Redigerer Mars (planet) (avsnitt)

== Liv ==
{{Utdypende artikkel|Liv på Mars}}
Den gjeldende forståelsen av [[planeters evne til å opprettholde liv]], favoriserer planeter med flytende vann på overflaten. Dette krever som oftest at planeten ligger innenfor den [[Planeters evne til å opprettholde liv#En stabil beboelig sone|beboelig sone]], som for solen i dag strekker seg fra like utenfor Venus og omtrent til Mars' [[store halvakse]].<ref name="Nowack" /> Under perihel befinner Mars seg innenfor denne regionen, men den tynne (lavtrykk) atmosfæren hindrer flytende vann fra å eksistere i store regioner over lengre perioder. Den siste strømmen av flytende vann demonstrerer imidlertid planetens potensial for beboelighet. Noen nyere bevis antyder at vannet på overflaten kan ha vært for salt og syrlig til å opprettholde vanlig jordisk liv.<ref name="saltlife" />
[[Fil:Mars Viking 11d128.png|thumb|300px|Armen fra [[Viking 1]] tar prøver av jordsmonnet 26. mai 1977]]
[[File:ALH84001 structures.jpg|thumb|Strukturer i meteoritten [[ALH84001]] sett gjennom elektronmikroskop.]]
Mangelen på en magnetosfære og den ekstremt tynne atmosfæren er en utfordring. Planeten har lite [[Varmetransport|varmeoverføring]] over overflaten, dårlig beskyttelse mot bombardement fra [[solvind]]en og utilstrekkelig atmosfærisk trykk til å opprettholde flytende vann (vann sublimerer i stedet til gassform). Mars er også nær, eller kanskje totalt, geologisk død; slutten på vulkansk aktivitet har tilsynelatende stoppet resirkulasjonen av kjemikalier og mineraler mellom overflaten og planetens indre.<ref name="hannsson97" group="L" />

Planeten var en gang betydelig mer beboelig, men om levende [[organisme]]r har eksistert der er ukjent. [[Viking-programmet|Viking-sondene]] gjennomførte på midten av 1970-tallet eksperimenter for å oppdage mikroorganismer i jordsmonnet ved deres respektive landingssteder. De ga positive resultater, inkludert en midlertidig økning av CO<sub>2</sub>-produksjon ved eksponering for vann og næringsstoffer. Livstegnet ble bestridet i etterkant og resulterte i en kontinuerlig debatt, hvor NASA-forsker Gilbert Levin hevdet at Viking kunne ha funnet liv. En senere analyse av dataene, i lys av moderne kunnskap om [[Ekstremofile organismer|ekstremofile]] former for liv, har antydet at Viking-testene ikke var sofistikerte nok til å oppdage slike former for liv. Testene kan også ha drept en (hypotetisk) livsform.<ref name="physorg070107" /> Tester utført av ''Phoenix Mars Lander'' har vist at jordsmonnet har en svært [[Base|alkalisk]] [[pH]] og inneholder [[magnesium]], [[natrium]], [[kalium]] og [[klorid]].<ref name="nutrient" /> Næringsstoffene i jorden kan støtte liv, men liv må også skjermes fra det ultrafiolette lyset.<ref name="UV" />

Ved [[Lyndon B. Johnson Space Center]] ble det 6. august 1996 funnet figurer i [[meteoritt]]en [[ALH 84001]] som stammer fra Mars. Noen forskere antyder at de kan være forsteinede [[Mikroorganisme|mikrober]] som ble sprengt ut i rommet av et meteornedslag og sendt ut på en 15&nbsp;millioner år lang ferd mot jorden. En utelukkende uorganisk opprinnelse er også foreslått.<ref name="am89" />

Små mengder med [[metan]] og [[formaldehyd]] som har blitt oppdaget av omløpssonder rundt Mars er begge hevdet å være hint om liv, ettersom disse [[kjemisk forbindelse|kjemiske forbindelsene]] raskt brytes ned i atmosfæren.<ref name="icarus172" /><ref name="form" /> Det er mulig at disse stoffene i stedet kan fullstendiggjøres eksternt av vulkansk eller geologiske virkemiddel som [[serpentinitt|serpentinisasjon]].<ref name="olivine" />