Redigerer Langtidseffekter av alkohol (avsnitt)

==Nervesystemet==
Kronisk tungt alkoholforbruk svekker hjernens utvikling, forårsaker krymping av hjernen, [[demens]], fysisk avhengighet øker nevropsykiatriske og kognitive lidelser og forårsaker forstyrrelse av hjernens kjemi. Noen studier har imidlertid vist at moderat alkoholforbruk kan redusere risikoen for demens, blant annet Alzheimers sykdom, selv om det finnes studier som finner det motsatte. På grunn av dårlig studiedesign og -metodikk, konkluderer ikke litteraturen i dag om moderat alkoholforbruk øker eller senker risikoen for demens.<ref>{{cite journal |author=Panza F, Capurso C, D'Introno A, ''et al.'' |title=Vascular risk factors, alcohol intake, and cognitive decline |journal=J Nutr Health Aging |volume=12 |issue=6 |pages=376–81 |year=2008 |pmid=18548174 |doi= 10.1007/BF02982669|url=}}</ref> Dokumentasjon for en beskyttende effekt av lavt til moderat alkoholforbruk på aldersrelatert kognitiv svikt og demens, har blitt antydet av noen studier, men annen forskning har ikke funnet en beskyttende effekt av lavt til moderat alkoholforbruk.<ref name="Panza-2009">{{Cite journal | last1 = Panza | first1 = F. | last2 = Capurso | first2 = C. | last3 = D'Introno | first3 = A. | last4 = Colacicco | first4 = AM. | last5 = Frisardi | first5 = V. | last6 = Lorusso | first6 = M. | last7 = Santamato | first7 = A. | last8 = Seripa | first8 = D. | last9 = Pilotto | first9 = A. | title = Alcohol drinking, cognitive functions in older age, predementia, and dementia syndromes. | journal = J Alzheimers Dis | volume = 17 | issue = 1 | pages = 7–31 | month = May | year = 2009 | doi = 10.3233/JAD-2009-1009 | pmid = 19494429 }}</ref> Noe dokumentasjon tyder på at lavt til moderat alkoholforbruk kan øke hastigheten på hjernens volumtap.<ref name="Verbaten-2009">{{Cite journal | last1 = Verbaten | first1 = MN. | title = Chronic effects of low to moderate alcohol consumption on structural and functional properties of the brain: beneficial or not? | url = https://archive.org/details/sim_human-psychopharmacology_2009-04_24_3/page/199 | journal = Hum Psychopharmacol | volume = 24 | issue = 3 | pages = 199–205 | month = Apr | year = 2009 | doi = 10.1002/hup.1022 | pmid = 19330800 }}</ref>

===Hjerneslag===
En studie fra [[Johns Hopkins]] i 2003 har knyttet moderat alkoholbruk til hjernens krymping og fant ingen redusert risiko for hjerneslag blant folk med moderat alkoholforbruk.<ref>[120] ^ [http://www.sciencedaily.com/releases/2003/12/031205052952.htm Moderate Alcohol Consumption Linked To Brain Shrinkage]</ref>

===Hjernen===
Alkoholmisbruk er assosiert med betydelige hjerneskader. Alkoholrelaterte hjerneskader skyldes ikke bare den direkte toksiske effekten av alkohol. Abstinens, ernæringsmessige mangler, elektrolyttforstyrrelser, og leverskader er også antatt å bidra til alkoholrelaterte hjerneskader.<ref name="Neiman-1998">{{Cite journal | last1 = Neiman | first1 = J. | title = Alcohol as a risk factor for brain damage: neurologic aspects. | journal = Alcohol Clin Exp Res | volume = 22 | issue = 7 Suppl | pages = 346S-351S | month = Oct | year = 1998 | PMID = 9799959 }}</ref>

====Hjernens utvikling====
Konsum av store mengder alkohol over en periode kan svekke normal utvikling av hjernen hos mennesker.<ref>{{cite journal |author=White AM, Bae JG, Truesdale MC, Ahmad S, Wilson WA, Swartzwelder HS |title=Chronic-intermittent ethanol exposure during adolescence prevents normal developmental changes in sensitivity to ethanol-induced motor impairments |journal=[[Alcohol. Clin. Exp. Res.]] |volume=26 |issue=7 |pages=960–8 |year=2002 |month=July |pmid=12170104 |doi=10.1111/j.1530-0277.2002.tb02628.x }}</ref><ref>{{cite journal |author=Tapert SF, Brown GG, Kindermann SS, Cheung EH, Frank LR, Brown SA |title=fMRI measurement of brain dysfunction in alcohol-dependent young women |journal=[[Alcohol. Clin. Exp. Res.]] |volume=25 |issue=2 |pages=236–45 |year=2001 |month=February |pmid=11236838 |doi=10.1111/j.1530-0277.2001.tb02204.x |url=http://www3.interscience.wiley.com/resolve/openurl?genre=article&sid=nlm:pubmed&issn=0145-6008&date=2001&volume=25&issue=2&spage=236 |accessdate=2010-11-23 |archivedate=2019-12-08 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20191208071401/http://www3.interscience.wiley.com/resolve/openurl?genre=article&sid=nlm:pubmed&issn=0145-6008&date=2001&volume=25&issue=2&spage=236 }}</ref> Svekkelse av gjenhenting av verbal og nonverbal informasjon og i visuospatiell fungering var tydelig hos ungdom med historier med tung drikking tidlig og midt i tenårene.<ref>{{cite journal |author=Squeglia LM, Jacobus J, Tapert SF |title=The influence of substance use on adolescent brain development |journal=Clin EEG Neurosci |volume=40 |issue=1 |pages=31–8 |year=2009 |month=January |pmid=19278130 |doi= |url= |pmc=2827693}}</ref><ref>{{cite journal |author=Brown SA, Tapert SF, Granholm E, Delis DC |title=Neurocognitive functioning of adolescents: effects of protracted alcohol use |journal=[[Alcohol Clin Exp Res]]. |volume=24 |issue=2 |pages=164–71 |year=2000 |month=February |pmid=10698367 |doi=10.1111/j.1530-0277.2000.tb04586.x |url=http://www3.interscience.wiley.com/resolve/openurl?genre=article&sid=nlm:pubmed&issn=0145-6008&date=2000&volume=24&issue=2&spage=164 |accessdate=2010-11-23 |archivedate=2019-12-08 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20191208071407/http://www3.interscience.wiley.com/resolve/openurl?genre=article&sid=nlm:pubmed&issn=0145-6008&date=2000&volume=24&issue=2&spage=164 }}</ref>

I løpet av ungdomsårene gjennomgår hjernen kritiske utviklingsstadier. Overstadig drikking, noe som er vanlig blant ungdom, påvirker denne viktige utviklingen.<ref>{{Cite journal  | last1 = Crews | first1 = F. | last2 = He | first2 = J. | last3 = Hodge | first3 = C. | title = Adolescent cortical development: a critical period of vulnerability for addiction. | journal = Pharmacol Biochem Behav | volume = 86 | issue = 2 | pages = 189–99 | month = Feb | year = 2007 | doi = 10.1016/j.pbb.2006.12.001 | pmid = 17222895 }}</ref> Tungt alkoholforbruk hemmer utvikling av nye hjerneceller.<ref>[133] ^ American Association for the Advancement of Science [http://www.eurekalert.org/pub_releases/2004-11/uonc-nbc110504.php New brain cells develop during alcohol abstinence, UNC study shows]</ref>

Nesten halvparten av kroniske alkoholikere kan ha myopati.<ref>{{cite journal |author=Urbano-Marquez A, Estruch R, Navarro-Lopez F, Grau JM, Mont L, Rubin E |title=The effects of alcoholism on skeletal and cardiac muscle |journal=[[N. Engl. J. Med.]] |volume=320 |issue=7 |pages=409–15 |year=1989 |pmid=2913506 |doi=10.1056/NEJM198902163200701}}</ref> Proksimale muskelgrupper er spesielt berørt. Tjuefem prosent av alkoholikere kan ha perifer nevropati, inkludert autonom nevropati<ref>{{cite journal |author=Monforte R, Estruch R, Valls-Solé J, Nicolás J, Villalta J, Urbano-Marquez A |title=Autonomic and peripheral neuropathies in patients with chronic alcoholism. A dose-related toxic effect of alcohol |journal=[[Arch. Neurol.]] |volume=52 |issue=1 |pages=45–51 |year=1995 |pmid=7826275 }}</ref>

===Kognisjon og demens===
Overdrevent alkoholinntak er forbundet med nedsatt prospektiv hukommelse. Denne svekkede kognitive evnen fører til økt manglende gjennomføring av en planlagt oppgave på et senere tidspunkt, for eksempel å glemme å låse døra eller å postlegge et brev i tide. Jo høyere alkoholkonsumet er, og jo lengre det vedvarer, jo mer alvorlig er svekkelsen.<ref name="Heffernan-2008">{{Cite journal | last1 = Heffernan | first1 = TM. | title = The impact of excessive alcohol use on prospective memory: a brief review. | journal = Curr Drug Abuse Rev | volume = 1 | issue = 1 | pages = 36–41 | month = Jan | year = 2008 | pmid = 19630703 }}</ref> Hjernen er ett av de organene som er mest følsomme for toksiske effekter av kronisk alkoholbruk. I Frankrike er ca 20 % av innleggelsene i psykisk helse-institusjoner relatert til alkoholrelatert kognitiv svekkelse, spesielt alkoholrelatert demens. Kronisk overdrevent alkoholinntak er også forbundet med alvorlig kognitiv svikt og en rekke nevropsykiatriske komplikasjoner. Eldre er mest følsomme for toksiske effekter av alkohol på hjernen.<ref>{{cite journal |author=Pierucci-Lagha A, Derouesné C |title=[Alcoholism and aging. 2. Alcoholic dementia or alcoholic cognitive impairment?] |language=fransk |journal=Psychol Neuropsychiatr Vieil |volume=1 |issue=4 |pages=237–49 |year=2003 |month=December |pmid=15683959 |doi= |url=}}</ref> Det er noe, men mangelfull, dokumentasjon for at små mengder alkohol inntatt tidlig i voksenlivet virker beskyttende senere mot kognitiv svikt og demens.<ref>{{cite journal |author=Peters R, Peters J, Warner J, Beckett N, Bulpitt C |title=Alcohol, dementia and cognitive decline in the elderly: a systematic review |journal=Age Ageing |volume=37 |issue=5 |pages=505–12 |year=2008 |month=September |pmid=18487267 |doi=10.1093/ageing/afn095 |url=http://ageing.oxfordjournals.org/cgi/content/full/37/5/505}}</ref> Men en studie konkluderte: «Våre funn tyder på at, til tross for tidligere antydninger, beskytter ikke moderat alkoholforbruk eldre mennesker mot kognitiv svikt.»<ref>[144] ^ Claudia Cooper, Paul Bebbington, Howard Meltzer, Rachel Jenkins, Traolach Brugha, James Lindesay og Gill Livingston [http://jnnp.bmj.com/cgi/content/abstract/jnnp.2008.163964v1 Alcohol in moderation, premorbid intelligence and cognition In Older Adults: results from the Psychiatric Morbidity Survey] ''J Neurol Neurosurg Psychiatry''  doi: 10.1136 / jnnp.2008.163964</ref>

[[Acetaldehyd]] produseres i leveren ved nedbrytning av etanol (alkohol). Personer som har en genetisk mangel av den påfølgende konvertering av acetaldehyd til [[eddiksyre]] (et trekk mer utbredt hos personer av østasiatisk opprinnelse), kan ha en større risiko for [[Alzheimers sykdom]].

Wernicke-Korsakoff-syndrom er en manifestasjon av [[tiamin]]mangel, vanligvis som en sekundær effekt av alkoholmisbruk.<ref>{{cite journal
|author=Martin PR, Singleton CK, Hiller-Sturmhöfel S
|title=The role of thiamine deficiency in alcoholic brain disease
|journal=Alcohol Res Health
|volume=27
|issue=2
|pages=134–42
|year=2003
|pmid=15303623
}}</ref> Syndromet er en kombinert manifestasjon av to lidelser: Korsakoffs psykose og Wernickes encefalopati, oppkalt etter legene Sergei Korsakoff og [[Carl Wernicke]]. Wernickes encefalopati er den akutte presentasjonen av syndromet, og kjennetegnes ved en forvirret tilstand, mens Korsakoffs psykoses viktigste symptomer er [[Amnesi|hukommelsestap]] og eksekutiv dysfunksjon.<ref>{{cite journal
|author=Butters N
|title=The Wernicke-Korsakoff syndrome: a review of psychological, neuropathological and etiological factors
|journal=Curr Alcohol
|volume=8
|pages=205–32
|year=1981
|pmid=6806017
|doi=
|url=
}}</ref>

===Essensiell tremor===
[[Essensiell tremor]] (ukontrollerte skjelvinger) kan bli midlertidig avhjulpet hos opp til to tredjedeler av pasientene ved inntak av små mengder alkohol.<ref>
{{cite journal |author=Bain PG, Findley LJ, Thompson PD, ''et al.'' |title=A study of hereditary essential tremor |journal=Brain |volume=117 |issue=(Pt 4) |pages=805–24 |year=1994 |month=August |pmid=7922467 |doi=10.1093/brain/117.4.805 |url=http://brain.oxfordjournals.org/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=7922467}}<br />
{{cite journal |author=Lou JS, Jankovic J |title=Essential tremor: clinical correlates in 350 patients |journal=Neurology |volume=41 |issue=2 (Pt 1) |pages=234–8 |year=1991 |month=February |pmid=1992367 }}<br />
{{cite journal |doi=10.1002/mds.870131316 |author=Wasielewski PG, Burns JM, Koller WC |title=Pharmacologic treatment of tremor |journal=Mov Disord. |volume=13 |issue=Suppl 3 |pages=90–100 |year=1998 |pmid=9827602 }}<br />
{{cite journal |author=Boecker H, Wills AJ, Ceballos-Baumann A, ''et al.'' |title=The effect of ethanol on alcohol-responsive essential tremor: a positron emission tomography study |url=https://archive.org/details/sim_annals-of-neurology_1996-05_39_5/page/650 |journal=Ann. Neurol. |volume=39 |issue=5 |pages=650–8 |year=1996 |month=May |pmid=8619551 |doi=10.1002/ana.410390515 }}<br />
{{cite journal |author= |title=Setting a steady course for benign essential tremor |journal=Johns Hopkins Med Lett Health After 50 |volume=11 |issue=10 |pages=3 |year=1999 |month=December |pmid=10586714 }}</ref>

===Søvn===
Kronisk bruk av alkohol for å få sove kan føre til [[søvnløshet]]. Hyppig veksling mellom søvnfasene forekommer, med oppvåkninger på grunn av hodepine, polyuri, dehydrering og svette. Avslutter man kronisk alkoholmisbruk, kan det føre til dyptgripende forstyrrelser av søvn med livlige drømmer. Kronisk alkoholmisbruk er assosiert med NREM stadium 3 og 4-søvn, samt undertrykkelse av REM-søvn og REM-søvn-fragmentering. REM-søvn kommer vanligvis kraftig tilbake ved abstinens. [99]

===Psykiske helse-effekter===
[[Depresjon (sykdom)|Alvorlig depresjon]] forekommer ofte hos stordrikkere og de som misbruker alkohol. Kontroversen har tidligere dreid seg om hvorvidt de som misbrukte alkohol og utviklet depresjon, drev selvmedisinering (som kan være sant i noen tilfeller). Men nyere forskning har nå konkludert med at kronisk overdrevent alkoholinntak i seg selv direkte fører til  [[Depresjon (sykdom)|alvorlig depresjon]] hos et betydelig antall av alkoholmisbrukere.<ref>{{cite journal |author=Fergusson DM, Boden JM, Horwood LJ |title=Tests of causal links between alcohol abuse or dependence and major depression |journal=Arch. Gen. Psychiatry |volume=66 |issue=3 |pages=260–6 |year=2009 |month=March |pmid=19255375 |doi=10.1001/archgenpsychiatry.2008.543 |url=http://archpsyc.ama-assn.org/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=19255375 }}{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Alkoholmisbruk er forbundet med en rekke psykiske lidelser, og alkoholikere har en svært høy [[selvmord]]srate.<ref>{{cite journal |author=Chignon JM, Cortes MJ, Martin P, Chabannes JP |title=[Attempted suicide and alcohol dependence: results of an epidemiologic survey] |language=fransk |journal=Encephale |volume=24 |issue=4 |pages=347–54 |year=1998 |pmid=9809240 |doi= |url=}}</ref> En studie av personer innlagt på sykehus for selvmordsforsøk fant at de som var alkoholikere, hadde 75 ganger større sannsynlighet for å gjennomføre et vellykket selvmord enn ikke-alkoholmisbrukende personer som forsøkte å ta sitt eget liv.<ref>{{Cite book | last1 = Ayd | first1 = Frank J. | title = Lexicon of psychiatry, neurology, and the neurosciences | url = http://books.google.com/?id=ea_QVG2BFy8C | date = 31. mai 2000 | publisher = Lippincott-Williams  Wilkins | location = Philadelphia | isbn = 978-0-7817-2468-5 | page = 349 }}</ref> Blant alkoholikere er risikoen for selvmord 5-20 ganger så høy enn for allmennheten. Rundt 15 prosent av alkoholikere begår selvmord. Misbruk av andre rusmidler er også assosiert med økt risiko for selvmord. Rundt 33 prosent av selvmord blant personer under 35 skyldes alkohol eller andre former for stoffmisbruk.<ref>{{Cite book | last1 = Appleby | first1 = Louis | last2 = Duffy | first2 = David | last3 = Ryan | first3 = Tony | date = 25. august 2004 | title = New Approaches to Preventing Suicide: A Manual For Practitioners | url= http://books.google.com/?id=d6Kw9GaJdzEC | publisher = Jessica Kingsley Publishers | isbn = 978-1-84310-221-2 | pages = 31–32 }}</ref>

Studier har vist at alkoholavhengighet er relatert direkte til «sug» og irritabilitet.<ref>{{cite journal |author=Jasova D, Bob P, Fedor-Freybergh P |title=Alcohol craving, limbic irritability, and stress |journal=Med Sci Monit. |volume=13 |issue=12 |pages=CR543–7 |year=2007 |month=December |pmid=18049433 |doi= |url=http://www.medscimonit.com/fulltxt.php?ICID=563763 |issn= |accessdate=2008-05-13}}</ref> En annen studie har vist at bruk av alkohol er en viktig disponerende faktor for antisosial atferd hos barn.<ref name="antisocial">{{cite journal |author=Young R, Sweeting H, West P |title=A longitudinal study of alcohol use and antisocial behaviour in young people |journal=Alcohol Alcohol. |volume=43 |issue=2 |pages=204–14 |year=2008 |pmid=17977868 |doi=10.1093/alcalc/agm147 |url=http://alcalc.oxfordjournals.org/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=17977868|accessdate=2008-05-13 |pmc=2367698}}</ref> Depresjon, angst og panikklidelse er lidelser som ofte rapporteres av alkoholavhengige personer. Alkoholisme er assosiert med dempet aktivering i hjernens nettverk som er ansvarlige for emosjonell prosessering ''(f.eks. ''  [[amygdala]] og [[hippocampus]]).<ref>{{cite journal |author=Marinkovic K|coauthors=Oscar-Berman M, Urban T, O'Reilly CE, Howard JA, Sawyer K, Harris GJ|date=|year=2009 |month= November|title=Alcoholism and dampened temporal limbic activation to emotional faces|journal=Alcohol Clin Exp Res |volume=33 |issue=11 |pages=1880–92 |pmid=19673745 |doi=10.1111/j.1530-0277.2009.01026.x}}</ref> Symptomer på psykiske lidelser bedres ofte, eller forsvinner helt, etter langvarig avholdenhet, men problemene kan forverres i tidlige abstinens- og rekonvalesensperioder. At symptomene forsvinner blir sett på som dokumentasjon på at de er forårsaket av alkoholmisbruk via forstyrrelse av hjernens nevrokjemi.<ref>{{cite journal |author=Wetterling T |coauthors=Junghanns K |date=|year=2000 |month= December|title=Psychopathology of alcoholics during withdrawal and early abstinence|journal=Eur Psychiatry |volume=15 |issue=8 |pages=483–8 |pmid=11175926 |doi=10.1016/S0924-9338(00)00519-8}}</ref><ref>{{cite journal|author=Cowley DS |date=24. januar 1992 |title=Alcohol abuse, substance abuse, and panic disorder|journal=Am J Med |volume=92 |issue=1A |pages=41S–8S |pmid=1346485 |doi=10.1016/0002-9343(92)90136-Y}}</ref><ref>{{cite journal |author=Cosci F |coauthors=Schruers KR, Abrams K, Griez EJ |date=|year=2007 |month= June|title=Alcohol use disorders and panic disorder: a review of the evidence of a direct relationship|journal=J Clin Psychiatry |volume=68 |issue=6 |pages=874–80 |pmid=17592911 |doi=10.4088/JCP.v68n0608}}</ref> Psykose er sekundært til flere alkoholrelaterte tilstander, inkludert akutt rus og abstinens etter betydelig eksponering.<ref name="emedicine">{{EMedicine|med|3113|Alcohol-Related Psychosis}}</ref>    Tydelige [[hallusinasjon]]er og / eller [[vrangforestilling]]er er vanligvis til stede når en pasient er beruset eller nylig har avstått fra alkoholinntak.<ref name="emedicine"/>

Mens [[Etanol|alkohol]] i utgangspunktet avhjelper sosial fobi eller panikksymptomer, kan alkoholmisbruk på lengre sikt ofte forverre symptomer på sosial fobi og kan under rus, og spesielt abstinens, føre til utvikling eller forverring av panikklidelse. Denne effekten er ikke enestående for alkohol, men kan også oppstå ved langvarig bruk av legemidler som har en lignende virkningsmekanisme som alkohol. Et eksempel på dette kan være benzodiazepiner.[47] Omtrent halvparten av pasientene som kommer inn under psykisk helsevern for behandling, inkludert angstlidelser som panikklidelse og sosial fobi, har også alkohol- eller benzodiazepin-avhengighet. [109] Hvert individ har et individuelt følsomhetsnivå for alkohol eller beroligende hypnotiske legemidler, og hva én person kan tåle uten helseproblemer, vil kunne føre til alvorlige problemer hos en annen. Selv moderat drikking kan føre til «fylleangst» og søvnforstyrrelser. En person som lider av toksiske effekter av alkohol vil ikke dra nytte av annen behandling eller medisiner siden de ikke behandler årsaken til symptomene.<ref>{{cite journal |author=Cohen SI |title=Alcohol and benzodiazepines generate anxiety, panic and phobias |journal=J R Soc Med |volume=88 |issue=2 |pages=73–7 |year=1995 |month=February |pmid=7769598 |pmc=1295099 }}</ref>