Redigerer Kardiopulmonal belastningstest (avsnitt)

== Resultater av undersøkelsene ==

=== Blodtrykk ===
Både systolisk og diastolisk blodtrykk avleses underveis. Typisk ser man at systolisk blodtrykk stiger sammen med økt V̇O<sub>2</sub> under belastningstesten. Diastolisk holder seg vanligvis konstant eller har et lett fall. Unormal blodtrykksrespons på arbeidsbelastning kan være tegn på hjerte- og/eller aortasykdom.

=== Ventilasjonsparametere ===
Mange parametere kan registreres dersom det brukes en oksygenmaske og direkte måling av gassutveksling under CPETen. Sammen vil parameterne gi et grundig bilde over ventilasjonskapasiteten til testpersonen.

Følgende parametere rapporteres ofte fra ventilasjonsdata:

* Respirasjonsfrekvens (RF, BF) oppgitt som 1/min
* Ventilasjon per minutt (VE), oppgitt i ml/min
* Oksygen (V̇O<sub>2</sub>), oppgitt som ml/min
* Karbondioksid (VCO<sub>2</sub>), oppgitt som ml/min
* Respiratorisk utvekslingsratio (RER)
* Anaerob terskel (AT) 
* Aerob terskel

=== Ventilasjon ===
Under arbeid vil ventilasjonen øke for å fasilitere regulering av gasser og syre-base status på grunn av økt metabolsk krav. Minuttventilasjonen (VE) brukes sammen med tidalvolum og respirasjonsfrekvens for å undersøke ventilatorisk reservekapasitet.

Ventilatorisk kapasitet er ofte undersøkt ved maksimal voluntær ventilasjon (MVV) og respiratorisk reserve ved maksimal belastning regnes ut fra MVV og VE [14, 15].

<math>Respiratorisk\ reserve = MVV - VEmax</math>

Det er også mulig å regne dette indirekte ved formelen FEV1 * 40 <ref>{{Kilde artikkel|tittel=Predicted Values for Clinical Exercise Testing1–3|publikasjon=American Review of Respiratory Disease|doi=10.1164/arrd.1984.129.2p2.s49|url=http://dx.doi.org/10.1164/arrd.1984.129.2p2.s49|dato=1984-02|fornavn=James E.|etternavn=Hansen|etternavn2=Sue|fornavn2=Darryl Y.|etternavn3=Wasserman|fornavn3=Karlman|serie=2P2|bind=129|sider=S49–S55|issn=0003-0805|besøksdato=2018-07-31}}</ref>. Studier har vist at denne formelen overestimerer MVV i forhold til direkte målinger hos barn <ref>{{Kilde artikkel|tittel=Calculated versus Measured MVV—Surrogate Marker of Ventilatory Capacity in Pediatric CPET|publikasjon=Medicine & Science in Sports & Exercise|doi=10.1249/mss.0000000000001318|url=http://dx.doi.org/10.1249/mss.0000000000001318|dato=2017-10|fornavn=KELLY L.|etternavn=COLWELL|etternavn2=BHATIA|fornavn2=RAJEEV|serie=10|bind=49|sider=1987–1992|issn=0195-9131|besøksdato=2018-07-31}}</ref>.

=== Maksimalt oksygenopptak (V̇O<sub>2</sub>max) ===
Et mål som ofte brukes for å beskrive kardiopulmonal kapasitet, eller kondisjon, er maksimalt oksygenopptak (V̇O<sub>2</sub>max). V̇O<sub>2</sub>max kan både måles som L/min eller ml/min/kg og kan derfor være justert med hensyn til kroppsvekt. Maksimalt oksygenopptak beskriver den raskeste raten oksygen kan transporteres inn i kroppens vev. Den beregnes ut fra verdiene på ventilasjon som registreres underveis i testen. Ved observasjon av oksygenkurven underveis i testen kan man anta at V̇O<sub>2</sub>max er nådd når stigningen avflates, dette benevnes ofte "å oppnå platå".

=== Karbondioksid og respiratorisk utvekslingsratio (RER) ===
CO<sub>2</sub> som måles ved pust er mer avhengig av ventilasjonen enn V̇O<sub>2</sub>. Under kortvarig arbeid vil ratio mellom V̇CO<sub>2</sub> og V̇O<sub>2</sub> (RER) være omtrent tilsvarende 1,0, blant annet på grunn av glykogenmetabolisme. Ved vedvarende hardt arbeid vil ratioen overstige 1,0 på grunn av økt nivå av CO<sub>2</sub> ettersom kroppen kommer over i anaerobt arbeid. RER verdi på 1,15 <ref name=":0" /> brukes ofte som krav tilleggskrav til tilfredsstillende utmattelse under en CPET. Det er dog mange faktorer som spiller inn på RER verdien, og den er derfor noe usikker som et absolutt kriterium. Det er anbefalt å rapportere RER som en funksjon av V̇O<sub>2</sub> <ref name=":0" />.

=== Anaerob terskel ===
[[Anaerob terskel]], også kalt melkesyreterskel eller laktatterskel, er den grensen hvor man kan jobbe maksimalt anstrengende og fremdeles ha nok oksygentilførsel til energiomdanning, slik at man har et stabilt laktatnivå i kroppen. Over anaerob terskel brytes glukose/glykogen ned til laktat på grunn av mangel på oksygen <ref name=":1">{{Kilde oppslagsverk|tittel=The Anaerobic Threshold: Definition, Physiological Significance and Identification|oppslagsverk=The Anaerobic Threshold: Physiological and Clinical Significance|utgiver=S. Karger AG|url=http://dx.doi.org/10.1159/000413434|besøksdato=2018-07-31|etternavn=Wasserman|fornavn=Karlman|side=1–23|isbn=9783805543958}}</ref>. Anaerob terskel varierer med trening, og avhenger av maksimalt oksygenopptak, utnyttingsgrad og arbeidsøkonomi. Det er flere metoder for å finne anaerob terskel.

# Bestemmelse av anaerob terskel ved bruk av V-stigning. I en graf hvor kontinuerlig V̇CO<sub>2</sub> er plottet mot kontinuerlig V̇O2, bruker man skjæringspunktet mellom disse som terskelverdi. Dette kan enten gjøres automatisk i et dataprogram, eller man kan manuelt finne skjæringspunktet <ref name=":2">{{Kilde artikkel|tittel=Gas exchange theory and the lactic acidosis (anaerobic) threshold|publikasjon=Circulation|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/2403868|dato=1990-1|fornavn=K.|etternavn=Wasserman|etternavn2=Beaver|fornavn2=W. L.|etternavn3=Whipp|fornavn3=B. J.|serie=1 Suppl|bind=81|sider=II14–30|issn=0009-7322|pmid=2403868|besøksdato=2018-07-31}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Determination of the anaerobic threshold by gas exchange: biochemical considerations, methodology and physiological effects|publikasjon=Zeitschrift Fur Kardiologie|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/7941654|dato=1994|fornavn=K.|etternavn=Wasserman|etternavn2=Stringer|fornavn2=W. W.|etternavn3=Casaburi|fornavn3=R.|etternavn4=Koike|fornavn4=A.|etternavn5=Cooper|fornavn5=C. B.|bind=83 Suppl 3|sider=1–12|issn=0300-5860|pmid=7941654|besøksdato=2018-07-31}}</ref>
# Bestemmelse av anaerob terskel ved å måle laktat direkte og deretter log-log transformere laktat og V̇O2 <ref>{{Kilde artikkel|tittel=Improved detection of lactate threshold during exercise using a log-log transformation|publikasjon=Journal of Applied Physiology|doi=10.1152/jappl.1985.59.6.1936|url=http://dx.doi.org/10.1152/jappl.1985.59.6.1936|dato=1985-12|fornavn=W. L.|etternavn=Beaver|etternavn2=Wasserman|fornavn2=K.|etternavn3=Whipp|fornavn3=B. J.|serie=6|bind=59|sider=1936–1940|issn=8750-7587|besøksdato=2018-07-31}}</ref>
# Bestemmelse av anaerob terskel ved RER og oksygenopptak

=== EKG ===
[[Hjertefrekvens]] (ofte også i norsk litteratur forkortet HR) kan leses av kontinuerlig under testen og man kan se utviklingen. Det er mulighet for å finne maksimal HR (maxHR) under en CPET. Hos friske kan man forvente å finne en tilnærmet lineær stigning mellom V̇O<sub>2</sub> og HR. Indirekte kan maksimal HR regnes ut ved følgende formel <ref>{{Kilde artikkel|tittel=Age-predicted maximal heart rate revisited|publikasjon=Journal of the American College of Cardiology|doi=10.1016/s0735-1097(00)01054-8|url=http://dx.doi.org/10.1016/s0735-1097(00)01054-8|dato=2001-01|fornavn=Hirofumi|etternavn=Tanaka|etternavn2=Monahan|fornavn2=Kevin D|etternavn3=Seals|fornavn3=Douglas R|serie=1|bind=37|sider=153–156|issn=0735-1097|besøksdato=2018-07-31}}</ref>:

<math>Maksimal\ hjertefrekvens=208-0,7*alder</math>

[[Arytmi]]er og [[iskemi]] kan avdekkes ved analyse av hjerterytme og de elektriske signalene på EKG diagrammet.

=== Blodundersøkelser ===
Under metabolisme ved krevende arbeid vil det dannes økte mengder [[laktat]] på grunn av utilstrekkelig oksygentilførsel til vevene og ikke minst musklene. Analyse av laktat regelmessig under CPET kan brukes til å etablere anaerob terskel. Tilsvarende økte mengder laktat vil det bli lavere verdier av bikarbonat i blodet på grunn av bikarbonats bufferrolle. Bikarbonat kan også brukes for å beregne anaerob terskel, ved bruk av lignende matematiske metoder som for laktat <ref name=":1" /><ref name=":2" />.