7 $ per tonn for innførsel av råjern. Det viste seg også at de to nye elektriske råjernovnene ga mye større innkjøringsproblemer enn forventet. I 1965, etter et halvt år med prøvedrift, produserte den ene ovnen bare {{formatnum:40000}} tonn per år og den andre {{formatnum:10000}} tonn. I årene som fulgte hadde en stadig problemer med disse ovnene.{{sfn|Gøthe|1994|p=44–47}} Med den feilslåtte satsingen endret Stortingets optimisme seg til en mer skeptisk holdning.{{sfn|Gøthe|1994|p=44–47}}