Redigerer Kraft (avsnitt)

=== Feynman-diagram===
[[Fil:Beta Negative Decay.svg|mini|Feynman-diagram for nedbryting av et nøytron til et proton. [[W- og Z-boson|W-boson]] er mellom to hjørnene indikerer en frastøting.{{byline|Joel Holdsworth}}]]

I moderne [[partikkelfysikk]] er krefter og akselerasjonen av partikler forklart som en matematisk biprodukt ved utveksling av bevegelsesmengde-førende [[Gauge-boson]]er. Med utviklingen av [[kvantefeltteori]] og [[Den generelle relativitetsteorien|generelle relativitet]] ble det innsett at kraft er et overflødig begrep som stammer fra [[Bevegelsesmengde|bevaring av bevegelsesmengde]] (4-bevegelsesmengde) i relativitetsteorien og bevegelsesmengde av [[virtuelle partikkel]]er i [[Kvanteelektrodynamikk]]). Bevaring av bevegelses kan direkte avledes av homogenitet eller [[Symmetri (fysikk)|symmetri]] av [[Rom (fysikk)|rom]] som vanligvis blir ansett som mer fundamental enn konseptet med en kraft. Dermed er de nå kjente [[fundamentalkraft|fundamentalkreftene]] ansett som mer presist å være «fundamentalinteraksjoner».<ref name="final theory">{{cite book|last=Weinberg |first=S. |year=1994 |title=Dreams of a Final Theory |publisher=Vintage Books USA |isbn=0-679-74408-8}}</ref>{{rp|199–128}}

Når partikkel A avgir (skaper) eller absorberer (tilintetgjør) en virtuelle partikkel B, vil bevaring av bevegelsesmengden resulterer i rekylen av partikkel A fører til frastøting eller tiltrekning mellom partiklene A og A' til utveksling av B. Denne beskrivelsen gjelder for alle krefter som oppstår fra fundamentale interaksjoner. Avanserte matematiske beskrivelser er nødvendig for å forutsi fullt ut det  nøyaktig resultat av slike interaksjoner. Derimot er det begrepsmessig enkelt å beskrive slike interaksjoner gjennom bruk av Feynman-diagram. I et Feynman-diagram er hver enkelt  partikkel representert som en rett linje (verdenslinje) som går gjennom tiden, noe som normalt øker opp eller til høyre i diagrammet. Materie og anti-materiepartikler er identiske med unntak av deres forplantningsretning gjennom Feynman-diagrammet. Verdenslinjer av partikler som skjærer hverandre i interaksjonvertikaler, og Feynman-diagrammet representerer en hvilken som helst kraft som oppstår fra en vekselvirkning som forekommer ved toppunktet med en tilhørende umiddelbar endring i retningen av partikkels verdenslinje. Gauge-bosoner emiteres borte fra toppunktet som bølgete linjer, og i tilfelle av virtuelle partikkel utveksling absorberes disse på et tilstøtende toppunkt.<ref name=Shifman>{{cite book |first=Mikhail |last=Shifman |title=ITEP lectures on particle physics and field theory |publisher=World Scientific |year=1999 |isbn=981-02-2639-X}}</ref>

Nytten av Feynman-diagram er at andre typer fysiske fenomener som er en del av det generelle bildet av fundamentalkreftene, men er konseptuelt atskilt fra krefter, også kan beskrives ved hjelp av de samme reglene. For eksempel kan et Feynman-diagram beskrive i konsis detalj hvordan et [[nøytron]] [[Betahenfall|nedbrytes]] til et [[elektron]], [[proton]] og [[nøytrino]], en interaksjon mediert av den samme gauge-bosonet som er ansvarlig for den [[Svak kjernekraft|svake kjernekraften]].<ref name="Shifman"/>