Redigerer Korstog (avsnitt)

== Korstogene og jødene ==
På korsfarertiden var det en rekke massakrer på jødene, noen i Det hellige land, andre i Europa. Dette skjedde først i Tyskland og Ungarn, og senere også i Frankrike og England. I Det hellige land og Syria ble mange jøder massakrert sammen med muslimene når byer ble inntatt. Pavene forsøkte å motvirke dette blant annet med en rekke [[pavelig bulle|bulle]]r. Den første kom rundt [[1120]] fra pave [[Callistus II|Calixtus II]], og tok sikte på å beskytte jøder som hadde lidd under [[første korstog|det første korstog]], og som endte med at mer enn fem tusen jøder ble drept i Europa. Bullens navn, ''[[Sicut Judaeis]]'', ble først brukt av pave [[Gregor I den store|Gregor I]] (590-604) i et brev rettet til biskopen av [[Napoli]]. Også da hadde paven understreket jødenes rett til å «nyte sin lovgitte frihet».

Bullen ''Sicut Judaeis'' ble fulgt opp med tilsvarende formaninger av mange paver: [[Alexander III (pave)|Alexander III]], [[Celestin III|Cølestin III]] (1191–1198), [[Innocent III]] (1199),<ref>{{Kilde www
 |url = http://www.fordham.edu/halsall/source/inn3-jews.html
 |tittel = Innocent III: Letter on the Jews 1199
 |besøksdato = 2006-11-27
 |verk = Internet Medieval Source Book
 |utgiver = Fordham University
|dato = 1996
 |forfatter = Halsall, Paul
 }}</ref> [[Pave Honorius III|Honorius III]] (1216), [[Gregor IX]] (1235), [[Innocent IV]] (1246), [[Alexander IV (pave)|Alexander IV]] (1255), [[Urban IV]] (1262), [[Gregor X]] (1272 og 1274), [[Nikolas III]], [[Martin IV]] (1281), [[Pave Honorius IV|Honorius IV]] (1285–1287), [[Nikolas IV]] (1288–1292), [[Klemens VI]] (1348), [[Urban V]] (1365), [[Bonifatius IX]] (1389), [[Martin V]] (1422) og [[Nikolas V]] (1447).<ref>The Apostolic See and the Jews, Documents: 492-1404; Simonsohn, Shlomo, p.68,143,?,211,242,245-246,249,254,260,265,396,430,507; [http://www.jewishencyclopedia.com/view.jsp?artid=438&letter=P Jewish Encyclopedia on the Popes].</ref>

Bullen forbød under trussel om [[ekskommunikasjon]] de kristne blant annet å tvinge jøder til konversjon, eller å skade dem, eller frata dem deres eiendom, eller forstyrre deres feiring av egne festdager, eller å krenke deres gravsteder.

At denne kirkelige lovgivningen ikke stanset alle slike overgrep mot jøder viser at kirkens makt var begrenset.

Samtidig hadde også kirken selv innført bestemmelser som innskrenket jøders frihet. To av bestemmelsene fra [[Det fjerde laterankonsil]] i [[1215]] handlet om dette. Canon 68 fastla at jøder og [[sarasenere]] (det vil si muslimer) skulle kle seg slik at de kunne skjelnes fra kristne. I can. 69 het det at jøder  ikke måtte gå utendørs i de fire siste dagene frem til [[Påskedag]], og de måtte ikke gis offentlige embeder som gjorde dem til kristnes foresatte på noen måte.