Redigerer Jegere og samlere (avsnitt)

=== Sosiale og økonomiske strukturer ===
[[Fil:Algerien 5 0049.jpg|thumb|Jegere med bue som jakter på storvilt, fra en tegningen på en bergvegg i [[Sahara]].]]
Jeger- og samlersamfunn tenderte til ikke å ha en [[hierarki]]sk, men en [[egalitær]] sosial struktur. Dette kan ha blitt mer tydelig i mer mobile samfunn som generelt ikke er i stand til å lagre overskuddsmat. Således er ledere, byråkrater, eller håndverkere på heltid sjelden støttet eller fremmet av disse samfunnene.<ref>Gowdy, John (1998): ''Limited Wants, Unlimited Means: A reader on Hunter-Gatherer Economics and the Environment''. St Louis: Island Press. ISBN 155963555X. s. 342</ref><ref>Dahlberg, Frances. (1981): ''Woman the Gatherer''. New Haven: Yale university press. ISBN 0300025726.</ref><ref>Erdal, D. & Whiten, A. (1996): «Egalitarianism and Machiavellian Intelligence in Human Evolution» i Mellars, P. & Gibson, K. (red.): ''Modelling the Early Human Mind''. Cambridge Macdonald Monograph Series</ref> I tillegg til sosial og økonomisk likhet i jeger- og samlerkulturer er det ofte, skjønt ikke alltid, seksuell jevnbyrdighet.<ref>Kiefer, Thomas M. (Våren 2002): [http://www.suluarchipelago.com/E20Website2002/default.htm «Anthropology E-20»] {{Wayback|url=http://www.suluarchipelago.com/E20Website2002/default.htm |date=20080410021259 }} i: ''Lecture 8 Subsistence, Ecology and Food production''. Harvard University. Se også: John Gowdy (1998).</ref> Jegere og samlere er ofte gruppert sammen basert på slektskap og stammefellesskap.<ref name="kiefer">Kiefer, Thomas M. (Våren 2002)</ref>

Andre, som de innfødte fra [[Haidafolket]] i dagens [[Britisk Columbia]] i [[Canada]] lever fortsatt i et så ressursrikt miljø at de kan være fastboende i likhet med andre [[urfolk]] på nordvestkysten av Nord-Amerika. Disse gruppene har en mer hierarkisk sosial struktur. Krig i jeger- og samlersamfunn oppstår vanligvis av nag og hevn mer enn av behov for landområder eller annen økonomisk hensikt.<ref name="kiefer" />

En stor andel etnografiske og arkeologiske bevis har demonstrert at kjønnsmessig arbeidsfordeling, hvor mennene jaktet og kvinnene samlet ville vekster og grønnsaker, har vært en meget vanlig fordeling blant tilsvarende samfunn over hele kloden, men det er et antall dokumenterte unntak til dette generelle mønsteret. En studie gjort av [[Aeta-folket]] på [[Filippinene]] slår fast at «omtrent 85 % av filippinske Aeta-kvinnene jakter og de jakter på det samme byttet som menn. Aeta-kvinnene jakter i grupper og med hunder, og har en suksessrate på 31 prosent i motsetning til 17 prosent for mennene. Deres utbytte er faktisk enda bedre når de slår seg sammen med menn: en kjønnsmessig blandet jaktgruppe har 41 prosent suksessrate blant Aeta-folket».<ref>Dahlberg, Frances (1975).</ref> Blant et stammefolk i [[Namibia]] hjalp kvinnene mennene med jakten ved å spore byttet.<ref>Biesele, Megan & Barclay, Steve (Mars 2001): «Ju/’Hoan Women’s Tracking Knowledge And Its Contribution To Their Husbands’ Hunting Success» i: ''African Study Monographs Suppl.'' '''26''', s. 67–84</ref> Nyere arkeologisk forskning gjort ved [[antropologi|antropologen]] og arkeologen [[Steven Kuhn]] fra [[University of Arizona|Universitetet i Arizona]] har antydet at kjønnsmessig arbeidsfordeling ikke eksisterte før inn i [[paleolittisk tid]] og således utviklet relativt sent i menneskenes historie. kjønnsmessig arbeidsfordeling i form av spesialisering (herunder også eldre barn og gamle) kan ha oppstått for at det ga de moderne menneskene en fordel framfor [[neandertaler]]e og gjorde at menneskene samlet mat og fordelte arbeid langt mer effektivt.<ref>Lovgren, Stefan: [http://news.nationalgeographic.com/news/2006/12/061207-sex-humans.html «Sex-Based Roles Gave Modern Humans an Edge, Study Says»] i: ''National Geographic News''.</ref>

Ved konferansen «Man the Hunter» (''«Mennesket, en jeger»'') i [[1966]] foreslo antropologene [[Richard Borshay Lee]] og [[Irven DeVore]] at [[egalitarisme]] (teorien om at alle mennesker er like) var en av flere vesentlige karakteristikker av jeger- og samlersamfunn, ettersom mobilitet krevde et minstemål av materielle eiendeler for befolkningen, derfor var der ikke et overskudd av ressurser som kunne bli akkumulert av et enkeltmedlem. Andre karakteristikker som Lee og DeVore foreslo var flytende territoriale grenser i tillegg til demografisk sammensetning. Ved den samme konferansen presenterte [[Marshall Sahlins]] en avhandling kalt ''Notes on the Original Affluent Society'' (''«Notater om et opprinnelig velstående samfunn»'') hvor han utfordret den populære forestillingen om at livet til jegere og samlere var «isolert, fattig, vemmelig, brutalt og kortvarig», slik [[Thomas Hobbes]] hadde uttrykt det i [[1651]].

I henhold til Sahlins, indikerte etnografiske data at jegere og samlere arbeidet langt færre timer og nøt mer fritid enn typiske medlemmer av et industrisamfunn, og at deres ernæring var god og at de spiste godt. Deres «velstand» kom fra ideen om at de var fornøyd med svært lite i materiell forstand. Dette, sa han, betegnet en zen-økonomi.

[[Fil:Slashing-and-burning.jpg|thumb|Svedjebruk i Finland, 1892. Foto: I. K. Inha.]]
Denne tanken er støttet av [[kulturmaterialisme|kulturmaterialisten]] [[Marvin Harris]] i hans bok ''Kannibaler og konger''<ref>Harris, Marvin (1980): ''Kannibaler og konger''. Side 23, 25-26.</ref>: «Arkeologisk materiale fra den eldre steinalder – tiden fra ca. 30 000 f.Kr. til 10 000 f.Kr. – gjør det klinkende klart at jegere i denne perioden nøt relativ høy komfort og trygghet på det materielle plan.» Han trakk konklusjonen at jordbrukets utvikling førte til økt arbeidsbyrde pr. individ ved at jordbruk er et matproduksjonssystem som kan absorbere mye mer arbeid pr. jordenhet enn jakt og samling. Så lenge jegere og samlere holdt befolkningsveksten lav – og dermed utnyttelsen av ressursene nede – kunne de nyte godt av både fritid og fullverdig kost.

Det faktum at mange redskaper er utsmykket og bearbeidet ut over det strengt nødvendige i forhold til formålet, støtter også opp om tanken på lange perioder med muligheter for annet enn matauk.

En måte som skilte mellom forskjellige jeger- og samlergrupper, er deres avkastningssystemer. James Woodburn benytter kategoriene «presserende avkastning» for egalitære grupper og «forsinket avkastning» for ikke-egalitære grupper.<ref>Woodburns originale betegnelser er henholdsvis «immediate return» og «delayed return»</ref> «Presserende retur»-sankere konsumerer maten i løpet av en dag eller to etter at de skaffet seg den. «Forsinket avkastning»-sankere lagrer overskuddsmaten.<ref>Kelly, Robert L. (1995): ''The Foraging Spectrum: Diversity in Hunter-Gatherer Lifeways''. Side 31. Washington: Smithsonian Institution. ISBN 1-56098-465-1.</ref> En del [[marxisme|marxistiske]] forskere har teoretisert at jegere og samlere ville ha benyttet en form for primitiv [[kommunisme]], og [[anarko-primitivisme|anarko-primitivister]] har utdypet mekanismene videre ved å hevde at det må ha vært en økonomi basert på gaver, [[gaveøkonomi]] (noe som ville gjelde alle tilsvarende samfunn). Gjensidig utveksling og deling av ressurser (kjøtt fra jakt og spiselige vekster fra sanking) er således viktig i de økonomiske systemene til jeger- og samlersamfunnene<ref name="kiefer" />.