Redigerer Mexico (avsnitt)

== Styresett og politikk ==

=== Styresett ===
Ifølge [[konstitusjon|grunnloven]] av 5. februar [[1917]] er Mexico en demokratisk, [[føderasjon|føderal]] og representativ republikk av 31 uavhengige og suverene delstater og ett forbundsdistrikt hvor forbundet styres fra. Styresettet i delstatene og i forbundet deles i tre makter, utøvende, lovgivende og dømmende. 
Den utøvende makten ligger hos [[Liste over Mexicos presidenter|republikkens president]]. Presidenten er samtidig både statssjef og regjeringssjef, og han utnevner regjeringsmedlemmene. Presidentperioden er på seks år, og presidenten kan ikke gjenvelges. Skulle presidenten være forhindret fra å fullføre sin periode, vil en interimspresident utpekes av kongressen. Fra 2006 har presidenten i Mexico vært [[Felipe Calderón]] Hinojosa. 
Den lovgivende makten utgjøres av Unionskongressen, Congreso de la Unión, som er delt i to kamre: Senatskammeret, Cámara de Senadores (kort senado, senatet) og Deputertkammeret, Cámara de Diputados (kort Cámara baja, underhuset). Senatet utgjøres av 128 senatorer, minst tre fra hver delstat. Senatet velges hvert sjette år, og perioden tilsvarer presidentperioden. Deputertkammeret består av 300 deputerte fra enmannskretser og 200 valgt i flermannskretser. De sistnevnte kan sammenlignes med de norske [[utjevningsmandat]]ene. Hver delstat er representert med minst fire representanter i Deputertkammeret, og de deputerte velges hvert tredje år. Verken senatorene eller de deputerte kan gjenvelges til det samme kammeret. De folkevalgte kan ikke frasi seg stillingen, men kan om nødsfall søke om å fratre. 
Den dømmende makt ligger hos Nasjonens høyesterett, Suprema Corte de Justicia de la Nación, og hos en sammensetning av ulike allmenne og spesialiserte domstoler. Høyesterett er satt samme av 11 dommere utnevnt av Unionskongressen. Høyesterettsdommerne virker i 15 år.

=== Administrativ inndeling ===
{{Utdypende|Mexicos delstater|Mexicos kommuner}}

Mexico er oppdelt i 31 delstater (''estados'') og et føderalt distrikt (''[[Mexicos føderale distrikt]]''), som er hjemsted for hovedstaden [[Mexico by]]. Begrepet «føderale enheter» brukes som en samlebetegnelse for alle delstatene og det føderale distriktet. Den største delstaten i areal er [[Chihuahua (delstat)|Chihuahua]], mens den minste er [[Tlaxcala]]. Den mest folkerike er [[México (delstat)|Estado de México]], og delstaten med færrest innbyggere er [[Baja California Sur]]. Da De forente meksikanske stater ble grunnlagt i 1824, besto republikken av 19 delstater og tre føderale territorier. Senere samme år ble det føderale distriktet opprettet, og [[Tlaxcala]] ble det fjerde føderale territoriet. Mexico mistet etter hvert store landområder til USA. Flere av de gjenværende delstatene ble med årene delt opp i mindre enheter, og de føderale territoriene ble litt etter litt omgjort til delstater. I [[1974]] fikk [[Baja California]] og [[Quintana Roo]], de to siste gjenværende føderale territoriene, status som delstater.

=== Valg og politiske partier ===
Valgene i Mexico overvåkes av Instituto Federal Electoral, Det føderale valginstituttet, IFE. IFE ble skapt for å gjøre valgavviklingen i Mexico mer gjennomsiktig. Etter presidentvalget i juli 1988 ble det daværende Secretaría de Gobernación beskyldt for å ha manipulert stemmegivningen. 
[[Fil:CalderonFox.jpg|thumb|Presidentene [[Felipe Calderón]] (til høyre) og [[Vicente Fox]] kom begge fra [[Partido Acción Nacional (Mexico)|PAN]]]]
Foran presidentvalget i 2006 var åtte politiske partier godkjent for å stille presidentkandidat. Et parti kan miste godkjennelsen dersom det får mindre enn 2&nbsp;% ved foregående valg. [[Felipe Calderón]] fra det konservative partiet [[Partido Acción Nacional (Mexico)|PAN]] vant knepent foran [[Andrés Manuel López Obrador]] fra det venstreorienterte [[Partido de la Revolución Democrática|PRD]]. PAN ble etter valget beskyldt for valgfusk, både av partiets politiske motstandere og av utenlandske valgobservatører.<ref>[http://www.globalexchange.org/countries/americas/mexico/electionreports.html Global Exchange: Reports on the 2006 Mexican Elections] {{Wayback|url=http://www.globalexchange.org/countries/americas/mexico/electionreports.html |date=20070224084518 }}</ref><ref>[http://www.dallasnews.com/sharedcontent/dws/news/world/mexico/stories/081806intmexicoelection.24a1d70.html Artikkel hos DallasNews.com]</ref> López Obrador nektet å godta resultatet, og omtalte seg selv som Mexicos president, samtidig som det ble utført en rekke protestmarsjer og veiblokkeringer i hovedstaden av PRDs tilhengere i tida som fulgte.<ref>{{Kilde www |url=http://us.oneworld.net/node/137258 |tittel=Artikkel hos OneWorld.net |besøksdato=2008-10-09 |arkiv-dato=2009-05-01 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090501071228/http://us.oneworld.net/node/137258 |url-status=død }}</ref>

* [[Partido Acción Nacional (Mexico)|Partido Acción Nacional de México]], PAN, ble grunnlagt i 1939, og er et kristeligdemokratisk, konservativt parti. Dette partiet har presidentvervet fram til 2012, og styrer i ni delstater. Dette partiet har også flest folkevalgte i Kongressen. Partiet definerer seg selv som sentrumsorientert, kristenhumanistisk og reformistisk, og deltar i den Kristeligdemokratiske Internasjonalen. 

* [[Partido Revolucionario Institucional]], PRI, (Det institusjonelle revolusjonspartiet) definerer seg selv som bæreren av arven fra [[den meksikanske revolusjon]]en i [[1910]]. Fra åttitallet av har partiet imidlertid beveget seg om nyliberalismen. Partiet er det tredje største i kongressen, men mistet representanter i begge kamrene. Partiet styrer et flertall av delstatene, hele 17. Dette partiet styrte Mexico uavbrutt i 71 år, og ble grunnlagt som Partido Nacional Revolucionario, Det nasjonale revolusjonspartiet, i 1928. Senere fikk det navnet Partido de la Revolución Mexicana, og først i 1945 fikk partiet sitt nåværende navn.
[[Fil:Mexico City rally 7-30-06 12.jpg|right|thumb|Protester etter presidentvalget i 2006 på [[Plaza de la Constitución|Zócalo]] i Mexico by]]
* [[Partido de la Revolución Democrática]], PRD, ble til som en sammenslutning av ulike venstrepartier som støttet presidentkandidaten Cuauhtémoc Cárdenas ved valget i [[1994]]. Partiet er nest størst i kongressen, og styrer fem delstater og forbundsdistriktet [[Mexico by]]. Partiet erklærer seg selv som et venstreparti.

* [[Partido del Trabajo (Mexico)|Partido del Trabajo]], PT, eller Arbeiderpartiet, ble grunnlagt på nittitallet, og stilte til presidentvalg første gang i 1994. Partiet heller mot venstre, og inngår ofte i valgsamarbeid med PRD. Partiet styrer ingen delstater, men den viktige delstatshovedstaden [[Victoria de Durango|Durango]] har vært styrt av dem i ni år. 

* [[Partido Verde Ecologista de México]], PVEM eller Verde, De grønne, er et parti med økologisme som politisk ideologi. Partiet har deltatt i presidentvalg siden 1994, og deltatt i koalisjoner med PAN (2000) og PRI (2006). Partiet er fjerde størst i kongressen. 
 
* [[Convergencia]] er et utbryterparti fra PRD, ledet av Dante Delgado Rannauro. Tross dette samarbeider partiet ofte med PRD, og ved valgene i 2006 dannet de en allianse med PRD og PT.

* [[Partido Socialdemócrata (Mexico)|Partido Alternativa Socialdemócrata]], PAS, eller De alternative sosialdemokratene, er et parti som først gang gikk til valg i 2006. Partiet erklærer seg som sosialdemokratisk. 

* [[Partido Nueva Alianza]], PANAL, Parti ny allianse, oppsto første gang i 2005, og stilte til valg i 2006.