Redigerer Lerchendal gård (avsnitt)

== Litteratur ==
* Aunaas, Arne. «Den 200 år gamle "lystgård" Lerkendal gård gjenskapt». ''Arbeideravisa'', 21. desember 1968
* Bratberg, Terje T.V. (2008) ''Trondheim byleksikon'', s. 332–333. Oslo, Kunnskapsforlaget. ISBN 978-82-573-1762-1
* Castberg, Tycho (1968) ''Lerkendal''. Mangfoldiggjort brosjyre. [http://www.arkivportalen.no/side/arkiv/detaljer?arkivId=no-NTNU_arkiv000000025331 Gjengitt i Lerchendal-arkivet, mappe 0004/0002 i arkivportalen.no]
* Christiansen, Per R. (2009) ''Hus med hedersmerke – historiske bygninger i Trondheim''. Trondheim, Tapir Akademisk forlag. ISBN 978-82-519-2475-7
* Fasting, Lars (1997) «Lerchendal». I: ''Trondheim – gullalder 1760–1860'', s. 92–97. Oslo, ARFO. ISBN 82-91399-05-0. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010060803027 Les i fulltekst]
* Gjone, Erling (1967) «Lerchendal gård». Særtrykk av: ''NTH's årsberetning for det akademiske år 1966/67,'' s. 365–376. Trondheim, NTH
* Grimelund, J. Jervell og Fredrik B. Wallem (1926) «Lerchendal, Strinda». I: ''Gamle bygninger i Trondhjem og omegn'', s. 97–100. Trondhjem, Nordenfjeldske kunstindustrimuseum
* Hegard, Tonte (1986) «Lerchendal». I: ''Fredede hus og anlegg'', b. 4: «Sør-Trøndelag», s. 178–181. Oslo, Universitetsforlaget
* Håpnes, Roy Åge (2003) ''Trondheim tar form'', s. 285. Trondheim, Eiendomsmegler 1. ISBN 82-996683-0-1
* Munin (psevd. for Fritjof M. Åldstedt) «Lerkendal har sett rikdom, fest og sorg». I: ''Adresseavisen'', 25. juni 1949, s. 7–8
* N.N. (1932) «Indberetning fra den antikvariske bygningsnevnd». ''Årsberetning 1930'', s. 149–150. Oslo, Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring
* N.N. (1939) «Lerkendal». I: ''Strinda bygdebok'', b. 1, s. 348–349. Trondheim, Strinda bygdebokkomité
* N.N. (etter 1969) ''Lerchendal gård''. Brosjyre. Trykt: Kaare Grytting, Orkanger. 
* NOV (1991) ''Lerchendal hovedgård, bygningsantikvarisk dokumentasjon og vurdering''. Upublisert. Oppbevares ved NTNU Universitetsbiblioteket. Digitalisert i arkivportalen.no: Lerchendal gård. Bygningsantikvarisk dokumentasjon.
* Kavli, Guthorm (1966) ''Trønderske trepaléer : borgerlig panelarkitektur nordenfjells'', s. 222–223. Oslo, Cappelen. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052204002 Les i fulltekst]
* O.D.A. (psevd. for Otto Delphin Amundsen) «Lerkendal». I: ''Trondhjems Adresseavis'', 16. juni 1919, s. 6. Dette var den vesentligste kilde til gårdens historie, iflg Grimelund og Wallem (1926), s. 97
* Riksantikvaren (2014) [http://www.riksantikvaren.no/content/download/17004/106867/file/13%20Gløshaugen_Tondheim.pdf''Landsverneplan for Kunnskapsdepartementet''. Gjennomgang av Gløshaugen-bygningene] 
* Risåsen, Geir Thomas (2010) «Borgerskapets 'Arkadia' – 1700- og 1800-tallets lystgårder». I: ''Årbok'', s. 29–39. Oslo, Fortidsminneforeningen
* Støren, Wilhelm K. (1983) ''Sted og navn i Trondheim'', s. 190. Trondheim, Brun. ISBN 82-7028-471-8
* Trondhjems Arkitekturforening, red. Helge Solberg (2009) «Lerkendal gård». I: ''Arkitektur i 1000 år – Arkitekturguide for Trondheim'' s. 71. Trondheim, Tapir Utrykk. ISBN 978-82-995433-1-6
* [[Halvor Vreim|Vreim, Halvor]] (1964) «Lade i Trondheim og glimt av andre storgårdsanlegg i Trøndelag». I: ''Årbok 1963'', s. 8–10. Oslo, Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring