Redigerer Norges grønne fagskole – Vea (avsnitt)

=== Veksthusene ===
Fra begynnelsen hadde ikke gården veksthus. Det ble anskaffet drivbenkvinduer, og det ble anlagt benkegård på sør- og nordsida av det store uthuset. Når vårsesongen var over, og benkevinduene ble ledige, ble de brukt til «solhus». Dette var lite hensiktsmessig for undervisning og drift. Det ble søkt om penger til bygging av veksthus i flere år. Etter gjenoppbyggingen i 1934, ble det spart inn kr. 6000,–, og skolen ble nødt til å klare seg med disse midlene. To veksthus ble bygget, i tillegg til et forbindingshus. Utgraving av kjeller og grøfter ble gjort av skolens egne folk, og også betongarbeidet. Veksthusene ble etter tida et moderne lite anlegg.

Som et ledd i mataukinga under 2. verdenskrig, fikk skolen midler til å utvide veksthusanlegget. Forbindingshuset ble forlenget østover, og gikk i flukt med langsida på det nye veksthuset. Igjen ble grave- og støpejobben gjort av skolens egne folk. Forbindingshuset hadde arbeidsrom, pakkerom og hvilerom for gardens folk. I 2. etasje ble det innredet en liten leilighet.

Mellom 1962 og 1965 ble en av de opprinnelige veksthusene revet og erstattet med to nye. 1980-tallet medførte stor modernisering av hele veksthusanlegget. Arbeidstilsynet krevde et skikkelig personalbygg for skolens ansatte, og det var ønsker om flere kjølelagre. Dette ble nå koblet sammen med ønske om nytt veksthus. Det nye veksthuset stod ferdig i [[1984]], med en underetasje til forskjellige lager, og et personalbygg som nordgavl. Veksthuset er 44 meter langt og delt inn i fire avdelinger, med automatisert vanning-, lys- og temperaturregulering.

Veksthuset fra 1943 ble revet i 1984, og veksthuset fra 1936 ble revet i 1995. Veksthuset fra 1965 ble ombygget i 1997, og brukes fortsatt i dag. I tillegg benytter skolen plastveksthus i sommerhalvåret. Over forbindingshuset er det fire studenthybler.