Redigerer Marcus Aurelius (avsnitt)

==== Krigens slutt og hendelser i Roma, fram til 167 ====
[[Fil:Marcus Aurelius Metropolitan Museum.png|thumb|En byste av Marcus Aurelius, [[Metropolitan Museum of Art]], [[New York]].]]
Det meste av årsaken til krigens suksess kan bli tilskrevet underordnete generaler, de fremste av disse var [[Avidius Cassius|C. Avidius Cassius]], [[Legatus legionis|kommandant]] av [[Legio III Gallica|III Gallica]], en av legionene fra Syria. Cassius var en ung senator av beskjeden klassebakgrunn fra den nordsyriske byen Cyrrhus (Khoros). Hans far, Heliodorus, hadde ikke vært senator, men var uansett en mann av en viss betydning; han hadde vært [[Hadrian]]s ''ab epistulis'', fulgte keiseren på hans reiser og var prefekt av Egypt ved slutten av keiserens styre. Cassius hevdet også ubeskjedent at han nedstammet fra [[Selevkideriket]]s konger.<ref>Birley (1966): ''Marcus Aurelius'', s. 130, siterer ''Prosopographia Imperii Romani''<sup>2</sup> A 1402f.; 1405; Astarita, ''passim''; Syme, ''Bonner Historia-Augustia Colloquia'' 1984 (= ''Roman Papers'' IV (Oxford: Clarendon Press, 1988), ?).</ref> Cassius og hans medkommandant i krigen, Martius Verus, var antagelig i midten av 30-årene, og tok konsulskapet for 166. Etter dette ble de gjort til guvernører: Cassius for Syria og Martius Verus for [[Kappadokia]].<ref>Birley, «Hadrian to the Antonines», 164, siterer Alföldy, ''Konsulat'', 24, 221.</ref>

I Roma var Marcus opptatt med familiesaker. Matidia, hans grandtante, hadde dødd. Imidlertid var hennes testamente ikke gyldig under ''lex Falcidia'': Matidia hadde gitt mer enn tre fjerdedeler av hennes eiendommer til ikke-slektninger. Årsaken var at altfor mange av hennes klienter var inkludert i hennes ‘’codicils’’. Hun hadde heller aldri bekreftet dokumentene, men da hun lå døende hadde hennes klienter forseglet dem med originalen og gjort dem gyldige. Fronto manet Marcus til presse på i familiesaken, men Marcus hadde innsigelser. Han sa at hans bror måtte ta den endelige beslutningen.<ref>''Ad Antoninum Imperator'' 2.1–2 (= Haines 2.94ff.); Birley (1966): ''Marcus Aurelius'', s. 132. Champlin daterer disse brevene til enten sommeren 162 eller tidlig i 165, jf. Champlin, ''Fronto'', 134.</ref>

Da Lucius kom tilbake fra sin seierrike krig ble han belønnet med en tradisjonelt triumftog. Paraden var uvanlig ettersom den omfattet to keisere, deres sønner og ugifte døtre som en eneste stor familiefeiring. Marcus Aurelius' to sønner, [[Commodus]], fem år gammel, og Annius Verus, tre år, ble opphøyd til statusen av ''cæsar'' for anledningen.

Den hjemvendte hæren fraktet med seg pestsmitte som senere ble kjent som [[Antoninus-pesten]] (den har fått navn etter Marcus Aurelius via hans familienavn Antoninus). Pesten spredte seg gjennom Romerriket i tidsrommet 165-180. Sykdommen var en [[pandemi]], antatt å være enten [[Kopper (sykdom)|kopper]] eller [[meslinger]]. Den kom til sist å kreve livet av to romerske keisere, — [[Lucius Verus]] som døde i 169, og senere Marcus Aurelius i 180. Sykdommen brøt ut på nytt igjen ni år senere, i henhold til den romerske historikeren [[Dio Cassius]], og førte til opptil 2000 døde per dag i Roma, en fjerdedel av de som ble smittet. Det totale antallet døde har blitt beregnet til rundt fem millioner.
«
Det er mulig at det var en kontakt med [[Han-dynastiet]]s Kina skjedde i 166 da en romersk reisende besøkte Han-keiserens hoff og hevdet å være en ambassadør som representerte en viss Andun ([[kinesisk]]: [[Wiktionary:安|安]][[Wiktionary:敦|敦]]), som kan bli identifisert med enten Marcus Aurelius eller hans forgjenger Antoninus Pius.<ref>Pulleyblank, Edwin G.; Leslie, D. D.; Gardiner, K. H. J. (1999): «The Roman Empire as Known to Han China» i: ''Journal of the American Oriental Society'' '''119''' (1): 71–79. doi:[https://dx.doi.org/10.2307%2F605541 10.2307/605541]. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/605541 605541].</ref>