Redigerer Lviv (avsnitt)

=== Fra 1919 ===
{{se også|Invasjonen av Polen|Sovjetunionens invasjon av Polen}}
[[Fil:Lviv. September 1939.jpg|miniatyr|Tyske og sovjetiske soldater sammen i Lviv etter byen ble erobret i september 1939.]]
[[Fil:Lwow Ghetto (spring 1942).jpg|miniatyr|Gettoen i Lviv (1942). De fleste jødene i byen ble drept under [[holocaust]].]]
[[Fil:Lwów, ul.Kazimierzowska, 1944.jpg|miniatyr|Sovjetiske stridsvogner på Horodotska-gaten, Lvivs hovedgate, 1944.]]
Samme dag som [[Versaillestraktaten]] ble underskrevet i [[1919]], ble den polske minoritetstraktaten signert. Den var påtvunget landet for å sikre polske [[minoritet]]ers [[borgerrettighet]]er. Artikkel 4 i [[traktat]]en fastslo at enhver født i Lviv før avtalen ble signert i 1919, var å anse som polsk borger, «''ipse facto'' og uten formaliteter». Man trengte ikke å fylle ut noe søknadsskjema.<ref>Philippe Sands: ''Tilbake til Lemberg'' (s. 50)</ref> Etter [[første verdenskrig]] ble Lviv og omland del av [[Polen]]. I 1931 var det 639.000 jøder i Galicja, 9 % av befolkningen, og de fleste bodde i byer eller små [[Shtetl|''shtetls'']]. Mellomkrigstiden var preget av en sekularisering og modernisering av det jødiske samfunnet i Galicja, og mange jøder identifiserte seg mer med polsk kultur enn med den konkurrerende ukrainske.<ref name=":9" />

I september [[1934]] [[annullering|annullerte]] den polske [[utenriksminister]]en [[Józef Beck]] minoritetstraktaten i en tale til [[Folkeforbundet]], og [[jøder]] og andre polske minoriteter ble dermed [[statsløs]]e.<ref>Philippe Sands: ''Tilbake til Lemberg'' (s. 64)</ref>