Redigerer Island (avsnitt)

=== Utvikling ===

====1990-årene====
Økonomien på Island var ustabil, men preget av høy økonomisk vekst, lav inflasjon og lav arbeidsledighet gjennom 1990-årene. Konsumprisindeksen økte fra 145,5 i 1990 til 189,6 i 1999<ref>{{Kilde www| utgiver=Statistics Island| forfatter=| utgivelsesdato=| tittel= Changes in the consumer price index from 1988 | url= http://www.statice.is/?PageID=1248&src=/temp_en/Dialog/varval.asp?ma=VIS01000%26ti=Changes+in+the+consumer+price+index+from+1988%26path=../Database/visitolur/neysluverd/%26lang=1%26units=Indices%20and%20annualized%20rates | besøksdato= 16.05.2008| kommentar=}}</ref>, noe som gir en årlig prisvekst på 2,7&nbsp;%. Den økonomiske veksten, målt i endring i BNP, varierte mye gjennom 1990-årene, med en nedgang på over 3&nbsp;% i 1992, men også flere år med vekst på 5-6&nbsp;%. I perioden 1996–2000 hadde Island en vekst på over 4&nbsp;% hvert år.<ref>{{Kilde www| utgiver=Statistics Island| forfatter=| utgivelsesdato=| tittel= Gross Domestic Product 2003–provisional data | url= http://www.statice.is/lisalib/getfile.aspx?ItemID=923 | besøksdato= 16.05.2008| kommentar=(PDF)}}</ref>

Valutaen ble devaluert flere ganger gjennom 1990-årene. [[Islands sentralbank]] devaluerte den islandske kronen med 6&nbsp;% i 1992, og senere 4 ganger på mindre enn 12 måneder i [[1998]]&ndash;[[1999]].<ref>{{Kilde www| utgiver=NY Times| forfatter=| utgivelsesdato=04.01.1989| tittel= Iceland Devaluation | url= http://query.nytimes.com/gst/fullpage.html?res=950DE5DB103DF937A35752C0A96F948260 | besøksdato= 16.05.2008| kommentar=}}</ref>

====2000-årene====
I 2000-årene hadde den økonomiske veksten fortsatt. Den industrielle utbyggingen hadde fortsatt, og særlig byggingen av det store energi- og aluminiumverket øst på Island fra 2003 bidro til dette. Den samlede investeringen i dette anlegget tilsvarte over 30&nbsp;% av Islands BNP i 2003.

Imidlertid fikk Island store problemer i 2007–2008, blant annet på grunn av en overoppheting i økonomien og [[subprime-lånekrisen]]. Finanssektoren hadde blitt en stor og dominerende næring på Island; den utgjorde 90&nbsp;% av den islandske børsen i starten av 2008,<ref>{{Kilde www| utgiver=NA24| forfatter=Even Landre| utgivelsesdato=30.01.2008| tittel=Frykter kollaps på Island| url=http://arkiv.na24.no/NewsItem.asp?ItemID=43924&Title=Frykter+kollaps+p%E5+Island| besøksdato=17.05.2008| kommentar=}}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> og de islandske bankene var 9 ganger større enn Islands samlede BNP.<ref>{{Kilde www| utgiver=Polyteknisk Forening| forfatter=| utgivelsesdato=09.04.2008| tittel=Nordisk finansnæring i en globalisert økonomi| url=http://www.polyteknisk.no/referater/nordisk_finansnaering_i_en_globalisert_oekonomi| besøksdato=17.05.2008| kommentar=}}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Dette gjorde at finansnæringen påvirket økonomien i stor grad.

I et foredrag for [[Kredittilsynet]] i april 2008 pekte sentralbanksjef [[Ingimundur Fridriksson]] på tre faktorer som årsak til overopphetingen av den islandske økonomien<ref>{{Kilde www| utgiver=Sedlabanki.is| forfatter=| utgivelsesdato=28.04.2008| tittel= The Icelandic Economy and Financial System in April 2008 | url= http://www.sedlabanki.is/lisalib/getfile.aspx?itemid=5966 | besøksdato= 17.05.2008| kommentar=}}</ref>:
* Byggingen av energi- og aluminiumverket fra 2003
* Liberaliseringen av finansnæringen, der private banker nå kunne låne ut penger til private mot kausjon, som gjorde at låneopptaket, og dermed det private forbruket økte.
* Reduksjonen av direkte og indirekte skatter, som sammen med en økning i folks inntekter, ga en rask økning av disponibel inntekt

Disse faktorene gjorde at handelsunderskuddet og inflasjonen ble høy. Sentralbanken holdt styringsrenten høy for å forsøke å avkjøle økonomien og holde inflasjonen nede. Inflasjonen var 6,9&nbsp;% i 2006, 5,9&nbsp;% i 2007 og lå over 6&nbsp;% det meste av 2008. I desember 2008 lå årlig inflasjon på 18,1&nbsp;%.<ref>[http://www.sedlabanki.is/?PageID=179 Den islandske sentralbanken - ''Inflation target'']</ref> Dette oversteg inflasjonsmålet som ble satt i 2001, på 2,5&nbsp;%. Sentralbankens utlånsrente hadde da steget gradvis fra 2004, og hadde fra april til januar 2009 derfor ligget på rundt 15&nbsp;%.<ref>[http://www.sedlabanki.is/?PageID=224 Den islandske sentralbanken - ''Interest rates'']</ref> Dette var det høyeste nivået siden våren og sommeren 1989.

I begynnelsen av oktober 2008 tok det islandske kredittilsynet over to islandske banker; [[Glitnir]] og  [[Landsbanki]], og påla [[Kaupthing Bank|Kaupthing]] – som var den største banken på Island – å ta opp statlige lån. Formålet med de islandske myndighetenes inngripen overfor bankene var å forebygge at bankene gikk konkurs.<ref>{{Kilde www|url=https://www.estatenyheter.no/aktuelt/tar-over-landsbanki/146723|tittel=Tar over Landsbanki|besøksdato=2023-06-06|dato=2008-10-07|fornavn=Jan|etternavn=Revfem|språk=nb-no|verk=www.estatenyheter.no|sitat=Det islandske kredittilsynet tar over Landsbanki for å sikre bankens fortsatte eksistens. (---) Landsbanki er Islands nest største bank. I forrige uke tok regjeringen over Glitnir, som er øystatens tredje største bank, mens den største banken, Kaupthing, er påtvunget statlige lån.}}</ref>

Problemene gikk også ut over verdien av den islandske kronen; målt mot den norske kronen kostet 100 islandske kroner rundt 6,50 norske kroner første halvdel av mai 2008, mot 8,50 i samme periode i 2006. I oktober 2008 falt verdien ytterligere, fra 5,27 norske kroner 1. oktober til 2,76 norske kroner 13. oktober<ref>[http://www.norges-bank.no/templates/article____200.aspx Norges Bank – valutakurser] {{Wayback|url=http://www.norges-bank.no/templates/article____200.aspx |date=20081013155226 }} Hentet 14.10.2008</ref>, hvorpå handelen med islandske kroner ble stanset hos norske banker.<ref>[http://www.dn.no/forsiden/borsMarked/article1511580.ece DN.no – ''Bannlyser islandske kroner''] Besøkt 14.10.2008</ref> Den 10. desember 2008 ble den islandske kronen også suspendert fra [[Norges Bank]]s noteringer. Denne suspensjonen skulle opphøre så snart [[Den europeiske sentralbanken]] gjenopptok handelen med islandske kroner.<ref>[http://www.norges-bank.no/templates/article____26823.aspx Norges Bank – ''Islandske kroner''] {{Wayback|url=http://www.norges-bank.no/templates/article____26823.aspx |date=20090125025548 }}</ref> Siste registrerte kurs (2008) var 3,16 mot norske kroner. 

{| class="wikitable"
! Økonomiske nøkkeltall
! Verdi
! % av BNP
! År, kilde
|-
| BNP (Verdensbanken)
| 19,5 mrd US$<ref>[http://siteresources.worldbank.org/DATASTATISTICS/Resources/GDP.pdf Verdensbanken - ''Gross domestic product 2007'']</ref>
|
| 2007, ''Verdensbanken''
|-
| BNP (vekst 2006)
| 4,4 %
|
| 2008, ''Statistics Iceland''<ref>[http://wayback.vefsafn.is/wayback/20081117102954/www.sedlabanki.is/?PageID=905 Den islandske sentralbanken - ''Economy of Iceland 2008'']</ref>
|-
| BNP (vekst 2007)
| 3,8 %
|
| 2008, ''Statistics Iceland''
|-
| Konsumpriser 2007
| 5,9 %
|
| 2007, ''Seðlabanki Íslands''
|-
| Konsumpriser 2008
| 18,1 %
|
| Des. 2008, ''Seðlabanki Íslands''
|-
| Konsumpriser 2009
| 12,2 %
|
| Juni 2009, ''Seðlabanki Íslands''
|-
| Handelsbalanse
| -2,03 mrd US$
|
| 2005, ''UNDP Database''
|-
| Betalingsbalanse
| -2,63 mrd US$
|
| 2005, ''UNDP Database''
|-
| Utviklingshjelp
| -0,00 mrd US$
|
| 2005, ''UNDP Database''
|-
| BNP per innb
| 64.981 US$
|
| 2007, ''Statistics Iceland''
|}

Den høyeste konstruksjonen i Vest-Europa ligger på Island. Det er den 412 meter høye [[langbølge]]radiomasten på Gufuskálar nær [[Hellissandur]].